Annonse

Fra køfiske til rotasjon i Orkla

Ungdommen fisker gratis, men er vriene å få på kroken. Gamlekara murrer over stramme kvoter. Andre blar opp 25 000 kroner for en ukes fiske på 1. klasse – og setter laksen ut igjen. «Folkefiskets elv» har gjennomgått en liten revolusjon de seinere årene …

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

­– Grunneierne her er greie. De vil ha flere ungdommer i elva, så vi får fiske gratis, forteller Kristian Ljøkelsøy.

Året er 2016. Han og kompisen Espen Hansen bor i nabolaget og er i sving på det populære og velkjente Eriksen-valdet på Fannrem, fem kilometer fra munningen i Orkanger.

Fluefiske er mer sport enn slukfiske, mener 13-åringene Espen Hansen (t.v.) og Kristian Ljøkelsøy.

– Elva er litt kald ennå, så det er ikke så mye fisk som viser seg, fastslår Espen og speyer elegant ut 20 meter flueline. Gutta har gått på kastekurs hos Orkla JFF, utstyret er fra øverste hylle.

Jakt & Fiskes to utsendte får grei beskjed om at det er mer sport når laksen stiger og tar flua, enn når den hogger på en sluk, subbende over bunnen. Kjekk ungdom, mumler tørrflueentusiast og fotograf Veberg, og rigger seg til for en liten fotosession.

Storlaksdrømmen
At laksehogget er for unntak å regne, selv når du befinner deg i en av landets beste lakseelver i prime time, affiserer ikke gutta det minste. Heller ikke at de fleste kompisene i Orkdal foretrekker fotball framfor fiske.

– Jeg fikk to smålakser i fjor. Kristian fikk tre, og en oppdrettslaks på seks kilo, forteller Espen.

Begge har ett mål for sesongen: Storlaks på flue. Basta! Det er kun et spørsmål om tid, fastslår duoen selvsikkert.

Rammer miljøet
På 1980-tallet fikk Orkla merkelappen «Folkefiskets elv». Alle var der, vi også, i årevis, tiltrukket av et billig storlaksfiske, enten man fisket på en privat strekning, eller på et JFF-vald. Begge deler var tilgjengelig i rikt monn. Adgangen er fortsatt god, men også Orkla er innhentet av stramme restriksjoner på fangst.

Populære sone 6 som forvaltes av Orkla JFF, byr fortsatt på et rimelig fiske. Kjell Spjøtvold (t.v.) og Ivar Hilde er to av veteranene i elva. De liker dårlig de seinere års utvikling.

– Mange lokale fiskere har lagt vekk stanga på grunn av de rigide fiskereglene som er innført i de seinere årene. Det er jo beklagelig med tanke på miljøet langs elva, sier Kjell Spjøtvold (73).

Fire pr. sesong
Vi treffer ham sammen med Ivar Hidle (78), bygdas pensjonerte sykehuslege, på populære sone 6, noen kilometer høyere opp i elva. Valdet (vestsiden av elva) har vært forvaltet av Orkla JFF gjennom tiår. Veteranduoen har tatt på seg vaktmesterrollen på sonen, som byr på en nydelig fluestrøm.

Her fisker du for 300 kroner døgnet, ektefelle og ungdom slipper unna med halvparten. Sekseren leverer vanligvis 100 lakser, pluss, i løpet av sesongen.

Pussig nok er ikke en sjel i vaderne denne junidagen, til tross for at vannføringen synes ideell og laksebørsen viser at det etter tre juniuker er tatt 412 lakser i elva, med en snittvekt på 7,3 kilo. Det er langt bedre enn i 2014.

– Kanskje mange sparer på kvota til juli, foreslår fotografen.

Fiskereglene til Orkla Fellesforvaltning er nemlig krystallklare: Kakker du en laks må du gi deg for dagen. Avliver du to lakser, er du henvist til å være tilskuer resten av uka. Og når du har det fjerde eksemplaret klar til røking, er det bare og sule inn. Takk for i år.

Tidligere sto laksefiskerne tett på det populære Vormstad-valdet. Slik så det ut på i midten av juni i 2005.

Grense for begrensninger
Praktiseres gjenutsetting, kan du derimot taue på så mange laks du bare makter gjennom sommeren. Hidle og Spjøtvold er ikke happy.

– Er du kun ute etter et adrenalinkick, bør det vel være mulig å finne noe annet enn levende liv å more seg med? Laksen blir neppe sprekere etter å ha vært på krok, sier Hidle, men tilføyer at farget augustlaks setter også han ut igjen.

– Vi har nok nådd en smertegrense når det gjelder begrensninger på fisket. At eksempelvis all laks over 100 cm (ca. 10 kilo) skal gjenutsettes, såframt den ikke er skadet, medfører nok at vi mister en del fiskere, medgir Bjørn Bohlin i fiskeutvalget i Orkla JFF.

I dag er det fluefiske og et begrenset antall stenger som er melodien på Vormstad.

Kun fluefiske
– Jeg presser ikke mine gjester til å sette ut igjen laksen. Likevel har vi 80 prosent gjenutsetting på våre vald.

Vi møter Hans Spinnler (53) i «Tivoli», nederst på det tidligere populære Vormstadvaldet. Sveitseren sitter og betrakter en av gjestene som inngår i et såkalt rotasjonsfiske. Det foregår på sju vald i nedre og midtre deler av elva, gjerne med to stenger i sving pr. vald, og skifte av fiskeplass hver 12. time. I attraktive Lihølen, Finnhølen, Ljøkel og Tivoli er det bytte hver sjette time.

Sveitseren Hans Spinnler har 25 års fartstid i Orkla og tilbyr eksklusivt rotasjonsfiske på sju vald i nedre halvdel av elva.

Tidligere sto laksefiskerne skulder ved skulder her, og teppebombet Orklas mest kjente laksevald med sluk og mark. Det ble det tidvis forrykende fangster av, da store lakseflak kom sigende opp gjennom Orkdal. Den epoken er forbi. Nå er det kun fluefiske og et fåtall stenger i sving på to kilometer elv.

25 000 for ei uke
– Noen høler er gode på mye vann, andre på liten elv. I rotasjonsfisket vil fiskegjesten føle at han har en rimelig sjanse til å få fisk i løpet av uka, uavhengig av vannføring. Vedkommende går heller ikke så fort lei, mener Spinnler.

Mannen har fisket i Orkla i 25 år. Gården Aunemo på Fannrem er base camp for de rundt 40 fiskegjestene som hver sommer kjøper ei rotasjonspakke av ham. 275 lakser er beste resultat på de sju valdene i løpet av en sesong.

Moroa koster deg nærmere 25 000 kroner pr. uke, og inkluderer overnatting og frokost, samt lokale kjentmenn som kan det enkelte vald ut og inn. Å fiske uforstyrret, er åpenbart en god del laksefiskere villig til å betale godt for.

Utviklingen i retning et stadig mer eksklusivt fiske har ikke minst Meldal JFL kjent på kroppen. For 10–15 år siden hadde de hånd om en rekke soner i Meldal, fordelt på flere kilometer elv, blant annet i området fra Svorkmo og opp til Bjørsetdammen.

– I dag har vi kun Kløvsteinhølen igjen som tilbud til medlemmene, sier Lars Haugen i fiskeutvalget i foreningen.

Mer enn halvparten av laksen i Orkla blir gjenutsatt. Det gjør elva til en av foregangselvene på fang og slipp i Norge.

Lar stanga stå

Under vår farting langs de nedre deler av Orkla, slo det oss hvor få fiskere som var i sving på de mange valdene, sammenlignet med den massemønstringen av laksefiskere som var elvas varemerke for 10–15 år siden.

Erfaringene til veteranene Ivar Hidle og Kjell Spjøtvold (se hovedsaken), om at mange fiskere har kaster inn håndkleet i Orkla, støttes da også av en relativt fersk spørreundersøkelse blant 7400 laksefiskere over det ganske land. Det fiskes færre døgn i løpet av sommeren. Spesielt i de store lakseelvene rundt Trondheimsfjorden har det blitt færre fiskere de siste sju-åtte årene. Dette rammer fisketurismen, beregnet til en milliard kroner årlig tidlig på 2000-tallet.

Nedgangen kan forklares med et langt strengere forvaltningsregime enn tidligere, ifølge Stian Stensland, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som står bak undersøkelsen.

De ivrigste drar imidlertid dit laksefiske fortsatt er godt. Tilstrømningen til Finnmark de seinere årene er alt annet enn tilfeldig. Også vestlandselvene har opplevd økt pågang siden 2007.

Tiltak mot at flere rømmer lakseelvene og økt «forgubbing», er at produktet holder tilfredsstillende kvalitet til akseptable priser, ifølge Stensland.

Endringer i fiskereglene i Orkla siden 2016

Styret i Orkla Fellesforvalting har vedtatt følgende regelverk for 2019: Sesong: 1. juni – 31. august

Fredninger(ikke åpnet for uttak): All ørret

Kvoter: Døgnkvote 1 laks

Sesongkvote 4 laks, hvorav maks 1 kan være over 80 cm og maks en laks kan være en hunnlaks.

Powered by Labrador CMS