Fast fisk på Foss-Melhus i Overhalla!

Lakse-Norges sikreste kort?

Vi tror påstanden holder. Dersom du hyrer en båt i Namsen. Med en lokal roer bak årene.
Torsdag, 11. april 2019 - 8:07

– Jeg vil ha 20 drag på fluestanga, 14 på slukstanga til venstre og 16 på stanga til høyre. Og fluestanga i midten, beordrer Kjell Pettersson. Jeg teller og trekker ut snøre det beste jeg er kar om. 100 meter nedstrøms gjør nok en laks et luftig sprang på brekket, etter å ha tatt seg opp det kilometerlange Melhus-stryket.

Det er fisk på elva! Store mengder laks, som etter tidenes tørkesommer åpenbart har bestemt seg for å legge i vei mot gyteplassene i Grong.


Laksen temmes fra land.

Et kvarter seinere smeller det til, fluestanga står som et hjul, fluelina dirrer under presset.

– Det var jo fort gjort, humrer Kjell og suler inn wobblerne på slukstengene i full fart.

Til land med oss, for å kjøre fisken fra bredden. Den har tatt en stor Sunray Shadow. Ti minutter seinere spreller en åttekilos laks i håven, og får et kakk i skallen med presten.

Namsens beste roer?
Vi er på Foss-Melhus i Overhalla, et av de beste valdene i Namsen. Det er siste halvdel av august, med yr i lufta og glimt av sol. Elva går for øyeblikket på 300 kubikk/sek.

Er Kjell Pettersson (53) Namsens beste roer? Den slags er naturligvis umulig å måle, men gjester som har fisket med ham i to tiår, mener det. Og fisker ikke med noen andre. Er ikke Kjell ledig bak årene, kommer de ikke til Namdalen. Selv smiler han bare av påstanden, og påpeker at det viktigste er å «være på stasjonen», når lakseflakene i Namsen går.


Åtte kilo trygt i håven. Kjell Pettersson ror på og lander rundt 100 lakser for sine fiskegjester hver sommer.

Foss-Melhus, oppstrøms det lange stryket, holder imidlertid alltid laks, men kan enkelte dager framstå like dødt som hvilket som helst annet vald i elva. Og visst kan også han bli lei og motløs.

– Men det må du prøve å kamuflere for fiskegjesten! Som roer og vertskap er du programforpliktet til å ha trua, smiler den humørfylte svensken og gransker wobblerskrinet.    

30 år bak årene
Selv kom gøteborgeren hit på fiskeferie første gang i 1978. Roing begynte han med i 1988. To år seinere møtte han sin Unni, og ble værende for godt. 30 sesonger og noen millioner åretak seinere, har du et godt bilde av hvor laksen går på ulik vannføring, hvor de største steinene på bunnen befinner seg, og hvor fisken stopper på «dine» vald i Overhalla.

Kjell Pettersson har gjort laksefiske til helårsaktivitet. Han støper og maler trofélakser, produserer et betydelig antall wobblere i løpet av vinteren, og har nå også gitt seg i kast med båtbygging. Den som ikke eier et attraktivt laksevald, men likevel ønsker å ha laksefiske som levevei, må ha flere bein å stå på enn roing i sesongen.    

– Hva er den sikreste tiden, dersom man drømmer om en Namsen-laks på kroken?   

– Andre halvdel av juni, kommer det kontant.


Det tas mye stor laks på wobbler i Namsen, spesielt i første halvdel av sesongen. Selv har Kjell hatt suksess med sin egenproduserte Peson-wobbler, utviklet i jakta på optimal gange i vannet.

100 laks pr. sesong
Vi setter ut igjen.

Kjell forteller at han de seinere årene har eksperimentert mye med avstanden fra stangtupp til flua og wobblerne. De to wobblerne sjangler i vei kun ti meter nedstrøms båten, halvparten av den lengden han benyttet tidligere.


Kjell Pettersson har lagt ned mye arbeid i Peson-båten. Den er bygget som en trebåt, men er i massiv polyetylen som er sveiset sammen. Båten er 100 prosent vedlikeholdsfri, tåler masse juling, og er topp å ro, skal vi tro opphavsmannen.

Har det noen betydning? Helt tilfeldig er det åpenbart ikke. I gjennomsnitt har han satt fast rundt 100 lakser pr. sesong for sine fiskegjester de siste årene. Fangstprotokollen viser at han har rodd på ni over 19 kilo, den største på 20,2 kilo.

– Her er det ei renne. Vi skal fiske kanten av den, ca. 100 meter nedover.

Jeg ser ingen renne, kun et monotont flytende hav, i ferd med å bli stadig mer farget, etter som elva er raskt stigende etter nattas regn.


Støping av laks er en del av vinterarbeidet.

Luksusproblem
– 20 drag på fluestanga, 14 på slukstanga til venstre og 16 på den til høyre, beordrer han på ny.

Vi slår det tredje slaget over elva, snart er vi igjen tett mot landet på motsatt bredd. Han vender, legger kraft i åretakene, båten og redskapen skyter fart ut strømmen …

Slukstanga rives nesten ut av stativet, sekundet seinere hyler ei fluesnelle av vellyst. Dobbelthogg!

Vi har et luksusproblem. Døgnkvota er to laks pr. fisker. En av dem må ut igjen.    

Etter å ha fisket Namsen jevnlig i to tiår, holder også vi en knapp på at dette er landets sikreste lakse-kort. Tre agn i vannet og en dedikert svenske bak årene!


Harlingfisket kan fortone seg som en lystseilas for fiskegjesten, men det er hardt arbeid for roeren. Om du ikke har et dypt engasjement for elva, holder du ikke særlig lenge i dette gamet.

Harling – dorgefiske nedstrøms

Namsens kilometerlange, brede og stilleflytende vald, har gjort harlingfisket til elvas varemerke. Som metode er det å betegne som et dorgefiske i rennende vann, ved at man ror fra bredd til bredd (slår slag) og gradvis slipper seg noen meter nedover for hver tørn over elva. Det fiskes vanligvis med tre stenger som hviler i stangholdere. Redskapen, med flua i midten, «henger» konstant på strømmen, 10–20 meter nedstrøms båten. Nettopp det gjør harlingfisket svært effektivt.

Å ro metodisk over et vald på et par kilometer kan ta både to og tre timer. Som «stangvokter» er oppgaven din å påse at redskapen går riktig.

Tidligere ble det rodd mye med store skjesluker. I dag dominerer wobblere i alle farger og fasonger, spesielt i jakta på storlaksen i juni, men mange «kjører» også med store tubefluer fra sesongstart.

Leie av roer   
Namsen på stor elv framstår svært monoton, uten tydelige definerte fiskeplasser, spesielt på de tre nederste milene. Å hyre en roer som kjenner laksens standplasser på ulik vannføring, kan derfor være verd pengene.

Når elva minker ut på sommeren, blottlegges store sandbanker, og strømløpet blir markert. Å studere et vald på liten vannføring er svært nyttig, med hensyn til et seinere fiske på stor elv. Det er denne type detaljkunnskap de 50-talls personene som ror på heltid i sesongen besitter. Det er ofte roerens fortjeneste at mange kan forlate Namdalen med en laks i frysebagen.

Ro selv

Effektivt laksefiske i Namsen forutsetter båt, men det er ikke et must å hyre inn en lokal roer. Det koster rundt 2500 kroner for åtte timer (to økter à fire timer). På de fleste vald følger et visst antall båter med i «fiskepakka». Ved selv å legge deg på årene, noe mange gjør, sparer du fort penger på noen dagers opphold i elva. Lei av båt koster fra 1500 til 3000 kroner pr. døgn, avhengig av vald og tid på sesongen. Et par timers befaring med en som er lokalkjent på fiskestrekningen, er uansett en smart investering, særlig om du er førstereis i elva.


Fjorårssesongen var begredelig i mange av landets lakseelver, men den trønderske kjempen leverte også i 2018, med mer enn 1000 storlakser (over 7 kilo) på land.

Namsen – fakta

Sesong: 1. juni -31. august.

Lakseførende lengde: 60 km i hovedelva, gjennom Grong og Overhalla kommuner i Namdalen, fra munningen ved Namsos til Fiskumfoss ved Harran.

Karakter: Vannrik, bred og stilleflytende, spesielt på de siste milene gjennom Overhalla.

De slake strykpartiene gjør at laksen tar seg fort oppover elva.

Laksestammen: Livskraftig, med mye fisk i alle vektklasser. Storlaksen på plass i hele elva fra sesongstart.

Fisket: Namsens karakter, stilleflytende og gjennomsnittlig 200 meter bred, gjør at fiske fra båt dominerer og er en forutsetning for effektivt fiske på vald, som i mange tilfelle er flere kilometer lange.

Fangst: Seinest under fjorårets tørkesommer, med et begredelig fiske i de fleste av landets elver, leverte den trønderske kjempen 25 000 kg, hvor av mer enn 1000 storlakser (over 7 kilo). I toppåret 2001 ble det tatt drøyt 38 000 kilo, og Namsen er vanligvis inne blant de to-tre beste lakseelvene i Norge.   

Vannføring: Ved sein vår og snøsmelting i fjellene, kan elva i juni gå opp i 1000 kubikk/sek, enkelte ganger mer. Også i nedbørsperioder ut på sommeren kan elva vokse en meter eller to i løpet av et døgn, dersom vannmagasinene er fulle. Normal sommervannføring i juli og august ligger mellom 70 og 300 kubikk/sek. Elva har minstevannføring på 50 kubikk/sek ved Fiskumfoss, noe som sørger for at den aldri blir tørr.

Fisketrykket: Lavt, gjerne begrenset til to-tre båter (inntil tre stenger pr. båt) på to-tre kilometer elv. Det gir armslag.

Fiske fra land: Elva byr stedvis på flotte partier for fluefiske fra land, spesielt gjennom Grong. Her er elva smalere og med en hurtigere strøm enn i Overhalla.

Klassiske vald: Krukåren, Grande, Vibstad, Melhus, Jørem, Moum, Seem, Mediå, Fossland, Gartland og Tørrisdal, hører til klassikerne.

Rekordlaksen: 31,5 kilo, tatt av Svein Kjølstad og sønnen Nils på Jørem i Grong, 13. juni 1924. Største laks i nyere tid er en rugg på 24,7 kilo, tatt av Ragnar Tenvik på Øvre Vibstad i Overhalla, 7. juni 2009.

Forvaltning: Kongen i Trøndelag har mange venner. Mye av fisket i juni og juli er forhåndssolgt til faste fiskegjester, på samme vald og uke. Likevel er det alltid ledige båter/fiskedøgn å finne. I august er det mindre press på elva og enklere å slippe til.

Informasjon: www.namsenvassdraget.no


Sjekk også Inatur og for tilbud i Namsen.


 

Emneord: 

På forsiden nå