Ørretperle i Hallingdal

Holselva i Hallingdal huser sprek og storvokst ørret. Søker du fluestrekninger med sandbunn og rullesteiner, stryk eller dypere markhøler, finnes din drømmehøl – rett ved riksvei 7.
Tirsdag, 26. mars 2019 - 15:47

Den gamle skogstien begynner å vise gamle takter: Holselva har flere fiskegjester enn på lenge og med hensyn til dyrka mark, ser vi spor etter den ene vadeskoen etter den andre.

Den regulerte terskelelva fungerer som gyteelv til ørret som beiter i den næringsrike Strandafjorden. Både bevisst og ufrivillig markedsføring har forvandlet elva fra en lokal lekegrind, til en attraktiv destinasjon for sportsfiskere fra hele Europa. Resultatet er blitt et moderne fangstregime, med et begrenset antall fiskekort.


Fiskeguide Trond Andersson forbereder fiskeøkta i Teigehølen, en av kjentmannens favoritthøler i Holselva.

– Grunneiere langs Holselva er svært positive til forvaltninga av elva. De ønsker ikke å tjene penger, men at folk skal ha et godt sportsfiske, sier Trond Andersson.

Lett utstyr
Fiskeguiden har rigget stanga med 0,16 mm snøre og en 10’er krok med mark. Idet vi ankommer Teigehølen, som ifølge Trond er elvas vakreste høl, er taktikken å la marken svømme med strømmen og sveive sakte inn.

Den erfarne fiskeren beveger seg rolig, før han kommer til ei dyprenne, oppstrøms et blankt og rolig parti.

– Der var det fisk bortpå!


Under aktivt markfiske benytter Trond små fluekroker og to blykuler på 1,6 gram.

Det lette utstyret gjør at Trond kjenner fisken bedre. Dessuten har han fortynget snøret med to blykuler som til sammen veier 3,2 gram.

Mark på menyen
I Holselva er kun fluefiske og aktivt markfiske tillatt. I høstlufta vimser en og annen kanelfarga vårflue, noen få døgnfluespinnere og stankelbein, samt en del små fjærmygg. Trond Andersson har mark på menyen.

– Jeg skiller ikke på aktivt markfiske og nymfefiske. Du må ha den samme rolige tilnærmingen, forklarer han.  

En halvdød mark fisker ikke særlig godt, derfor bytter Trond ofte. Han stirrer på stangtuppen. Fisk! En gulspurvgul ørret på drøyt halvkiloet lugger forsiktig i marken, før den tar aggressivt og raser ut i strømmen. Vi får et lite glimt av elvas potensial, men begir oss snart videre til en ny drømmehøl.


Noen kanelfarga vårfluer vimser rundt ved elvebredden, men i dag er det mark som gjelder.

Bare ett kast til …
Temperaturmåleren viser 17 grader i lufta og 11 grader i vannet. Et greit utgangspunkt i Sandermohølen, stedet hvor Trond har fått flest ørret over tre kilo. Hølen markerer for øvrig slutten på Holselva. Og nå begynner Trond å bli utålmodig. Både med tanke på middagen som venter hjemme, og at Jakt & Fiskes reportere fortsatt mangler et bildebevis på en skikkelig Holselv-ørret.

Regnværet eskalerer. Trond har latt regnjakka bli liggende i bilen og hinter om å runde av.


Hurtige tilslag og mothakløse kroker gjør at ørreten skånsomt kan settes tilbake i elva.


Det er sterke krefter i sving når du har en sprek Holselvørret i enden av snøret.


Den gulspurvgule ørreten gir et glimt av elvas potensial.

– Kan du ikke bare ta ett kast til?

Fotografens klisjestrofe gjør at Trond står stiv som en stork, før han tar et par skritt nedstrøms for hvert kast. På overtid begynner det å nappe i marken. Hendelsen gjentar seg flere ganger. Trond løfter opp marken og ser på bitemerkene, som levner liten tvil:


Sandermohølens mange store rullesteiner, gjør det utfordrende å lande stor fisk.

Ørreten vil ha mark.

– Bare ett kast til?

Trond beveger seg nå mot en «giftig» fiskeplass. For femte gang kjenner han ørreten nappe, men denne gangen sitter tilslaget.

Bang!


Ørretpurka på 2,2 kg bekrefter hvorfor Trond Andersson fisker i Holselva.

En spinnvill Holselvørret på 2,2 kg og 60 cm krokes pent i munnviken, og raser av gårde med strømmen. Etter en intens, men kortvarig kamp i rullesteinsøra, blir ørreten fotografert og satt tilbake i sitt rette element.

Trond tror hunnfisken allerede har gytt, men fikk bekreftet hvorfor han fisker i Holselva:

– Naturopplevelsen eller roen finner jeg på fjellet. I Holselva handler det om ørret av det storvokste slaget!



Fangsten ble berget med håving i verdensklasse. Foto: Roar Solberg

Fanget drømmeørreten

Thorbjørn Molstad deltok for noen år siden på et NJFF-kurs med Tore Litleré Rygren, som viste hvordan man effektivt fisker med nymfe i elv. Dette ga inspirasjon til å prøve nymfefiske helhjerta. Seinsommeren 2016 kom belønningen.

Sammen med fiskekompis Roar Solberg, dro han til Holselva da de kraftigste døgnflueklekkingene var på hell. Fisken hadde så vidt begynt å forberede gyting, noe som kan trekke stor fisk på elva.

– I et strømdrag tre-fire meter fra land sto det en virkelig diger ørret. Roar så fisken først og hadde førsteretten, forteller Molstad til Jakt & Fiske.

Roar sneik seg i posisjon nedenfor fisken og begynte å legge presise oppstrømskast. Thorbjørn sto i buskene og observerte den ene imitasjonen etter den andre, som fløyt over hodet på den enorme fisken. Fisken var ikke interessert.

Tørrfluepurist Roar var ikke villig til å sette på nymfe, som Thorbjørn anbefalte, men måtte nå bytte fortom og ga fiskekameraten sjansen. En svært nobel handling – sett i ettertid …

Feit som en julegris
Thorbjørn rigget seg til med nappindikator og fortynget hareørenymfe, da kjempen sto dypere enn antatt.

– Nymfa sank ned i et strømdrag, og jeg menda som en gal slik at ikke nymfa ble dratt ut av banen sin. Idet nymfa nærmet seg, gjorde fisken et lite utslag med hodet og nappindikatoren forsvant under. Jeg strammet opp snøret og fisken velta seg rundt nede i dypet. Jeg hadde aldri sett en så stor ørret, beskriver Molstad.

Med 4’er-stang og 0,15 mm fortomspiss, velta tankene rundt i hodet. Etter flere utras, ante fiskekameratene en ny håvingsmulighet. Om fisken ikke gikk ut igjen i hovedstrømmen, ville den passere Roar, som med livet som innsats, hadde vadet langt ute i elva. Nå fikk det briste eller bære.

– Stanga ble stående i en vanvittig bue, og jeg ble overrasket over at fortom med skjøteknuter holdt. Da snøret ble slakt, trodde jeg det var kjørt. Men Roar presterte håving i verdensklasse! Vekta gikk rett i bunnen. Ørreten var med andre ord over sju kilo, feit som en julegris.

I gledesrus leverte Thorbjørn inn en lottokupong samme kveld.

– Jeg fikk aldri telefon fra Norsk Tipping, men er ganske sikker på at en ørret på over sju kilo er vel så gøy som sju rette!


Fakta – Holselva

Holselva har en god bestand av stor, oppvandrende ørret, som kommer fra Strandafjorden – et grunt og næringsrikt vann, hvor ørreten vokser raskt. Best mulighet for å komme i kontakt med de største fiskene er fra første halvdel av juli fram til sesongslutt. 
Elva er en regulert terskelelv som er ca. 3,5 km lang og inneholder mange gode høler. Vannstanden kan variere kraftig gjennom sesongen. Naturen langs elva består for det meste av løv- og barskog, samt innslag av kulturlandskap. Elva byr tidvis på store døgnfluesverminger av arten Siphlonurus aestivalis. Vannet er klart. Enten du fisker med flue eller mark, bør du bruke lang fortom for ikke å skremme fisken.


Fiskeregler

Fiskesesong: Fra 1. juni–15. september.

Kort: Begrenset kortsalg–åtte kort per dag. Fiskedøgnet varer fra kl. 08.00–24.00.

Pris: Døgnkort, 1. juni–30. juni: 150,- 1. juli–20. september: kr 300,-

All fisk over 40 cm skal settes tilbake. Hver fisker kan avlive en fisk pr. fiskedag mellom 35–40 cm, mens det er fritt uttak av fisk under 35 cm.

Det er påbudt å bruke mothakløse/nedklemte kroker og knutefri håv.

Barn under 16 år fisker gratis (ledsagende voksne må løse fiskekort).

Fiskekort for Holselva legges ut for salg 1. april. Du finner dem på Inatur.


Fiskehøler:

Støbakkjin
En klassisk storfiskhøl som tidligere ble mye brukt av bygdefolk. Her fisket man for det meste med mark og sluk, men nå er det kun tillatt med flue- og aktivt markfiske. Støbakkjin kan fiskes fra begge sider. Skilt angir hvor fiskesona til Holselva slutter, det er ikke lov å fiske nedenfor dette.

Breieslåtta
Et lengre parti med flere høler, strekker seg fra Øynebrua opp til Sveinhaugbrua. Stille og rolige partier er dominerende og derfor en ypperlig plass for tørrfluefiske. Her kan du til tider oppleve eventyrlige døgnflueklekkinger. Breieslåtta kan fiskes fra begge sider, men de fleste steder er det mest effektiv fra riksveisida.

Sveinhaug
Langt parti med flere høler. Et klassisk og svært populært tørrfluestrekk, som går fra Sveinhaugbrua og opp til strykene fra Drivahølen. Strekningen kan også fiskes med aktivt markfiske, men helst når det er litt mer vann enn normalt.

Drivahølen
En glimrende tørrfluehøl som fiskes best fra vestsida. Vær oppmerksom på at vannet enkelte steder er dypere enn hva det ser ut til. Det kommer to elveløp fra Teigehølen, begge utløpsosa kan gi deg store ørretopplevelser. Det vestre løpet opp til Teigehølen anbefales til den som vil prøve aktivt markfiske. Ved Drivahølen er det reist ny gapahuk, hvor du kan slå leir og fyre bål. Et fint sted for å observere vakende fisk.

Teigehølen
Her blir det tatt mye stor fisk gjennom sesongen. Teigehølen er like bra, enten du velger flue eller aktivt markfiske. For fluefiskere er det trolig best å trekke litt nedstrøms fra innløpet. Strekningen fra Teigehølen opp til Mobrua kan ofte gi rikelig med posjonsfisk. Det samme gjelder fra Mofossen opp mot Kaparhølen.

Kaparhølen
Kaparhølen er en spesielt god høl for aktivt markfiske. Fra naturens side er den ikke ideell for sportsfiske, og den tette vegetasjonen gjør det vanskelig å få fluesnøret ut i øvre del. Ned mot brekket blir det enklere.

Ankerhushølen
En nydelig fluestrekning, med store steiner, sandbunn og god oversikt. Et glimrende sted å begynne jakten på den store ørretopplevelsen, enten du velger flue eller mark. Det lange strekket med urolig vann opp mot Sandermohølen kan med fordel fiskes med mark eller fortynget nymfe.

Sandermohølen
Denne hølen er langstrakt og grunn, og kan fiskes med suksess hele veien. De mange og store steinene ute i elva gir gode standplasser for ørret. Derfor blir det forholdsvis enkelt å «lese» hølen, enten du bruker flue eller aktivt markfiske. Utfordringen er å kjøre stor fisk mellom steinene.

Kilde: Fishspot.no


 

 

På forsiden nå