Lysglimt for laksen

Den atlantiske laksen er en robust art som har eksistert siden før siste istid og har vært gjennom voldsomme klimaendringer. I det perspektivet er det ingen grunn til å være spesielt bekymret for villaksen på våre breddegrader, selv om den i ferskvannsfasen blir påvirket av endring i vanntemperatur og vannføring, mht. mattilgang, vekst og overlevelse, kunne Line Elisabeth Sundt-Hansen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) berolige de rundt 250 deltakerne som var på plass under Villakskonferansen i Trondheim, 22.–23. januar.

Et 30-talls foredragsholdere var i sving på scenen i Trondheim, i forbindelse med at det internasjonale lakseåret nå er godt i gang.

Det er ikke småtteri som påvirker laksestammene våre. Fra forurensning, kraftutbygging, forsuring og predasjon, til gyro og oppdrettsindustrien, i form av rømninger og lakselus.

Takler flom
Hva med ekstremflommer og laksens overlevelse når elveløpet endres, som vi har hatt mye av de seinere år? Erfaringen etter undersøkelser over flere tiår i den uregulerte Mørkridselva innerst i Sognefjorden, viser at laksen og sjøørreten greier seg godt.

– Kartlegging fra 1988 til 2017 viser at antall gytefisk har økt de seinere åra, og at gyteområdene er de samme hvert år, med god overlevelse for lakseungene, sa fiskeforvalter Leif Magnus Sættem.

Fem prosent i retur
Laksens liv, både som lakseunge og som voksen, gytevandrende fisk i elvene, vet vi mye om. Svært mye. Atferden, fra den vandrer ut som smolt med vårflommen, og årene i havet, vet vi derimot mindre om. Hva dør den av? For dør gjør den, i et svimlende antall. Av ti millioner laksesmolt som vandrer ut fra elvene på våren, kommer kun 500 000 tilbake (5 prosent) som voksen fisk og får se sin barndoms elv igjen.

Mindre mat?
Hvor drar den? Elektroniske merker har avslørt at i sjøfasen er norsk laks stort sett i Norskehavet og i farvannene ved Grønland, mens mye av Alta-laksen vandrer østover mot Barentshavet, men også vestover mot Grønland.

– Det viser at det er stor variasjon i hvor laks fra samme bestand oppholder seg i havet, påpekte John Fredrik Strøm ved Universitetet i Tromsø. Vandringen til de mindre laksestammene vet forskerne mindre om.

Laksens overlevelse og vekst i havet har blitt redusert de siste tiårene. Hvorfor kan ikke forskerne gi konkret svar på, men det er nærliggende å tro at matfatet har blitt mindre, og/eller at predatortrykket har økt.

Turbinmat
Lakseungens første år i elva er heller ingen dans på roser, snarere «Piknik med døden», som var tittel på foredraget til Thrond O. Haugen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Farer lurer rundt hver elvesving. Det gjelder ikke bare predatorer, som er en del av økologien, også elvekraftverk utgjør en trussel. Hvordan unngå at utvandrende smolt og vinterstøinger havner i kraftverksturbinene, har fått økt oppmerksomhet de seinere årene.

– Erfaring viser at det er utfordrende å designe gode nedvandringstiltak i eldre kraftverk, påpekte Tormod Haraldstad i Norsk institutt for vannforskning.

Også Kim Magnus Bærum i NINA jobber med denne problematikken, i prosjektet SafePass. En utfordring er å forstå hvordan hydrauliske forhold rundt kraftverksinntak påvirker vandringsvalg hos laksesmolten.

Færre rømninger
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris regnes for øvrig ikke lenger som en overordnet trussel mot villaksen. Den hatten bærer derimot oppdrettsnæringen. En god nyhet fra den leieren er at mengden laks på rømmen er redusert, til tross for kraftig vekst i produksjonen av oppdrettslaks.

– Innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene har gått ned de siste fem årene. De ulike tiltakene som er iverksatt, blant annet å ta ut rømt laks i elvene, har effekt, fastslo Monika Haugland i Fiskeridirektoratet.

Får man i tillegg dempet lakseluspresset på utvandrende lakseunger, kan en laksefisker bli optimist på vegne av villaksens framtid!

Les også: Gytebestandsmål forandret Lakse-Norge

Les også: Gaula drar inn 100 millioner

De ulike foredragene finner du på: www.vitenskapsradet.no/villakskonferansen2019