Martin Ellingsen po­serer med dyprigg­trollet ørret tatt på vanlig en Komomo II wobbler.

Kom i gang med trolling

Mange får nervøse rykninger bare de hører ordet «trolling» i disse dager. Jeg våger å påstå at det skyldes mangel på kunnskap, eller en misforståelse som omhandler ufin oppførsel. Lær deg grunnteknikkene og prøv, og du vil trolig angre på at du ikke har begynt før.
Torsdag, 10. januar 2019 - 20:05

Trolling er det engelske ordet for dorging. Dregging, dorging og trolling er samme sak, men ved trolling, brukes det kort fortalt litt mer avansert ekstrautstyr og flere stenger enn ved klassisk dorging.


Med et ekkolodd, en dyprigg og en stang, kan man fiske utrolig effektivt etter stimfisk når de samler seg. Seien på bildet ble alle fanget på 40 meters dyp med wobbler og gummimark som opphenger.

Som 17­åring fikk jeg låne en bok av faren til en av mine fiskekompiser. Boken het noe så enkelt som «Trolling». Den var skrevet av svenske Jan Ollson, og er en av de fiskebøkene som har betydd mest for meg.

Tidlig på 90­-tallet var det ikke all verdens tilgang på utstyr og informasjon i Norge. Trollingboken ga meg tidlig innsikt i teknikker som skulle gi meg mye fisk de kommende år. Dessverre brukte jeg også mye tid og energi på teknikker jeg absolutt ikke vil anbefale noen å prøve ut i norske farvann.

Den store forskjellen
Vanlig dorging (med en eller flere stenger) rigget på klassisk vis med en sluk eller wobbler, fisker bra. Dorging med avansert utstyr, som vi heretter kaller trolling – trenger ikke alltid å være mer effektivt eller et bedre valg i alle situasjoner. Men jeg tar neppe munnen for full når jeg sier at trolling­ teknikkene generelt bidrar til økt fangst og høyere snittvekt. Men rett skal være rett: Det kreves litt utstyr om man skal «være med i gamet».

Ikke veldig avansert
Selv om «pinnsvinbåtene» på fjorden ser velorganiserte og spennende ut, er ikke geskjeften nødvendigvis veldig avansert. Om vi ser bort fra selve kunstagnet, handler de fleste teknik­ kene om å flytte sluk eller wobbler len­ ger bort fra båten eller dypere ned i vannet. Ved hjelp av disse produktene/teknikkene, kan man nå bruke helt andre agn enn ved for eksempel kasting eller vanlig dorging.

Siden andre innretninger står for dybdekon­ trollen, kan man lage løvtynne sluker, lokkeskjeer og agnskaller som spinner rundt – nærmest uavhengige av vekt og fasong. Vi skal her se på fem av de viktigste teknikkene du bør lære deg.

Dypriggen
Vi kommer ikke utenom: Du må ha en dyprigg om du skal drive med trolling. En rimelig manuell variant koster 1000 til 3000 kroner. Kjøper du et merke av god kvalitet, har du en dyprigg resten av livet. De går så å si aldri i stykker.

Dypriggens blytunge søkker har en utløser som man klemmer rundt snøret – etter at sluken er sluppet fem til tretti meter bak båten. Når søkket fires ned i vannet, følger snøret med. På ønsket fiskedyp, stoppes dypriggen, og stanga settes i en stangholder. Biter fisken, løsner snøret fra klypa, og du kan løfte stanga og kjøre fisken – fri for dyp­riggen.

Vanlig dorgedyp er fra fem til tretti meter. Noen fisker ned til 60 meter på laks, storsei og kveite. Det vanlige er at man har en dyprigg på hver side av båten. Slik får man begge snørene ned i vannet, på forskjellig dybde. Skal du nå kjøre en fisk, er det ingen snører
i veien.


Great White er en enkel og populær paravan. Her går det så vannet spruter.

Sideparavan
En sak som virkelig har økt i populari­tet de siste årene, er sideparavanen. Den fungerer akkurat som en oterfjøl, men klipses direkte på snøret på en vanlig fiskestang, 15 – 30 m foran slu­ ken. Stanga settes i en stangholder med løs brems, og presset fra fjøla vil være konstant.


Offshore Side Planer festes inn på senen. Denne er unik fordi flagget går ned når den bakre klypa får motstand fra fisk eller smuss i vannet.

Du justerer nå enkelt hvor langt ut til siden du ønsker å dorge. Den største fordelen med sidepara­van framfor en oter, eller et stort planer­board, er at den er liten og utløses på ønsket motstand. Slik kjøres fisken nes­ten helt uavhengig av paravanen som enten kan falle av eller bli hengende bak fram i en svivel.

Om man ønsker å fiske med flere stenger samtidig, er kombinasjonen av to eller fire paravaner med forskjellige søkker/blyliner en fantastisk visuell og effektiv fiskemetode. Prisene varierer fra 350 til 600 kroner.


Den klassiske Dipsy Diveren er trolig verdens mest brukte paravan. Den kan justeres til å svinge ut til hver side og har en dykkegrad på ca. 45 grader bak båten. Utløser­ mekanismen er den lille metallstanga i toppen som løsner ved hogg.

Paravan
En paravan (dypsøkende) er et søkke som er utformet slik at det drar seg selv nedover i vannet som en wobbler­skje. Det er altså utformingen som er det avgjørende – ikke vekta.

De fleste paravaner har bly underst, en rund eller rektangulær kropp med en typisk 45 graders dykkevinkel og en utløsermekanisme på toppen. Akkurat som sideparavanen, slippes paravanen ut/ned til ønsket dyp før den stoppes av snella, og stanga settes i en stang­ holder. Når fisken biter, løsner et feste­ punkt, og paravanen mister sin dykke­ effekt. Fisken drilles uproblematisk med paravaner, da de stort sett plasseres en stanglengde foran sluken.

Løsninger som Snap­On Diver er en li­ten variant av en Dipsy Diver fjøl, men som enkelt klipses inn på snøret etter eget ønske.

Paravaner gir deg muligheten til å nå dyp på 8 til 15 meter. De fleste har en dykkevinkel på 45 grader (10 m snøre – fiskedyp: 5 m) mens mindre varianter ofte ligger på 30 grader. (10 m snøre – fiskedyp: 3 meter)

Paravaner gjør egentlig samme job­ben som en dyprigg, men gir ikke like stor mulighet for variasjoner og store fiskedyp. Koster et par hundrelapper – men vil garantert gi deg fisk du tidligere bare så på ekkoloddet.


Blyliner har vært stort i USA i mange år. I Norge har kobbertråden hatt samme jobben, men siden blyliner kan brukes direkte på en fiskesnelle, spås disse å overta for kobbersnørene etter hvert. En av fordelene med slike er at de følger båten og gir liten motstand i vannet.

Nedblying av snøret
Den rimeligste og eldste formen for dypvannsdorging er å feste et søkke på snøret eller bruke et snøre som har høy egenvekt. Det finnes beviser for at dette har blitt gjort for flere hundre år siden – og det er fortsatt den vanligste metoden for å nå fisken dypt ned i vannet.

I Norge har vi lange tradisjoner for å bruke kobbersnøre på lange ut­riggerstenger til blankfisk så vel som torsk og lyr. Men selv om man kan bruke bly eller kobbersnører, ser vi at det er vekt som kan henges rett på linen som er mest populært – og mest brukervennlig.

Det rimeligste trikset for å bli en bedre dorge/trollingfisker, er å bruke en gummistrikk og et pære­søkke fra 10 til 60 gram. Fest dette inn 3 – 15 meter foran sluken. Slik fisker du dypere og mer effektivt. Man kan en­kelt bytte dyp ved å endre vekten på søkket. Husk at man ved landing av fisk må ryke bort strikken om man set­ter det inn mer enn en stanglengde fra sluken.


Strikktrikset er en av trollingverdens enkleste og mest brukte. Fungerer utmerket under alle former for dorging i vannskorpe med sideparavan, planerboard eller vanlig klassisk dorging.

Ekte agn
Agnfisk er og blir en vinner! Proble­met for dorgefiskerne har alltid vært å finne fint agn og få dem til å fiske bra. Nå finnes det mange gode varianter av agn­ og wobblerskaller som man en­kelt fester en agnfisk i. Fisken holdes fast med en plastpinne eller tannpirker som går gjennom hodet på agnfisken.

De to mest vanlige variantene du støter på kan deles inn i agnskaller som spinner rundt, og agnskaller med wobblerskje. Agnskaller som spinner, brukes stort sett sammen med en lokkeskje og dyprigg. Wobblerskjevari­anten har blitt svært populær etter at modeller som Vuoksi Raksi og Savage Gear 4 Play Lip Scull har kommet med varianter som gir fiskene topp gange uten særlige etterjusteringer.

En brisling i en finsk agnskalle med wobblerskje. Under normale forhold, er det få ting som slår denne kombinasjonen i sjøen.
En brisling i en finsk agnskalle med wobblerskje. Under normale forhold, er det få ting som slår denne kombinasjonen i sjøen.

Emneord: 
Tags: 

På forsiden nå