Hundrevis av tonn med kalk har funnet veien til gytebekkene ved hjelp av Sigurd Lie (t.v.) og Arild Sørlie. Mange av dem er båret for hånd.

Kalkbærerne

Ørreten kan igjen gyte i bekkene i Våler i Hedmark. Årsaken heter Sigurd Lie og Arild Sørlie.
Onsdag, 2. januar 2019 - 8:11

Bøtte på bøtte fylles opp i Våler. Nok et lass med kalk har blitt levert. Nye kilo skal ut i vannet. Da ildsjelene startet arbeidet for fem år siden, var det knapt levelig for fisken i flere av vannene i kommunen. Enkelte steder ble det målt pH ned i 4,5. Men det var før over 1000 tonn med kalk fant veien til vannmassene.

– Sigurd har jo holdt på en del lenger enn meg med dette. Jeg fikk nesten sjokk første gang jeg var med. Han løp rundt i skogen her med ei bøtte i hver hånd, fylt med tung kalk. I løpet av ett år bar han 60 tonn for hånd alene, forteller Arild Sørlie mens fire nye bøtter med kalk bæres mot nærmeste gytebekk.


Bøtte etter bøtte fylles med grovkalk og bæres til gytebekkene. Til neste år venter nye vann på hjelp fra ildsjelene i Våler.

Sammen med Sigurd Lie, har de to ildsjelene i Våler JFF sørget for en forandring av dimensjoner for ørreten i grensekommunen i Hedmark. Massiv kalking har ført til at vannet nå har en pH på 6, og igjen gjort det levelige for fisken. Innsatsen sørget blant annet for at de to ble hedret med NJFFs fiskestellspris under landsmøtet i Haugesund i 2015.


Ei storruse trekkes opp og ørret i flere aldersklasser kommer til syne. Innsatsen til Arild og Sigurd bærer frukter.

Døgnet for få timer
Jakt & Fiske slår følge med de to karene en tirsdagskveld. Arbeidsdagen har nettopp tatt slutt Sørlie, som til vanlig sjonglerer driften av egen butikk med tre aktive unger, kone og familieliv. Ja, og så var det denne fisken da, som vies flere titalls dugnadstimer hver måned. Regnestykket skal gå opp, men døgnet har som regel for få timer. For ørreten prioriteres høyt hos de to.

– Jeg har i alle fall fått meg noen timer fri før vi starter, sier Lie og ler. Som postmann starter han arbeidsdagen tidlig, og slutter i samme stil. Men med fem år med kalkbæring bak seg, har det ikke vært noe rolig liv. Siden oppstarten har de to fylt tusenvis med bøtter med kalk og båret innover i marka. Arbeidet ble betraktelig lettere da de gikk til innkjøp av elgtrekk i 2012. Bare i år har de ved hjelp av farkosten fraktet 100 tonn kalk til Vålers mange bekker.

Konfirmasjon eller dugnad?
Hva får to menn til å vurdere kultivering av en gjenstående ørretbekk, kontra å delta i planlegging av konfirmasjon? Jo da, det har faktisk skjedd. I bilen på vei til ett av Vålers mange ørretvann kommer forklaringen.

– Mye av det vi gjør kommer jo først og fremst framtidige generasjoner til gode, og der ligger mye av motivasjonen for arbeidet. Vi er i ferd med å få resultater av det vi starta med for mange år siden. Men de virkelige suksesshistoriene med tanke på fangst, ligger enda noen år fram, forklarer Lie.


Man kan få lange armer av å bære så mange tonn kalk som disse karene kan vise til.

Vel fremme ved vannet dyttes en robåt ut fra land. Flere titalls teiner ligger fordelt langs bredden. Vannet har tidligere huset en mortbestand som nå er betraktelig redusert og delvis erstattet av ørret. Utfisking av uønskede arter, utsetting av ørret, tilrettelegging i gytebekker og vann og fiskeoppsyn, hører også med for å skape bedre forhold for både folk og fisk.

– Se her, ja! Det begynner å bli brukbart her nå. Ingen tvil om at fisken gyter i alle fall, sier Sørlie mens han trekker ei storruse over ripa. Ørret i flere aldersklasser kommer til syne, men slippes raskt ut igjen. Prøvefisket er viktig for å holde oversikt over bestandsutviklinga i vannet, og gir klare tegn på at massiv kalking har fungert godt.


Planlegging og diskusjoner om plassering av kalk hører med i dugnaden.

Nye områder venter
Gi seg etter 20 år med dugnad? Langt ifra! Ønsket om å gjøre vannene i Våler enda bedre, veier tyngre enn noen hundre bøtter med kalk.

– Det blir mer kalking framover. Dessuten fortsetter vi med tynningsfiske av mort for fullt. 2017 blir et avsluttende år flere steder, fordi vi har tatt i bruk grovkalk i flere av bekkene den siste tida. Denne ligger lenger, noe som gjør at vi ikke trenger å etterfylle hvert år framover, forteller Sørlie.

Men frigjøring av tid, betyr ikke nødvendigvis fritid for de to. Nå venter et samarbeid med Statskog.

– Vi skal samarbeide for å utbedre nye vann lenger øst. Det blir nye muligheter og forhåpentligvis nye resultater å glede seg over, avslutter ildsjelene.


Ørreten begynner å få fin kondisjon i flere av vannene i Våler. Enkelte steder settes også stor ørret på over kiloen ut.


 

På forsiden nå