Lysing med ramsløk-rømme

I påsken tilbrakte jeg noen dager på Flatflesa fyr, en forblåst øy godt ut i havet i Aukra kommune utenfor Molde. Jobben som automat- fyrvokter er behagelig, og gir tid til overs. Men «den frie jakten på hav og fjord» etter sjøfugl var det ikke sesong for. Tang og tare er litt for heftig uten noe mere til. Flatflesa betyr «lav holme» og er absolutt ikke plassen for planter, i hvert fall ikke i påsken.

Ufisk

Derfor bar det til havs med fiskeutstyr, og vi trengte ikke dra langt for å få napp. Som sleipe fiskere på ukjent hav, speidet vi selvsagt etter andre båter, og gjerne de som hadde en sky av sultne måker over seg.

Det tok ikke lang tid før vi fant den første. Men etter hvert som vi nærmet oss, så vi at det slett ikke var innmat de kastet på havet, men hel fisk. Er det fortsatt noen som gjør slikt i våre dager? Vi måtte spørre, og fikk klart svar: «Det er jo bare kolkjeft. Ingen i vår familie spiser den, det har vi aldri gjort! Ufisk!»

Folkeopplysning på stengrunn

Rett nok er både munnhulen og innsiden av gjellelokkene på lysingen helt svart. Derfor det folkelige navnet «kolkjeft» eller «svartkjeft». Det sies at navnet skjemmer ingen, men når det slik bekrefter alle fordommer, er det verdt å skifte. Flere burde rett og slett se lysingen!

Vårt entusiastiske forsøk på matnyttig folkeopplysning fant ingen gjenklang hos fiskerne. De smilte skjevt av vår hyllest av lysingen som matfisk.

Lite bein, delikat kjøtt, ettertraktet og høyt priset i Europa. Alt falt på stengrunn. De lot seg heller ikke affisere nevneverdig da vi fortalte at spanjolene i snitt spiser 6 kg lysing i året. «Dem om det».

Overenskomst

Så vi løste saken enklest mulig – uten anmeldelse. Fiskerne slapp å ta med seg fisken hjem, mot å gi den til oss i stedet. Vi ble rett nok snytt for fiskinga, men kom hjem med kilovis med matfisk. Man må bruke den fisken man tar opp, uansett hvordan det gjøres.

Lysningen er litt løs i kjøttet og du bør behandle den forsiktig. Skinnet er dekket av små skjell, som du må skrape bort. Du kan bake hele stykker av ryggen, men jeg synes den er best stekt som fileter.

Følg Tommy Østhagen på @sankekokken på Instagram.

Slik gjør du:

1. Skjær fine filetstykker og salt dem lett på begge sider. Padron steker du hele med stilk og frø, større paprika kan du rense og dele opp i store stykker. Ha godt med smør og/eller olje i stekepannen på middels varme, og legg fisken i. Har du plass til paprikaen i pannen, legger du den i samtidig.
2. Stek fisken med skinnsiden ned til stykket er nesten gjennomstekt. Skinnet skal bli sprøtt! Så snur du og gjør reststekingen ferdig på et minutt. Paprikaen skal bli godt stekt, med svarte skinnbiter. Ha på salt og pepper.
3. Ramsløk-rømmen kan du gjøre ferdig på forhånd: Bland 4 spiseskjeer ramsløkolje inn i et beger rømme. Ramsløkdressing lages enkelt ved å kjøre olje, ramsløk- blader og litt salt i en blender, før du siler blandingen gjennom et klede. Et lite glass ramsløkolje på tur er matmedisin!
4. Dette er lettvint luksusrett du gjerne kan lage utendørs. På sommeren kan du gjerne erstatte ramsløken med andre urter, som skjørbuksurt og strandstjerne. Ha gjerne med litt tang og tare også, som trøffeltang, butare, havsalat eller søl.
5. Da er det bare å jakte på fisken. Skitt fiske – eller fiskere.