Oppskrift || Finnbiff
Da jeg fant finnbiffen
Eller hvorfor det noen ganger er fint å bli satt på plass.
Da jeg var Høstsopptreffet i Pasvik i august i fjor, fikk jeg grov og direkte kjeft av en annen deltaker.
Vi snakket om finnbiff, og ut fra den klassiske oppskriften vi søringer tror er autentisk samisk, slo jeg et slag for å teste ut all slags skogsopp i stedet for butikksjampinjong. Så feil kan man ta.
Ekte finnbiff skal være strippet for «søringfjas»
For hennes finnbiff var helt uten sopp, og for så vidt også uten «piss» som rømme, bacon, geitost, einerbær og annet «søringfjas».
Flau
Det roet seg. Jeg er tross alt en ganske jovial fyr, som har større glede av å forstå andres meninger enn å vinne en krangel. Poenget hennes var så opplagt at jeg nesten ble flau.
Det heter jo finnbiff, og følgelig hører retten til en finsk mattradisjon, ikke samisk.
I Pasvikdalen har disse to kulturene levd side om side, og min nye venninne erklærte seg av stolt, finsk slekt.
Autentisk
Så jeg lærte at vår søring-finnbiff er alt annet enn finsk. Og jeg lærte hvordan autentisk finnbiff skiller seg fra samisk bidos.
I bidosen går hele stykker av rein med bein. Søring-finnbiffen er bare tro mot den finske tradisjonen ved at man bruker skav, altså tynne skiver av reint kjøtt.
Der bidosen blir mer som en suppe, så skal finsk finnbiff i konsistens likne mer på en fransk boeuf bourguignon.
