Karelsk bjørnehund

Dette er en finsk spisshund, som i dag først og fremst brukes til løshundjakt på elg og bjørn. I Tsjekkia og Slovakia brukes den også til villsvinjakt. Karelsk bjørnehund, ofte bare omtalt som «kareler», har gjennom historien utviklet seg fra allroundhundene i grenseområdene mellom Sverige, Finland og Russland.

Modig

Bjørnehunden har intens jaktlyst, er modig og jobber selvstendig, men den skal likevel samarbeide med fører. Med noe av den samme bakgrunnen som laikaene, kan også bjørnehunden være svært kontaktsøkende i sitt arbeid.

Rasen kan oppfattes som noe reservert og være dominerende overfor andre hunder.

Karelsk bjørnehund anses som sunn og frisk, men den svenske raseklubben opplyser at avlsdyrene skal sjekkes for både hofteleddesysplasi (HD) og øyesykdommer.

Hva sier entusiasten?

– Jeg hadde lenge lyst på kareler, men ryktene sa at den hadde dårlig gemytt. Selv ble jeg frelst etter en tur til Finland, hvor jeg hilste på mange familier med rasen. Samtlige av hundene hadde supert gemytt, sier Geir Langset på Tretten.

Besøket resulterte i to importerte tisper, som begge var godt premiert på jaktprøver og i utstillingsringen. Nå har familien hunder av eget oppdrett til løshundjakt på elg i Norge og bjørn i Sverige.

– Karelsk bjørnehund stiller både elg og bjørn på samme måte. Hunden har høy fart i søket, og søker i fine runder. Den «stikker» dyret ut hardt. Om det ikke vil stå, kommer hunden raskt tilbake til fører for kontakt, deretter bærer det ut igjen for å jobbe med nye dyr. Den legger seg alltid i front av dyret for å bryte fluktretningen. Når hunden så merker at vi er nærme på losen, så hender det også den hjelper oss med skuddsjansene. Da jobber den tettere innpå dyret, slik at det lokkes ut av tetta og mot oss, forteller Langset.

Kontaktsøkende

Han er selv dommer både på løshundprøver, bandhundprøver og ettersøksprøver. Under praktisk jakt sammenlikner han hele tiden kareleren med sine egne gråhunder.

– Hvis det er mulighet for bjørn i terrenget, bruker jeg karelerne, samt hvis det er lite veier. Gråhunden henger mer på, og noen ganger er det unødvendig. Mine karelere er også mer kontaktsøkende og lettere å kalle inn. Jeg synes rett og slett det er lettere å få dem lydige i skogen, sier han.

– Tren sosialisering

– Kareleren er avlet spesifikt på rovvilt og klovvilt, og er ikke en så utpreget allrounder som en laika. Rasen er kjent for å være uredd. Derfor passer den også godt til villsvinjakt. Hvis du er redd for at den skal bli for dominant overfor andre hunder, må du bare legge ned litt mer arbeid i miljøtrening og sosialisering, sier Langset.

Registrerte valper i Norge *

År	Antall
2022	19
2021	11
2020	18
2019	6
2018	27

* tabellen tar ikke høyde for hunder som importeres fra utlandet, og skiller ikke mellom de ulike linjene.

Jakthundguide

Den store elghundguiden