Beitegrunnlaget:
– Viltforvaltningen må ta ansvaret
Glommen Mjøsen Skog avviser at skogbruket har ansvaret for lite løvinnslag og mindre blåbærlyng.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Vi gjør alt vi kan for å spare rogn osp og selje. Det sier fagsjef skogskjøtsel hos Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm.Han understreker at i Glommen Mjøsens ungskogpleiestandard er det forbud mot å hogge ROS-artene, uansett hvor de står.
– Vi markbereder også ganske mye, som gir større oppslag av disse artene. I tillegg sparer vi livsløpstrær, som ganske ofte er rogn, osp og selje, forteller han.
Fagsjefen medgir imidlertid at det er ganske lite av disse beiteplantene i landskapet, men er tydelig på at dette ikke er skogbrukets skyld.
– Nei, det må Ernst Rolf Østmoe og hans likesinnede ta skylda for. Ei hogstflate er ideell for oppvekst av ROS-artene. Hvis de likevel ikke er der, så er det fordi det er for mye elg, påpeker Holm.
Har kun delvis skylda
– Men hva med blåbærlyngen?
– Jeg er ganske sikker på at vi kan spore en redusert utbredelse av blåbærlyng. Men det er mye mer komplekst enn det Østmoe og Hjeljord hevder, og har ingenting med tilskudd til tettere planting å gjøre. Når skogen som tilfredsstiller kravene til tettere planting er ferdig ungskogpleid, er den ikke tettere enn annen skog, understreker Sverre Holm.
Han trekker fram klimaendringene, som øker både bonitetsgraden og endrer artssammensetningen i skogen.
