Elgjakt
Fire tips for gode treff
I en hektisk jaktsituasjon må det ofte fattes raske beslutninger. Da bør du ha klart for deg hva som typisk skiller gode og dårlige skudd, og hva som er en akseptabel skuddsituasjon for deg.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
NJFF har i en årrekke jobbet med å kartlegge hva som kjennetegner gode og dårlige førsteskudd mot hjortevilt. Når det kommer til skudd mot elg, har vel mange av oss hørt utsagn av typen «det er nesten like enkelt som å treffe ei låvedør.»
Mulig det, men tallene fra NJFFs Bedre jakt-undersøkelse, viser at slett ikke alle evner å treffe der de skal i den firbeinte, og høyst levende «låvedøra».
En gjennomgang av 7500 førsteskudd mot elg, viste at ett av ti var bom eller skadeskudd.
– Viktig påminnelse
Der 14 år siden undersøkelsen Bedre elgjakt ble gjennomført, og det kan selvsagt tenkes at en tilsvarende undersøkelse i dag ville gitt et annet og enda bedre resultat.
Tidligere viltkonsulent Webjørn Svendsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) mener likevel at de fleste vil ha godt av å gjenoppfriske lærdommen fra prosjektet.
– Funnene har relevans i enhver skuddsituasjon, og vi har godt av å bli minnet på hvilke faktorer som har avgjørende betydning for om kula man sender av gårde havner der den skal eller ei, sier han.
Kort fortalt handler det om fart, skuddavstand, vinkel på dyret og hvor mye skytetrening du har nedlagt.
Du finner tipsene lenger ned i saken.
Stress og press
Om man ikke holder seg med egen løshund eller bandhund, vil elgjakta ofte innebære mange og lange dager på post. Og selv erfarne jegere kan kjenne på både stress og press når elgen plutselig åpenbarer seg.
En oversiktlig og godt tilrettelagt post vil forenkle nødvendige vurderinger man må gjøre.
Sitter man derimot på en gjengrodd skaupost, hvor kun en og annen glenne gir fri sikt, kan det være utfordrende når man raskt skal avgjøre kjønn, alder, avstand, vinkel, fart og bakgrunn – for så å avgi et sikkert skudd innen dyret slukes av skogen.
Plutselig er det kanskje ikke like enkelt å holde børsepipa i ro, eller gjennomføre et kontrollert avtrekk.
– Oversiktlige og godt tilrettelagte poster er alltid en fordel. Det vil også hjelpe om du på forhånd har tenkt gjennom mulige scenarioer, og har et bevisst forhold til eget ferdighetsnivå. At en av de andre på laget har skutt flere elger på godt over 100 meter, betyr ikke at dette er et forsvarlig hold for deg, sier Svendsen.
Saken fortsetter under bildet:
1. Fart
Vær restriktiv med skudd mot dyr i bevegelse.
Undersøkelsen Bedre elgjakt viste at sju prosent av skuddene mot dyr i ro var bom og skadeskudd.
Når elgen løp, ble antallet dårlige skudd nær tredoblet.
Hvor mye har du skutt løpende elg på skytebanen? Det kan gi deg en pekepinn på skyteferdighetene dine, men husk at her er fart, avstand og vinkel lik hver gang. I en jaktsituasjon vil disse forholdene alltid variere. Dessuten vil en elg i fart ofte være stresset og «kaste» på seg i skuddøyeblikket.Det kan også være utfordrende å få fritt skuddfelt.
Skudd løsnet mot dyr i fart, gir gjennomgående dårligere treff.
2. Skuddavstand
Ikke skyt på lengre hold enn du mestrer.
NJFFs undersøkelse viste at antall bom og skadeskudd ble nær tredoblet når skuddavstanden økte fra 50 til over 150 meter. På elg i ro, viste erfaringene fra prosjektet at en «middels jeger» faktisk ikke bør skyte på hold over 70 meter.
Bare jegere med flere hundre øvelsesskudd og mange årlige elgfellinger kan skyte sikre skudd ut til 150 meter.
På elg som gikk, økte antallet bom og skadeskudd uforsvarlig på skuddhold over 40 (!) meter.
Selv mindre økning av skuddavstand krever erfarne jegere – og gode skuddsituasjoner. På elg som løp, var antallet bom og skadeskudd altfor høyt på alle skuddavstander:
13 prosent på 50 meter, 17,3 prosent på 50–100 meter, 21 prosent på 100–150 meter og 25, 8 prosent på over 150 meter.
3. Siktepunkt og vinkel på elgen
Sikt mot lungeområdet på elgen.
Et nakkeskudd gir knall og fall, men faren for skadeskyting eller bom er stor. Husk at nakkesøylen på en liten elg ikke er stort bredere enn en fyrstikkeske.
Dødelig lungeområde på en elg med bredsiden til, er seks ganger større enn på elg i front.
Og selv om kula sitter der den skal ved et frontskudd, vil den fortsette sin ferd i dyret, og ofte gi et grisete og forurenset slakt.
Skudd mot dyr rett forfra, eller med skrå vinkel, krever følgelig vesentlig bedre skyteferdigheter enn i situasjoner hvor dyret står med bredsiden til.
Marginene er små, og erfaringene fra NJFFs undersøkelse viser at slike skudd gjennomgående krever betydelig kortere skuddavstand for å være forsvarlige.
4. Øvelsesskyting hjelper
Tren ofte.
Hvor mye har du trent i år? NJFFs undersøkelse viste at jegere med mer enn 100 øvelsesskudd hadde vesentlig færre bom- og skadeskytinger. Nesten alle elgene i undersøkelsen ble skutt fra enten stående eller sittende stilling. Anlegg og skytereim gir for øvrig færre bom og skadeskudd.
Gode skyteferdigheter er ferskvare, og vil man skyte stabilt godt, trengs det mer enn 30 treningsskudd i året. Det er også svært viktig å øve i de skytestillingene man faktisk bruker under jakt.
Har man stort sett skutt liggende, vil man oppleve til dels store treffpunktendringer når man går over til å skyte sittende og stående. Kanskje har du fortsatt tid til noen turer på banen før jakta starter? Gjennom øvelsesskyting i ulike stillinger, får du klare tilbakemeldinger på hvor lange skuddhold du klarer på elg i felt.
Bedre jakt:
Lærdom fra 12 000 skudd mot hjortevilt
I prosjektene Bedre hjortejakt, Bedre elgjakt og Bedre villreinjakt, har NJFF samlet inn data fra 2957 felte hjort, 7546 felte elg og 1068 felte villrein. I tillegg er det hentet inn data fra 450 ettersøk på hjort, som er påskutt under jakt. Totalt ca. 12 000 skudd mot hjortevilt.
I undersøkelsene er det i all hovedsak omstendighetene rundt, og resultatet av, det første skuddet mot viltet som er undersøkt.
Målet har vært å dokumentere hvilke jaktsituasjoner som medfører økt risiko for skade- eller bomskyting under jakt.
Sluttrapporten for de tre undersøkelsene viser at det er de samme utfordringene som går igjen: Lange hold, skudd mot dyr i fart og skudd mot dyr i skrå vinkler er særlig krevende.
Resultatene viser også at jegere med mye erfaring i felling av hjortevilt klarer seg bedre under praktisk jakt, og at jegere med mye og variert skytetrening skyter flest dødelige førsteskudd.
Knapt 10 prosent av førsteskuddene mot elg var bom- eller skadeskudd. Tilsvarende for villrein var ca. 7 prosent og for hjort ca. 8 prosent.
Rapporten anslår at mindre enn én prosent av dyra lever videre med skade etter oppfølgingsskudd og ettersøk.
