Mesterlig av Mytting

Han hadde nesten mistet troen da det igjen raslet i kjerret.

Jo. Det var et gevir.

Et digert et. Tagg på tagg som sprang ut fra to mektige hvelvinger. Stammene på geviret i krumming mot himmelen. Som om noen hadde spent langbuene og erklært krig mot sola. Selve kroppen var usynlig bak kvistene, men det måtte være en storbukk som gikk alene. Og siden han ikke hadde feid geviret, var han ikke i brunst. Slike vandret av og til omkring. Enslige keisere.