Jegerarven

Etter at historikeren Yuval Noah Harari ved universitetet i Jerusalem i 2011 utga Sapiens – en kort historie om menneskeheten, som raskt ble en internasjonal bestselger (på norsk i 2016), har det kommet en liten bølge av bøker om tilsvarende tema.

Her hjemme har Reidar Andersen, direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet, og Espen Søilen, historiker og tidligere generalsekretær i NJFF, slått sine pjalter sammen i Jegere – fra franske vinmarker til norske elgskoger.

Bokanmeldelse: «Hemmelige Norge – det skjulte friluftslivet»

Mens Hararis Sapiens er alt annet enn en kort historie, snarere en murstein på drøyt 400 sider, nøyer Andersen/Søilen seg med snaut 200 sider.

Under marsjen er det bokas jeg som fører pennen, ikke vi, som hadde vært naturlig, med to forfattere.

Styrken i Jegere er at vi får et grundig dypdykk i hvordan våre forfedre trolig jaktet ullhårene neshorn og mammuter, tok sjøveien til Norge, og med tiden ble villsvin- og hjortejegere. Og at boka tvers gjennom har et jegerperspektiv.

I dag, hvor du helst skal kjenne på litt kjøttskam og livnære deg på grønnkål for å framstå som et oppegående, moderne menneske, er det greit å bli minnet på at det er jegere vi er, og har vært, i 99 prosent av den tiden vi har vandret rundt på denne planeten.

Og at mange av oss akter å videreføre den arven, selv om andelen av befolkningen som kan definere seg som jegere har sunket fra 100 prosent for 4000 år siden, til kun 3–4 prosent i dag.

Bokanmeldelse: «Fanget av naturen»

Bokas siste tredjedel er en gjennomgang av de siste 200 års utvikling, fra Europas ulike jaktkulturer, herunder NJFFs barndom, til jaktas posisjon i dagens samfunn. Forfatteren (e) hevder at etter at jakt ikke lenger var livsnødvendig for befolkningen, er egentlig all jakt sportsjakt.

Det vil nok mange mene er skivebom. Men for all del, Jegere er høyst leseverdig, om Sapiens jakt gjennom titusener av år.