Slik angriper du en stor innsjø fra land

I tillegg til det tradisjonsrike dregge- og trollingfisket på Mjøsa, har en annen fiskemetode grepet om seg i landets største innsjø de fem siste årene – landfiske med kastewobbler eller sluk.   

En av dem som har en anselig mengde haspelkast bak seg, heter Bjørn Erik Tangen. Han kommer fra Romedal i Stange og jakter mjøsørreten fra land minst 300 timer per år. 19. april møter vi romedølen ved Furnesfjorden klokka fire på morgenkvisten. Med en temperatur i vannet på 2,8 grader, lufttemperatur på 2 grader og svært lav vannstand, kunne ikke timingen vår vært verre. 

– Mars og april er de dårligste fiskemånedene. Nå vil Mjøsa være på sitt kaldeste, konstaterer vår mann.  

– Det var som bare! Og hvilken fiskemåned er best? 

– De tre første ukene i mai er høysesong, når ørreten jakter gyteklar krøkle nær land i grålysningen. Etter 20. mai vil økende vanntemperatur sende ørreten mot dypere og kaldere vann – utenfor kastehold. Tidlig i mai kan fisketiden per ørret være et par timer. Til sammenligning kan det gå titalls timer mellom hver ørret i mars.  

Seks pundinger

Den elendige timingen til tross; spinnfiskeren fra Romedal mener det kan være mulig å lure en god ørret i løpet av morgenøkta. Forrige helg ble det da også tatt en punding (ørret på minst 6 kilo) fra land like i nærheten Apropos pundinger: Bjørn Erik – som gjenutsetter de fleste av ørretene sine – har fått seks av sorten og mistet flere.

Fiskeloggen viser ellers rundt 200 ørret fra 1 til 7,7 kilo.  Et kaffebål gir varme mens vi venter på grålysningen. Tangen forteller at han bruker tellemetoden for å få kunstagnet ned til ønsket dybde. Ofte finner han ørreten mellom 10 og 20 sekunders nedtelling, avhengig av synkegraden på wobbleren. 

– Mange av betene jeg bruker synker halvmeteren i sekundet. Dødperiodene kan være lange, men plutselig er fiskene der. Da må det fiskes intenst før storørretene svømmer videre.

Wobblerne flyr

44-åringen er ambassadør for den norske importøren av Duo-wobblere. Kunstagnene han har med seg spenner fra 75 til 120 mm og veier 20 og 40 gram.

– Jeg har veldig god erfaring med Duo i UV- farger og Glow, men ørreten lar seg selvsagt også lure av agn fra andre produsenter, sier han. Haspelstanga han bruker er 9 fot med kastevekt opp til 40 gram, mens 4 000-haspelsnella er ladet med braidsnøre i 0,14 mm og fluorkarbonfortom i 0,37 mm.

– I startfasen var det få plasser landfiskerne fisket fra. Nå er den mer eller mindre faste gjengen på mellom 50 og 100 spinnfiskere spredd rundt hele innsjøen. Bjørn Erik starter morgenøkta i grålysningen med 30 kast i timen.

Wobblerne flyr nærmere 100 meter i de lengste kastene. Det gjelder å følge med under nedtellingen: Mang en gang har ørreten tatt wobbleren for god fisk når den skjener nedover i vannlaget.

Fisker sakte

Under innsveivingen jobber han aktivt med stanga og legger inn jevnlige spinnstopp. Det er ofte her ørreten hogger. Da handler det om å gi et kraftig tilslag.

– Hva med innsveivingshastigheten?

– Jeg fisker så sakte som overhodet mulig. Det er også viktig å bli godt kjent på fiskeplassen. Hvis du stadig hekter i bunnen, kan turen vise seg å bli en dyr affære. Bjørn Erik legger til at du også må være heldig med hvordan ørreten oppfører seg etter kroking.  Storfisken har en tendens til å gå dypt. Mange steder i Mjøsa er det brå og dype kanter et godt stykke ut.

– Når storørreten hogger 60 meter ute i kastet og styrter mot bunnen, kan den fort dra av snøret mot skarpe kanter. Du vil aldri klare å stoppe en storørret som dykker.

Sjekk dybdekart

Mjøsfiskeren framhever grålysningen og de to på- følgende timene, samt timen før det mørkner, som beste tidspunkt. I høysesongen i mai fisker han mellom klokka 03.00 og 06.00.

– Bortsett fra om høsten, når byttefiskene krøkle og lågåsild går nære land, vil det være mindre hensiktsmessig å fiske midt på dagen. Om sommeren fisker jeg nattetid, eventuelt etter et kjølende regnvær, sier mannen som har lykkes både i stormfullt vær og på blikkstille vann.

– Hva er dine beste tips for landfiske i store innsjøer?

– Å oppsøke odder, finne strømkanter, se etter fugler som stuper etter byttefisk – og ikke minst sjekke dybdekart. I Mjøsa bør det være minimum ti meter dypt innenfor kastehold, sier Tangen. Han tipser blant annet om det digitale kartet du finner på nettsidene til Norges Vassdrags- og energi- direktorat (NVE).

Kastewobblere, skje- og sildesluk

Med E6 i ryggen og Mjøsa innhyllet i morgentåke, gjør altmuligmann Steinar Gjøvik fra Nordstrand JFF og Oslo Sportsfiskere seg klar for noen timers landfiske. Han forsøkte metoden i Mjøsa første gang for tre år siden. 

– Jeg har aldri fisket her uten å få fisk, smiler han og drar opp mobilen og bevismaterialet. Mobilfotoene avslører at han har hanket inn en håndfull mjøsørret rundt femkilosmerket, en punding på 6,5 kilo – samt noen store gjedder.

– Sist jeg var her mistet jeg den største gjedda jeg noensinne har sett ved håvkanten.

Vårmorgenen byr på nordavær med vindkast av stål. 68-åringen, som er en svært erfaren ørret- og laksefisker, har med seg et rikt utvalg kunstagn: kastewobblere, skje- og sildesluker.

– Egentlig handler det ikke så mye om hva du henger i enden av snøret, men om å treffe fisken hjemme, understreker han.

Viktig medsammensvoren

Steinar forteller at folk trakk på smilebåndet da de første landfiskerne ga seg i kast med Mjøsa for omkring fem år siden. Men da pionerene begynte å lande ørret, tok fiskemetoden av.   

– Når på året setter du deg i bilen med mjøsørret i blikket?

– Jeg fisker kalenderen rundt i Mjøsa. De største fiskene har jeg faktisk kroket i snøvær, ler han og tilføyer at han alltid har med seg to rigger til Mjøsa: Ei 9,6 fot haspelstang beregnet for kastevekt opp til 30 gram. Ei 9 fot haspelstang med kastevekt 7–20 gram, og 2 500-sneller fylt med braidsnøre i 0,13 mm med 0,38 mm fluorkarbonspiss.

– Jeg fisker variert og bruker nedtellingsmetoden. Det er langgrunt mange steder langs Mjøsa. De mest fangstgivende fiskeplassene har 30–50 meters dybdepartier innenfor kastehold. Er du ukjent på fiskeplassen, vil et dybdekart være din viktigste medsammensvorne.

Formiddagsbettet best

Oslomannen framhever nes som generelt gode fiskeplasser. Han kikker alltid etter partier med strøm i innsjøen. Der står fisken.

– Jeg speider konstant og ser også etter krøkle som måtte sprette i overflata. Oppdager jeg et kok av byttefisk i vannskorpa, kaster jeg sluken forbi og sveiver igjennom.

– Og da lar storfisken seg lure?

– Ja, sist gang jeg registrerte et slikt overflatekok, smalt det på en femkilos. Steinar mener lett overskyet værtype med et lite vinddrag fra sør eller øst gir de aller beste fiske-forholdene. Men det gjelder å smøre seg med et tykt lag tålmodighet. I motsetning til vår venn fra Romedal, mener Steinar beste fisketid er fra klokka 10 til 12 på formiddagen. 

– Det er i alle fall i det tidsrommet jeg og kompisgjengen har tatt flest fisk, smiler mannen som mer enn gjerne inviterer foreningsmedlemmer fra Oslo nordover til Mjøsa for å vise fram innsjøens stor-ørretskattkammer.