Artsjegeren

– Joa, artsfiske er litt nerdete, men mye av spenningen ligger i at jeg må bruke hodet. Det krever ofte grundig research og kunnskap, forklarer Tyrone Pablo om hvorfor han begynte med artsfiske for fem-seks år siden.

Filippineren som kom til Norge for 20 år siden for å jobbe som sykepleier, fikk i likhet med svært mange andre filippinere fiske inn med morsmelka. Etter å ha tatt over 40 arter på flue og vunnet flere fiskekonkurranser i Oslomarka JFF, kom han for noen år siden over en uoppdaget stim av ansjos i Oslofjorden.

Funnet, og påfølgende guiding av likesinnede, for at også de skulle kunne krysse av for arten på sin liste, ga ham kallenavnet Mr. Ansjos. Siden da har målet vært å sanke flest mulig arter fra flest mulig steder.

Kunnskap og lidenskap

Det begynner å bli en stund siden fiske var ensbetydende med vekt og lengde, eller matauke. Nå er han minst like opptatt av kunnskapen som ligger bak ny fangst og sanking av nye arter.

– Jeg vil lære så mye som mulig om hvilke biotoper ulike fiskearter trives i, og hva som skal til for å fange dem, sier han.

Tyrone Pablo leser ikke bare om bunnforhold i vann, vassdrag og sjø ulike steder i Norge. Artsjakt handler også om å studere de ørsmå anatomiske forskjellene mellom ulike arter; som øyenfarge, antall skjell og striper.

Hva lever de av? Hvor er de under ulike typer vær, vind og årstider? Når de gyter. Hvilke agn egner seg, og hvilken krokstørrelse er best? Over på hvor langt sola trenger ned i vannet, og hvor og hvordan oksygenbobler skapes, begynner dette å bli veldig nerdete for fiskere flest. Mannen bruker sjøkart og abonnerer på Navionics.

Lange på 30 pluss

– Du blir aldri utlært som artsfisker. Grundig research gjør at jeg vet sånn omtrent hvor ulike arter trives. I fjor banket jeg ei hel uke for å fange en stor lange ved Smøla. Alle fortalte meg at her får du ikke større lange enn fem-seks kilo. Men jeg visste at den var der. Du må ha litt stayeregenskaper. Jeg fikk den til slutt, en lange på over 30 kilo, smiler han fornøyd.

I år var planen å ta en ny art på Smøla, hvor biotopen er rett, og strømmen bra. Men så brøt båtmotoren sammen. Planen gikk i vasken. Mens Tyrone og familien satt på land på Nordmøre, tok en av kameratene en isskate ved Andenes, den første i sitt slag i Norge tatt på stang.

– Jeg innrømmer at jeg et øyeblikk var litt misunnelig, ler Tyrone.

Status

Artsfiske er også konkurranse. I miljøet gir det status å være den første som får en bestemt art i Norge. Flere av vennene er foran Tyrone i antall arter, men han trøster seg med at han fikk et par nye arter på lista si sist sommer, deriblant en tangsprell.

Enhånds i Akerselva

Denne varme sommerdagen, mens lettkledd ungdom ligger strødd på plenene langs Akerselva, sprader Tyrone ut i elva, utrustet med enhånds fluestang og en døgnfluenymfe i enden av fortommen. Dette er hjemmebanen, i tjukkeste Oslo. Det går ikke så mange kastene før en liten smålaks strammer opp fluesnøret!

Tyrone fisker i Marka, i fjellet og ikke minst i sjøen. Sportsfiske er perfekt med turnusarbeidet som sykepleier, påpeker han.

– Jeg har mulighet for å være på sjøen på nettene eller en formiddag midt i uka. Da er det ikke båter og snører overalt, som det ofte er i helgene.

Han har også tatt mål av seg til å se hele landet, med fiskeutstyret i bagasjen.

Arter som allerede er krysset av på artslista er en blåkjeft i Langesund, en hork i Mjøsa og ei håkjerring på formidable 449 kilo fra Svalbard. Tre haityper er også protokollført etter en helg på Mørekysten. Likeledes en liten tangkutling ved Karmøy og en skolest ved Tautra. Av de 332 fiskeartene som finnes i Norge, har Tyrone Pablo så langt kroket 120.

SFK Galskap er fellesskap

– På Østlandet og i Midt-Norge har jeg fått nesten alle de artene jeg ønsker. Mange av dem jeg mangler er det enklest å få nordpå. Framover blir det nok satsing i Nord-Norge, sier Tyrone, som også er dedikert fluebinder, kjører fluebinderkurs og holder foredrag.

– Fiskingen har for meg også vært veien til å få norske venner. En av årsakene til at jeg raskt lærte meg norsk, er at jeg møtte folk med ulike dialekter. Dessuten er jeg nysgjerrig av natur, og vil gjerne lære. Klubben jeg er med i nå heter SFK Galskap. Vi er litt crazy. Men det aller beste i dette miljøet, er følelsen av fellesskap.