Annonse
Lysing (Merluccius merluccius): Dette er en ordentlig sint fisk, som finnes fra Lofoten og sørover. Bruk gjerne hel agnfisk på dyp fra 100–250 meter. Frøya i Sør-Trøndelag er en utmerket destinasjon. Strålende matfisk.
Lysing (Merluccius merluccius): Dette er en ordentlig sint fisk, som finnes fra Lofoten og sørover. Bruk gjerne hel agnfisk på dyp fra 100–250 meter. Frøya i Sør-Trøndelag er en utmerket destinasjon. Strålende matfisk.

Nysgjerrig på nye arter i sommer? Her er ekspertens beste tips

Har du hørt prøvd å fiske mort, dvergulke eller blåkjeft? Artsfiske krever ikke stort for å komme i gang. Her gir artsjeger Ole-Håkon Heier deg de beste tipsene.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Artsfiske, å samle på arter, er blitt en populær fiskeform de siste åra. Kreative fiskemetoder har gjort det mulig å fange arter de færreste av oss knapt har hørt om.

Det krever mye tid og innsats å fange enkelte av dem, men for å komme i gang som artsjeger, kreves ikke all verden, ifølge Ole-Håkon Heier i NJFF Østfold.

Ole-Håkon Heier med en harr fra Vorma ved Minnesund, en super fiskeplass om våren på stigende vannstand.
Ole-Håkon Heier med en harr fra Vorma ved Minnesund, en super fiskeplass om våren på stigende vannstand.

– Fest en mark- eller rekebit på en liten krok, og slipp den ned fra brygga. Prøv å fange så mange forskjellige arter som mulig både i salt- og ferskvann. Folk flest aner ikke hvilke fiskemuligheter som ligger rett utenfor stuedøra.

I Norge er det vanligvis fisk med fettfinner, spesielt ørret og laks, som vies mest oppmerksomhet. Men nå har stadig flere sportsfiskere rettet blikket mot det store mangfoldet som finnes her til lands.

Ved å kroke en fisk i munnen med hjelp av stang og snelle, er du i gang som artsfisker. Etter hvert som du krysser fisk fra artslista, blir kravene til kompetanse, teknikk og utstyr større.

– Artsfiske er en glimrende måte å introdusere barn for fiske. I tillegg er det aldri for seint å begynne. Dette er et ypperlig familiefiske. De minste bryr seg ikke så mye om størrelsen på fisken, men synes det er gjevt med nye arter. Ikke minst lærer man utrolig mye om livet under vann, påpeker Heier.

Enkelt å komme i gang
Selv om du kan lure flere arter på kunstige agn – sluk, wobbler eller flue – er det med naturlige agn man fanger flest. All fisk trenger som kjent mat.

– Det er lettest å komme i gang som artsfisker i saltvann, på grunn av det store mangfoldet. Etter hvert som du har klart å fange noen arter, kan du begynne å spesialisere deg. Artsfiske er en fin mulighet til å lære seg nye fisketeknikker og metoder. Har du først krysset av en art på lista, kan du prøve å sette ny pers. Deretter blir det stadig mer spennende og sært, forklarer Heier.

Han mener variasjon er en del av sjarmen med artsfiske. Man trenger ikke bo langs kysten for å utforske nye fiskearter.

– Jeg tror mange ikke er klar over hvor mange fiskearter man har i sitt nærområde. På Østlandet finnes en rekke spennende ferskvannsarter, og fiskepresset er garantert lavere enn om du jakter på «fettfinner». Tegn en sirkel ti kilometer rundt huset ditt på kartet, og finn ut hvor mange det er mulig å fange. Fjern «skylappene» som sier hva du skal få.

Utstyr og metoder
Enten du velger spinnfiske, fluefiske, trollingfiske, meite, isfiske eller havfiske, må du tilpasse utstyr til de artene du søker. Noen arter blir bare ett gram store, mens andre kan bli flere titalls kilo eller mer.

– Nordlig knurrulke er kun tatt på ett eneste sted i Norge, på 40 meters dyp utenfor en flytebrygge i Lysefjorden, enkelte tangbrosmearter ble først fanget nå i vinter. Tunge var i utgangspunktet også en svært vanskelig art, fram til vinduet ble utviklet. Ved å kikkfiske med en enkel treramme med pleksiglass, som gir god sikt ned i vannet selv om vannoverflata er urolig, ble arten plutselig temmelig grei å fange, og metoden gjorde det mulig å fange flere nye arter.

Til nå er det registrert nærmere 300 fiskearter i Norge, men kun 165 arter med gjeldende norgesrekord.

– Små munner krever små kroker, skal du fiske etter nålefisker, som jafser i seg små mysider, kan det være lurt å bruke de ultimate mikrokrokene, kalt Tanagokroker.

Når det handler om å utforske nye arter, kommer det helt an på hvor gæren du er, mener Ole-Håkon. Artsjakta blir smalere og smalere.

– Til slutt kommer man til ei grense, der det blir så vanskelig at man må forsake mye annet. Som familiemann kan jeg faktisk ikke sitte timevis på ei kai for å fiske målrettet etter glasskutling på et halvt gram.

Den yngre garde
I dag domineres artsfisket av den yngre garde. Facebook-gruppen «Norske artsfiskere» har i skrivende stund drøyt 500 medlemmer. Her kan man dele fiskeplasser og tips, og dra nytte av hverandres kunnskap om de ulike artene som finnes landet rundt.

– De yngste er jo litt heldige, som kan følge i våre fotspor. Når det er sagt, er alle i artsfiskermiljøet veldig behjelpelige. Skal du nærme deg eliten, må du være villig til å ofre litt. Artsfiske blir etter hvert en ganske sær greie, dersom du skal presse deg over 120 arter, påpeker Heier.

Fôring er en effektiv måte å lokke fisk til fiskeplassen. Her er en fôrkurv av metall festet på snøret.
Fôring er en effektiv måte å lokke fisk til fiskeplassen. Her er en fôrkurv av metall festet på snøret.

Revolusjon
Kreative sjeler har revolusjonert artsfisket i Norge, mener Heier. Ved å tenke utafor boksen, krype rundt og slippe ned agn i steinura, har man lyktes å fiske arter som aldri før er blitt tatt på stang, snelle og krok. Nattfiske i sjøen har vært en av mange nye veier å gå.

– Den samla innsatsen er selve nøkkelen til revolusjonen i artsfisket. For ti år siden var det ikke mange i Norge som fisket etter de minste krabatene i havet. Nå er artsfisket i vekst, blant annet fordi det er mye lettere å finne nyttig fiskeinfo. Artsfiske er blitt en fin rekrutteringsport – og sees ikke lengre på som et fiske kun for en liten «menighet».

Variasjon og kreativitet i fiskemetoder gjør at man lærer mye om utbredelse og fiskens levemåter. I 2006 var Ole-Håkon den første til å registrere nipigget stingsild på norgesrekordlista (0,8 gram), og etter flere funn av femtrådet tangbrosme under kikkfiske i fjor høst, lyktes han endelig med å få en i mai.

– Spenninga med å få de minste fiskene til å bite, er naturlig nok større enn selve «kjøringa». Selv om mange av artene sikkert virker sære for Hvermansen, er de faktisk ganske vanlige langs kysten vår, og byr på god matfisk.

Ole-Håkon anbefaler ferske artsjegere å lage sin egen liste, hvor man noterer vekt, lengde, dato og sted, samt ta bilde av fangsten.

– Jeg registrerer alle funn på artsobservasjoner.no, slik at all kunnskapen også kommer vitenskapen til gode. Men vær oppmerksom på at artsfiske kan være svært vanedannende …

Ole-Håkon Heier er en av landets mest erfarne sportsfiskere. Siden han begynte å føre fiskelogg i en 4H-oppgave i 1988, har han fanget 106 arter på stang i Norge.
Boken «Hekta på fiske» er Heiers første og inneholder hans beste råd for et variert og vellykket fiske. Et naturlig utgangspunkt for boka var et samarbeidsprosjekt med Hooked, som handlet om å fange 52 arter på 52 uker. Heier er fylkessekretær i NJFF Østfold og ble i 2012 tildelt Gullkroken som «årets ferskvannsfisker».

Ole-Håkon har variert sitt fiske mye oppgjennom åra, og blitt hekta på mange ulike fiskearter. Her presenterer han sine favoritter i fersk- og saltvann.

– Spør du meg om fem år, får du helt sikkert andre svar. Jeg har mange seige kamper i minne. Blant annet kveite, sei og ørret, som har dratt ut 50 meter sene i første utras. Det er likevel karapefisket jeg anser som mest krevende. Selv om de lever i oksygenfattige vann, kjemper de som fy, og må virkelig «kriges» inn.
– Karpefisket krever research, rigging av stenger og fôring, klatring i trær for å observere fisken i vannet, for å finne ut hvor i vannet den holder til, og hva den spiser. Karpene er svært inspirerende å observere, da de oppfører seg ulikt i forskjellige vann. Man bruker ikke tida kun på å stirre på stangtuppen, man lærer seg å sette pris på naturen, sier Ole-Håkon, og røper at lagesild er hans neste ferskvannsfisk på fangstlista.

Ole-Håkons favoritter:

Ferskvann

Stam (Squalius
Stam (Squalius
Lake (Lota
Lake (Lota
Abbor (Perca
Abbor (Perca

Karuss (Carassius carassius): Sær fisk, som lever av smådyr og planterester. Svært tilpasningsdyktig fisk, kan overleve i små dammer med oksygenmangel om vinteren, ved å gå i en dvaleliknende tilstand. Sprek kun i 30–60 sekunder, men sjarmen ligger i at den kan være riktig sær og vrang å lure til å ta agnet.

Saltvann

Havål (Conger conger): Her snakker vi ekstremt grovt bunnmeite! Havålen kan bli flere titalls kilo, derfor kreves kraftig utstyr. Kan fiskes fra båt eller fra land. Havålen er nattaktiv, prøv å rigg deg til med hodelykt i de dype fjordene på Sunnmøre.

Lysing (Merluccius merluccius): Dette er en ordentlig sint fisk, som finnes fra Lofoten og sørover. Bruk gjerne hel agnfisk på dyp fra 100–250 meter. Frøya i Sør-Trøndelag er en utmerket destinasjon. Strålende matfisk.

Piggvar (Scophthalmus maximus)/slettvar (Scophthalmus
Piggvar (Scophthalmus maximus)/slettvar (Scophthalmus
Småflekket rødhai (Scyliorhinus
Småflekket rødhai (Scyliorhinus

Beste mat:
– Gjørs er den beste matfisken vi har i ferskvann. Tunge er vinneren i saltvann.

Fiskemetode
Ole-Håkon Heier anbefaler å gjøre det enkelt og bruke agn, dupp eller søkke. Selv er han meitefisker på sin hals.

– Bunnmeite er min favoritt, og leverer alltid godt med fisk. Metoden er meget anvendelig. Man kan fiske på alt fra 300 meters dyp fra land, til helt inne på grunna, og det er svært mange fisker som lever på bunn. Man kan slappe av i en god meitestol eller fiske aktivt. Meitefiske er mer utbredt i utlandet enn i Norge, men gir garantert mer stor fisk enn fluefiske, forsikrer Ole-Håkon Heier, og legger til:
– Ta det med ro. Stress øker sjansen for å miste stor fisk. Fiskelykke er et misvisende ord. Enhver kan få en stor fisk, men det er innsats og dyktighet som er avgjørende momenter om man til slutt skal lykkes.

Utstyrstips
Til meitefiske bør man bruke ei lang quiver tip-stang, som er lett og helst sensitiv i toppen.

Husk vekt, målebånd, og ha alltid med håv. Bruk små kroker, mindre enn du er vant til.

Hodelykt og stangstativ er også kjekt å ha.

Hekta på fiske

For å bli en god artsfisker, må du lære deg noe om de aktuelle artene du søker. Du bør lese deg opp på hva fisken spiser, hvor de lever, samt når på døgnet og til hvilken årstid de er lettest å fange.

Det finnes etter hvert en god del informasjon om ukjente fiskearter, både på nett og i bokform.

Hekta på fiske er Ole-Håkon Heiers første bok, og tar for seg det store mangfoldet av sportsfiskemuligheter i Norge. Her får du nyttige tips om utstyr og fiskemetoder til over 100 arter i Norge. Samtlige 165 arter det er notert norgesrekord på, er omtalt i boka.
Dette er en bok enhver sportsfisker som fisker mer enn ørret og laks burde ha i bokhylla – det er masse stoff om vanlige arter fra abbor til hvitting.

– Målet er at flere folk skal komme seg ut på fisketur, og inspirere til utforskning av flest mulig spennende arter. Her finner du oppskrifta på hvordan du lettest kan komme i gang. Etter hvert vil du erfare at en del av moroa er å finne nye fiskeplasser og metoder på egen hånd.

Powered by Labrador CMS