Kjempene ved verdens ende

– There it is! Welcome to Irigoyen!

Det er Packet Green, guiden ved lodgen med det treffende navnet «Worlds end lodge» som hilser velkommen i det elva plutselig dukker opp langs den humpete grusveien.

Tre døgn har det tatt å komme hit, de siste fire timene er tilbrakt i bil fra småbyen Ushuaya, og veien har vært i begredelig forfatning siste halvdelen. Reisetrøttheten er imidlertid som blåst ved synet av elva. Ned til de nærmeste hølene med oss! To kraftige hogg i den ene hølen er bekreftelsen jeg trenger før jeg stuper i seng.

Vi blir møtt av bakkefrost neste morgen. Høsten har for alvor kommet til Patagonia. Januar og februar er sommermåneder på disse breddegrader, og prime time for fiske. Nå er det midten av mars, elva er lav og svært klar, og nattefrosten gjør den kald. Men dette var jeg forberedt på.

Reisearrangøren hadde vært krystallklar på forhånd; dette er ikke elva du drar til om formålet er å taue inn stor mengder fisk hver dag. Hvis man derimot liker å fiske en krevende og variert elv, med gode sjanser til å lande stor sjøørret på enhånds stanga …

Etter lokale råd er jeg rigget med to stenger. En 9 fots klasse 7 med flytesnøre og lang fortom til nymfefiske og en 10 fots klasse 8 med en kort og kraftig flyteklump som kan vende over hurtig synkende spisser og tunge streamere.

Jeg bruker litt tid på å tilpasse meg elva, og det er først utpå kvelden at jeg lander min første skikkelige fisk. En sprek tre kilos, som har stått i elva en stund, tar streameren i ett stritt innløpsstryk. Det røsker realt i stanga, på typisk sjøørret vis.

Fem kilo, minus
På tredje fiskedag er fortsatt ikke fem kilos grensa brutt, men jeg har tatt fisk mellom to og fire kilo. En bekreftelse på at jeg i det minste gjør ting riktig.

Vi er på vei opp mot elvas øvre deler. Ingen høler er like, og må leses etter beste evne. Det er klarvær og elva har enda mindre vann enn lenger ned. Vi går for nymfe.
Det starter lovende. En to kilos er fast i den andre hølen som får besøk av flua.

Så hogger den. Drømmefisken. En time seinere. Midt i elva, på en jevn og fin strekning som knapt kan kalles en høl, toppen meteren dyp, er det plutselig full kov i vannet. Fisken hogger brutalt i den lille kulehodenymfa og går rett i lufta med en gang den kjenner at den er kroket.

Verdens rikeste mann
Det er en illsint hannfisk, og den har åpenbart stått i hølen en stund, med alle kreftene intakt. Sjuerstanga knaker i det første utraset, som går 30 meter nedstrøms. Den stopper noen sekunder og jeg innbiller meg et øyeblikk å ha kontroll – før den går rett i til værs i en skikkelig salto.

Nytt utras følger straks den er tilbake i sitt rette element. Heldigvis har jeg 0.30 fortom i fluorkarbon, noe tynnere hadde aldri holdt.

Et par minutter seinere har fisken tømt seg for krefter. Jeg får den forsiktig inn til land og er verdens rikeste mann.

6,5 kilos drøm
De neste dagene forløper som de foregående. Forholdene er utfordrende, men daglig er det fast fisk på eksemplarer mellom to og fire kilo. Du skal være nokså bortskjemt for ikke å glede deg over fisk på den størrelsen.

Elvas store holding pool er «Black eyes pool», beliggende et par kilometer oppstrøms lodgen. Hølen er ifølge Packet verd å fiske over en gang om dagen, da det står flere store fisker her. Foreløpig har vi ikke hatt hellet med oss, men vi gir den alltid en sjanse.

Jeg durer først gjennom med nymfa uten respons. Deretter en runde til med sinktip og den store streameren. Jeg er akkurat ferdig med innløpsstrømmen idet stanga nesten rives ut av hendene mine.

Fisken har all makt og jeg merker umiddelbart at her er det mer muskler enn jeg noen gang har opplevd på ei enhånds stang. Den viser seg to ganger før den stuper den ned i hølens dypeste punkt. Det blir stillingskrig. Jeg presser alt hva stang og fortom kan tåle.

Omsider begynner den å bevege seg igjen, rolig, opp mot stryket. Først da den når hvitskummet snur den og setter turbofart ned mot brekket. Det koster krefter, og langsomt får jeg den på glid, opp i hølen igjen. Utrasene blir kortere og kortere, og jeg kan snart posere med et vakkert eksemplar, estimert til 6, 5 kilo.

Med litt støtte i strømmen kommer den gradvis til hektene. Jeg slipper den, setter meg pladask og ser fisken raskt forsvinne ut på dypere vann.

Tre døgns hjemreise kommer til å gå som en lek.

Worlds End Lodge

Sjøørretfiske i Argentina har fått sin del av oppmerksomheten fra all verdens sportsfiskere de seinere årene. Her finner du klodens beste sjøørretelver. Bilder av lykkelige fiskere, poserende med eksemplarer på ti kilo, er vanlig kost i elver som Rio Grande og Rio Gallegos. Det har naturligvis medført at prisen for en ukes fiske, inklusiv opphold på en av de velutstyrte fiskelodgene, er alt annet enn billig.

Rio Irigoyen kan fortsatt regnes som en ukjent destinasjon for fiskere flest. Elva er betydelig mindre enn Rio Grande og Gallegos, og mer variabel mht. fangst. Men evner du å tilpasse deg forholdene, kan du ta din livs sjøørret her også.

Worlds End Lodge er områdets eneste fiskelodge og disponerer fisket på de nederste 18 kilometerne av elva. Stedet ble bygget i 2006, men feilslått drift førte til konkurs i 2010. I 2014 tok nye eiere over stedet, med en mer jordnær profil. Det betyr billigere fiske enn i de andre større elvene i Patagonia. Kun fire fiskere slipper til pr. uke, så gir solid armslag for den enkelte gjest.

Rio Irigoyen – fakta

Reise: Rio Irigoyen ligger på 54 grader sør, ensbetydende med en lang reise fra Norge, minst 2,5 døgn. Prisene på flybilletter helt fram ligger på mellom 10 000–13 000 kroner, med utgangspunkt Gardermoen. Deretter er det ca. fire timer i bil fra de to flyplassene i regionen.

Fiske og opphold: En ukes opphold på Worlds End lodge med fiske og full pensjon koster 5500 US dollar, tilsvarende 46 000 n.kr. Totalen kommer med andre ord opp i nærmere 60 000 kroner. Ikke akkurat billig, men mange mener likevel det er verdt pengene.

Utstyr: Elva er lang og variert, men du kan trygt legge igjen tohåndsstengene hjemme. Rio Irigoyen er ei enhånds elv. Stenger i klasse 7 og 8 med sterk «rygg» er å anbefale.

Fisket: Det er en fordel å speykasting for å dekke hele elva, men som regel har en brukbar plass til vanlig kast. Utfordringen er mye drivved (såkalte «logjams»), stokker som stikker ut, både over og under vann. Fisken liker seg rundt disse da de har lett tilgjengelig skjul. Disse områdene bør avfiskes. Bruk minst 0,30 mm i fortomsspiss, kombinert med fluorkarbon, som tåler litt juling. Fisken er sky, men ikke fortomsky.

Fluer: Kulehodenymfer i størrelse 8 til 12 må med i kofferten. Mønsteret er underordnet, men gå for harehodenymfer, rubberlegs og steinfluenymfer.
Store streamere er også obligatorisk, både de som imiterer småfisk (fiskes på dagtid) og den typen som lager silhuett under kveldsfiske. Om kvelden kan flua nesten ikke bli stor nok. Noen lange slanke Sunray shadow bør også med i flueboksen, likeledes noen rifflingtuber.

Nærmere informasjon: Kontakt Worlds End Lodge mht. ledige perioder, priser.m.v. kommende sesong.

Saken var først publisert i Jakt & Fiske #9, 2016.