Annonse
Det finnes et utall riflekalibre. Betegnelsene kan synes ganske tilfeldig og forvirrende.
Det finnes et utall riflekalibre. Betegnelsene kan synes ganske tilfeldig og forvirrende.

Finn fram i kaliberjungelen

Betegnelsen på ulike riflekalibre kan fortone seg passe forvirrende og tilfeldig for jegere flest. Navnsettingen følger imidlertid noen hovedspor som gjør patronjungelen noe mer begripelig …

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Det er laget enormt mange forskjellige riflekalibre opp gjennom årene, men heldigvis er det forholdsvis få kalibre som er vanlig å benytte, slik at utvalget i våpenforretningen tross alt er relativt begrenset.

Navnet kaliber er et fransk låneord med latinsk stamme, og betyr hvilken størrelse. Det brukes både om kulediameter og patroner om hverandre.

Villkatter er patroner som har sitt opphav blant eksperimentelle hjemmeladere. Kaliber .17 Remington til høyre på bildet eksisterte lenge som «villkatt» før Remington tok den inn i stallen i 1971. Opphavspatronen til venstre er .223 Remington som ble utviklet i 1957.
Villkatter er patroner som har sitt opphav blant eksperimentelle hjemmeladere. Kaliber .17 Remington til høyre på bildet eksisterte lenge som «villkatt» før Remington tok den inn i stallen i 1971. Opphavspatronen til venstre er .223 Remington som ble utviklet i 1957.

Våpen- og ammunisjonsprodusentene ser stadig etter nye produkter som kan få fart på salget, og lanserer med jevne mellomrom nye patroner. Ammunisjon utviklet til militært bruk er gjerne populære, trolig fordi det er en garantist for billig og tilgjengelig ammo.

Like viktig er kanskje all eksperimenteringen som foregår i privat regi. Ivrige hjemmeladere klemmer inn og vider ut hylsene, strekker og korter av for å få til noe nytt, noen ganger til det ekstreme. Slike påfunn kalles villkatter. Dette gjøres i håp om å finne den ultimate konkurranse- eller jaktpatron.

Noen ganger er det vellykket, og en større produsent snapper opp konseptet. Gode villkatter har gitt opphav til mange standardiserte patroner.

Patroner med europeisk navnsetting er fra venstre 10,75x68mm, 9,3x62mm, 8x57IS og 6,5x55mm. Alle disse er rillepatroner, der kanten nederst ha samme diameter som hylsebasen.
Patroner med europeisk navnsetting er fra venstre 10,75x68mm, 9,3x62mm, 8x57IS og 6,5x55mm. Alle disse er rillepatroner, der kanten nederst ha samme diameter som hylsebasen.

Standarder

Betegnelsene som brukes på én enkelt riflepatron kan variere. For eksempel brukes begrepene 7,62 NATO, 7,62x51mm, .308 og .308 Winchester om samme kaliber. Den ble utviklet militært i 1951, men Winchester var raskt ute med en sivil versjon.

For å lage litt system er det etablert egne institusjoner som fastsetter både navnsetting, mål og trykkgrenser for de ulike kalibrene. I Europa er det C.I.P. (Commission Internationale Permanente) som setter standardene, mens det i USA er SAAMI (Sporting Arms and Ammunition Manufacturers’ Institute) som er normsettende.

Måleenhet

Det eneste sikre med navnet på en riflepatron er at det begynner med en diameter. Naturlig nok brukes diameteren oppgitt i tommer i land som bruker det britiske enhetssystemet. Siden diameteren som oftest er mindre enn en tomme, er det gjerne et desimaltall som 0,22 eller 0,30.

I andre land brukes punktum som desimaltegn, og nullen i forkant sløyfes slik at vi får .22 eller .30. Ofte brukes tre desimaler, og vi får kalibre som .338 eller .308. Diameter oppgitt i millimeter finner vi blant europeiske patroner.

Våre vanligste storviltpatroner er .308 Winchester, 6,5x55mm og .30-06, som er navnsatt etter tre forskjellige prinsipper.
Våre vanligste storviltpatroner er .308 Winchester, 6,5x55mm og .30-06, som er navnsatt etter tre forskjellige prinsipper.

Diameter

Et rifleløp har to diametere. Det er videst på tvers av riflingen, som er de spiralformede furene. Trangest er det over bommene, eller de hevede ryggene i løpet. Amerikanske patroner oppgis gjerne med diameteren på kula eller i riflingen i løpet, som hos .308 Winchester.

Europeiske patroner er gjerne navnsatt med diameteren på tvers av bommene, som i 6,5x55 der kulediameteren er ca 6,7 millimeter. Når amerikanerne bruker millimetermål, gjelder dette plutselig det trangeste målet. De fleste amerikanske patroner i 7mm har kulediameter .284, som tilsvarer 7,2 mm.

Patroner med futt i navnet er 450 Express, .22 Hornet og .44 Magnum. Tilnavnet er satt for å gi inntrykk av ekstra kraft.
Patroner med futt i navnet er 450 Express, .22 Hornet og .44 Magnum. Tilnavnet er satt for å gi inntrykk av ekstra kraft.

Hylselengde

Tyskerne har ord på seg for sin orden, og blant eldre tyske ladninger er det få avvik. De brukte kaliber og lengde på hylsa i millimeter, og eventuelt en bokstav for å beskrive hylsebasen. Kjente eksempler er 8x57mm og 9,3x62mm.

Ekstra orden ble det da de konsekvent oversatte patroner med tommemål til tysk system. Her finner vi for eksempel .25-35 oversatt til 6,5x52R, som er en utmerket rådyrpatron i tyske drillinger. Bilde 3

Merkevarebygging

Reklameeffekten av å ha logoen klistret på patronbetegnelser er betydelig. Derfor er det viktig å være først ute, og ikke minst å ha merkenavnet på populære patroner. Det finnes en rekke patroner med produsentnavn fra 1900-tallet, og etter årtusenskiftet har vi eksempler som 28 Nosler og .300 Blaser Magnum.

Denne navnsettingen er ganske utbredt, men etternavnet blir ofte sløyfet når patronen er innarbeidet i markeddet. Kjente eksempler er .308 Winchester og 7mm Remington Magnum, som gjerne forkortes til Win og Rem, eller bare .308 og 7mm Magnum.

Patroner med ladningen i navnet er fra venstre .45-70 Government, .30-30 Winchester, 25-35 Winchester og 32-20 Winchester. Alle er gamle amerikanske travere fra 1800-tallet. 45-70 Government er USA’s første armépatron fra 1873, de tre øvrige er utviklet for Winchesters bøylerifler.
Patroner med ladningen i navnet er fra venstre .45-70 Government, .30-30 Winchester, 25-35 Winchester og 32-20 Winchester. Alle er gamle amerikanske travere fra 1800-tallet. 45-70 Government er USA’s første armépatron fra 1873, de tre øvrige er utviklet for Winchesters bøylerifler.

Ladning

På 1800-tallet var det svartkrutt som gjaldt. Dette har ganske konstant volum og brennhastighet. I USA ble det vanlig å angi ladningen i patronnavnet, fordi det gir en klar pekepinn om både størrelse og ytelse. Den gamle traveren .45-70 Government er et godt eksempel, med kaliber først og ladning oppgitt i grains etterpå.

I enkelte tilfeller ble også vekten på kula oppgitt til slutt Det finnes et utall forskjellige slike gamle svartkruttpatroner. Det første røyksvake kruttet som ble vanlig var corditt, eller stavkrutt, og noen få riflepatroner ble navnsatt etter ladningen av dette kruttet, slik som .30-30 Winchester eller .30-40 Krag.

Magnumpatroner har ofte et såkalt magnumbelte ved hylsebasen. I .375 Holland & Holland Magnum (til venstre) har beltet en funksjon ved å posisjonere patronen i kammeret. I de andre er beltet mer til pynt, og har blitt med på lasset under utviklingen. .300 Holland & Holland Magnum og 7mm Remington Magnum.
Magnumpatroner har ofte et såkalt magnumbelte ved hylsebasen. I .375 Holland & Holland Magnum (til venstre) har beltet en funksjon ved å posisjonere patronen i kammeret. I de andre er beltet mer til pynt, og har blitt med på lasset under utviklingen. .300 Holland & Holland Magnum og 7mm Remington Magnum.

Landskoder og år

Siden mange patroner ble utviklet til militært bruk i et bestemt land, ble denne landskoden av og til hengende ved patronen i ettertid. Britenes gamle traver .303 British ble designet for deres Lee-Metford rifle i 1888. Vår egen 6,5x55 har fått tilnavnet Swedish eller SE, selv om den var et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige i 1893.

Når den av og til kalles 6,5x55 Mauser, er det for å angi et høyere arbeidstrykk som svenskenes armévåpen Mauser modell 1896 tålte. Vår egen Krag-Jørgensen var svakere og benyttet 6,5x55 Krag.

Noen få patroner har et årstall hektet til navnet. Den velkjente .30-06 er en av disse. Dette er en patron som ble utviklet for militært bruk i den amerikanske Springfield modell 1903. Arbeidet ble påbegynt av USA ved århundreskiftet, og den første prototype av patronen var .30-03.

Først i 1906 ble den endelige versjonen akseptert. Den fikk fullt navn .30-06 Springfield etter det offentlig eide Springfield Armory som utviklet våpenet. Den metriske betegnelsen er for øvrig 7,62x63. Etter noen år ble den tilbudt i sivile våpen, og har siden vært en av verdens mest populære jaktpatroner. Bilde 5

Noen ganger gir navnet en anvisning om hvor originalhylsa stammer fra. I slike tilfeller er gjerne originalhylsa krympet eller utvidet til annen diameter, som i 7mm-08 eller .25-06. Disse har utgangspunkt i .308 Winchester og .30-06, men med smalere kule.

Fart og kraft

Et godt produktnavn har aldri vært feil i markedsføring. Allerede i 1854 var britiske Purdey ute med patronen .450 Express. Navnet skulle hentyde til de nye hurtigtogene, og dermed ekstra hastighet på kula. Også .22 Hornet og .221 Remington Fire har navn som assosierer fart.

Tyske kragepatroner har gjerne en R i betegnelsen, her representert ved 9,3x74R, 7x65R og 5,6x52R. De brukes mest i brytevåpen som drillinger og dobbeltrifler, fordi kragen gir bedre grep for fingrene enn en rillepatron.
Tyske kragepatroner har gjerne en R i betegnelsen, her representert ved 9,3x74R, 7x65R og 5,6x52R. De brukes mest i brytevåpen som drillinger og dobbeltrifler, fordi kragen gir bedre grep for fingrene enn en rillepatron.

Et mer kjent superlativ er Magnum, som skal lede tankene til noe ekstra kraftig. Utgangspunktet var store hylser i forhold til kula, som viser til formen til magnum vinflasker. Navnet beskriver like ofte tilstedeværelsen av et magnumbelte på hylsebasen.

Ofte vil man bare gi inntrykk av stor kraft, som revolverpatronen .44 Magnum. Filmene om den kompromissløse politimannen Dirty Harry har gitt patronen et ikonisk rykte, selv om en vanlig .308 Winchester har tre ganger høyere anslagsenergi.

Tilfeldig

Nyere superlativer er patroner med bokstavtillegg som RUM, SAUM, WSM og WSSM. Disse står for henholdsvis Remington Ultra Magnum, Remington Short Ultra Magnum og Winchester Short- og Super Short Magnum. Mange kragepatroner har betegnelsen R i etterkant for å beskrive den utstikkende kanten i hylsebasen.

Den gamle 8x57mm er ofte omtalt som 8x57 JS eller IS, der bokstavene henger igjen fra «Infanterie Spitze» av 1905 og betyr infanteripatron med spiss kule. Den finnes også som kragepatron for brytevåpen, og heter da 8x57 IRS.

Som språket vårt endrer også navnene seg noe over tid. Det virker ganske tilfeldig hvordan patronene blir omtalt og markedsført. Reglene for navnsetting er få, og unntakene mange. Jeg har utelatt en mengde avvikende navn, og det eksisterer hundrevis ulike konstruksjoner som kan kalles for en riflepatron.

Powered by Labrador CMS