Nedbygging av natur ble enklere med regjeringen Solberg
Ødeleggelse av natur er i et globalt perspektiv den klart største trusselen mot artsmangfold. Denne dokumentaren viser hvordan regjeringen Solberg jobbet systematisk gjennom åtte år for å gjøre det enklere å bygge langs kysten, i fjellet og i skogen.
Denne dokumentaren handler om politikk. Om hvordan overordnede, politiske grep får konsekvenser for natur nær deg. Konsekvensene av politikernes grep, er ofte lite synlige for folk flest. De skjuler seg i form av rundskriv, forslag om endring av lover – eller de er grundig sminket i festtaler om at «alt skal bli så meget bedre».
For å vise hva dette handler om i praksis, skal vi starte med å fortelle om en bekk. Vi skal vise hvordan Sellikbekken – en puslespillbrikke i det store økologiske systemet Numedalslågen – nærmest er blitt maltraktert av en rekke inngrep og utbygginger.
Dette kunne vært en gladhistorie. Om hvordan alt i naturen henger så viselig sammen: Rennende vann, frodig skog, insekter, ørret og elvemusling. Men det er ikke slik.
Finner du Sellikbekken?
Se godt på dette bildet.
Finner du bekken?
Den er ikke helt enkelt å oppdage, der den ligger inneklemt mellom motorveier, industriområder, parkeringsplasser,steinfyllinger og kraftlinjer.
Sellikbekken ser ut som en grøft – et rusk i samfunnsmaskineriet – ja, noe man har måttet ta et visst hensyn til. Men bare fordi lokale ildsjeler i Kongsberg JFF gang på gang har påpekt at lovverket ikke blir fulgt.
Nettopp Sellikbekken er et symbol på mye av utviklingen i Norge akkurat nå. Utbyggingstempoet er historisk høyt. Og leveområdene til mange arter blir stadig mindre. I sakspapirene er det ikke så sjelden du finner ord som «bærekraft», «grønt skifte», og «miljø». Men i hvilken grad blir de fine ordene fulgt opp?
Vi starter med Sellikbekken. Og litt lenger ut i saken, skal vi altså kikke politikerne i kortene…
Kongsberg, juni 2021:
Foran oss står en mann og peker på noen meterhøye steinkanter og et digert betongrør. Det er Nils Lande i fiskeutvalget i Kongsberg JFF. Han har vokst opp her, og kjenner Numedalslågen gjennom 40 år.
Lande forteller om hvordan Sellikbekken, den viktigste av de gjenværende gytebekkene i Numedalslågen gjennom kommunen, er blitt utsatt for en lang rekke av inngrep de siste åra.
Numedalslågen (oppstrøms Kongsberg) var tidligere kjent som en svært god ørretelv. For å få et dekkende innblikk i problemene, må vi spole tilbake til vannkraftutbyggingene på 1970 og 80-tallet. Disse var til skade for ørreten, og favoriserte i stedet arter som gjedde, ørekyt og abbor.
– Utformingen av nytt løp for Sellikbekken, er preget av fokus på klima og flomsikringstiltak. Dette har resultert i høyre murer og store rør. Men jo høyere murer man bygger, desto større fart får vannet, påpeker Nils Lande i Kongsberg JFF.Foto: Torgeir W. Skancke
Slik skal Sellikbekken egentlig se ut. Bildet er tatt oppstrøms strekningen som er flyttet.Foto: Torgeir W. Skancke
Motorveiutbyggingen
For Sellikbekkens vedkommende, startet problemene med utbyggingen av ny E134. Veien strekker seg som kjent mellom Øst- og Vestlandet, over Haukeli.
I 2015 besluttet daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) at E134 skulle være stamvei sør for Hardangervidda, noe som ville bety investeringer på 30 milliarder kroner. 4,2 av disse milliardene har gått til å løse de trafikale problemene i Kongsberg, inkludert ny motorveistrekning, bru og tunnel.
Ørreten og andre arter har ikke hatt like stor grunn til å juble. I samme omgang som ny E134 ble realisert, ble deler av skogsområdet ved bekken hogd ned, og store utfyllinger ble gjennomført. Kongsberg kommune mente dessuten at det var lurt å flytte Sellikbekken, som da lå tett inntil kommunens renseanlegg. Dermed kunne de frigjøre arealer for videre utbygging.
En klassisk feil ved veibygging, er kulverter som ikke fungerer godt nok for fisk og andre arter. Her har kulverten skapt et vandringshinder for ørreten. Bildet viser heller ikke laveste vannstand. Her burde det vært bru, ikke kulvert, mener Nils Lande.Foto: Torgeir W. Skancke
I planene sto det jo også mye flott om hensyn til biologi og kantvegetasjon. Problemet var at det ikke ble fulgt opp i praksis.
Tilfeldige løsninger
Nils Lande tar oss med på en rusletur langs bekken, for å vise noen av de mange inngrepene.
Når det gjelder flyttingen av bekkeløpet, er Lande lite imponert:
– Da den nye motorveien ble planlagt, ble ikke Kongsberg JFF tatt med på råd av Vegvesenet eller kommunen. Vi prøvde å komme med innspill, men ingenting ble tatt til følge, sier han.
Lande forteller om mange planer og store papirbunker:
– I planene sto det jo også mye flott om hensyn til biologi og kantvegetasjon. Problemet var at det ikke ble fulgt opp i praksis. Tvert imot har arbeidet vært preget av tilfeldige løsninger, og lappverk i ettertid for å bøte på skadene, sier han.
Flytting av bekkeløpet var nærmest et venstrehåndsarbeid, uten kompetanse på biologi, mener Nils Lande. Resultatet liknet en steril, rett renne. – Vi ba om svinger, kulper og mye stein i løpet, men det har vært veldig vanskelig å nå fram, sier Nils Lande.Foto: Torgeir W. Skancke
Kongsberg skisenter
Sellikbekken har kildene sine i Funkelia, vest for Lågen. Her ligger Kongsberg skisenter (nå Skimore) tett på. I flere tiår har utbygginger rundt skisenteret gjort stor skade på bekken, mener Nils Lande.
– En gjenganger har vært at naboer oppdager gravearbeid, og ringer lokalavisa for å spørre hva som skjer. Deretter viser det seg at det ikke har vært søkt slik det skulle, hevder Lande. Han er frustrert over at det tilsynelatende ikke er noen helhet i planleggingen rundt vassdraget, og at utbygging foregår bit for bit – ofte i det små.
– Man må følge med på veldig mange reguleringsplaner for å greie å få med seg alt som skjer – og deretter prøve å komme med innspill. Vi kan jo ikke stole på at Kongsberg kommune følger reglene, sier Nils Lande i Kongsberg JFF.
Man må følge med på veldig mange reguleringsplaner for å greie å få med seg alt som skjer
Nær døden
I dag er gytestrekningene i Sellikbekkens sterkt preget av inngrep. Vegvesenet bygde en rett og nærmest «glatt» steinrenne, med et løp som har tørket ut deler av året.
Etter påtrykk fra Kongsberg JFF har man forsøkt å restaurere løpet til en viss grad. Det skal ikke mye til for at ørretyngelen kan overleve. Og når kantskogen etter hvert vokser opp igjen, håper Nils Lande at bekken skal kunne komme seg etter «nær-døden»-opplevelsen.
Slik så området ved Sellikbekken ut før ny E134 ble bygget. Legg merke til den intakte skogen og kantsonene, både langs Sellikbekken og Lågen. Skjermdump fra gulesider.no. Sveip oppover og sammenlikne med dronebildet lenger opp.Foto: Torgeir W. Skancke
Her er reglene
Hvilke regler som gjelder for den som ønsker å gjøre tiltak ved vassdrag, kan du lese her:
Kari Anne Sand (Sp), ordfører i Kongsberg, medgir at Sellikbekken ikke har vært behandlet godt nok.Foto: Jørn Grønlund
– Dette ser ikke bra ut
Kari Anne Sand (Sp), ordfører i Kongsberg, er tydelig på at behandlingen av Sellikbekken ikke har vært god nok.
– Her har det vært kryssende samfunnsinteresser, både i form av utbyggingen av E134, og flomsikring av en bekk som renner nært boligfelt og veier. Fisken og det den lever av, har blitt taperne – og det er vi ikke stolte av, sier hun.
Sand er opptatt av to ting: Hva man kan lære av dette, slik at naturmangfoldet blir bedre ivaretatt ved nye flomsikringstiltak, og hvordan man kan restaurere Sellikbekken best mulig.
Livet på jorda er i sterk tilbakegang – regnet i antall individer av svært mange arter.Foto: Torgeir W. Skancke
Naturkrisen politikerne snakker lite om
Miljøvern – hva er egentlig det? For mange i dag er ordet ensbetydende med klima. At det også finnes en naturkrise, er langt mindre omtalt.
Hva skjer?
De siste 50 åra har det vært en nedgang på nær 70 prosent i verdens bestander av pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk.
Klodens samlede masse av pattedyr består nå kun av 4 prosent ville dyr, mens mennesker og husdyr utgjør 96 prosent.
De mest alarmerende tallene fra tyske forskere, viser at mengden insekter i nær 300 utvalgte enger og skoger hadde gått tilbake med 78 prosent på 10 år.
Mengden fugler i det norske kulturlandskapet har gått tilbake 40 prosent på bare 20 år.
Norske blomsterenger (slåttenger) har gått tilbake med 90 prosent.
Hvorfor skjer det?
Den klart viktigste årsaken, er fysiske inngrep i naturen (arealendringer).
87 prosent av de truede artene, er truet fordi leveområdene deres forsvinner. Klimaendringer truer foreløpig bare 3,7 prosent av de truede artene, mens forurensning truer 6,7 prosent.
De viktigste arealendringene i Norge er intensivt jord- og skogbruk, utvidelse av byer, hyttebyer, drenering av myr og våtmark, gjengroing av kulturlandskap, av veier, vannkraft og vindkraft.
Jakt og sportsfiske regnes i svært liten grad som en trussel mot norske arter. Ifølge artsdatabanken innebærer høsting kun en trussel mot 1,2 prosent av artene.
Det er i dag 440 440 hytter i Norge, en økning på 6687 fra året før. Det er 8,5 prosent flere enn for 10 år siden. Ca. 90 000 tomter ligger klare for utbygging.
42 vindkraftverk med 1100 turbiner er i drift i Norge.
I 2021 er det planlagt bygd 47 nye vindkraftanlegg med 400 turbiner.
I 2021 er det bygd 565 km motorvei i Norge, mens 78,4 km er under bygging.
Det er 1393 vannkraftverk i Norge, 70 % av norske vassdrag er berørt.
75 prosent av den norske skogen er flatehogd, og for en stor del omgjort til kulturskog.
For drøyt 100 år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen redusert til 11,5 prosent.
Her ser du endringene
Norsk natur og landskap har endret seg svært mye de siste 70 årene. På norgeibilder.no kan du sammenlikne før og nå.
Ved å søke på områdenavn, og zoome deg inn på område du vil undersøke, får du opp en liste over når området er blitt flyfotografert. Hvis du klikker rett på kartet, og deretter velger «sammenlikne bilder», kan du få opp nytt og gammelt bildet ved siden av hverandre.
Vi tok en kikk på to kystområder i Ytre Oslofjord: Hvaler og Langesundsfjorden.
Norge i bilder er et nettsted laget i samarbeid mellom Statens vegvesen, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Statens kartverk. Se mer på Norge i bilder.
Ordbok om utbygginger
Hvor skal det bygges veier, hus eller industri – og hvor skal naturen få ligge i fred? Plan- og bygningsloven (PBL) er loven som bestemmer mange av reglene. Her er en ABC:
Kommuneplan: Overordnet, langsiktig plan for hva en kommune skal bruke arealene sine til.
Arealdel: Rettslig bindende kart som et vedlegg til kommuneplanen.
Reguleringsplan: Detaljert plan for en utbygging. Skal følge kommuneplanen. Er rettslig bindende.
Fylkesmannen: Statens forlengede arm i fylkene. Skiftet navn i 2021, til:
Statsforvalteren. Har egen fagavdeling for miljø, inkludert friluftsliv, fisk og rovvilt.
Innsigelse: Hvis kommunens planer strider mot overordnede lover, regler eller interesser, kan statlige myndigheter bestride planene.
Dispensasjoner: Tillatelse til unntak fra planene. Skal kun brukes hvis fordelene er klart større enn ulempene.
Jakt & Fiske har kikket regjeringen i kortene. Les den åtteårige fortellingen om hvordan Solberg-regjeringen har jobbet for å gjøre det enklere å bygge ut i fjell, skog og kyst.
Slik har regjeringen presset på for enklere utbygging
Regjeringen Solberg tiltrer
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier tydelig fra om at det skal bli enklere for kommunene å bygge ut. Sanner sier at Plan- og bygningsloven (PBL) skal være en «ja-lov».
Flytter klageinstansen
Tidligere var Klima og miljødepartementet (KLD) øverste klageinstans i utbyggingssaker. Dermed ble hensynene til natur og miljøvern ofte tillagt stor vekt i siste instans.
Nå endrer regjeringen dette til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD, skal ta den siste avgjørelsen. Der sitter Jan Tore Sanner selv som øverste sjef.
Lar kommunene bestemme
Statsråd Sanner sender brev til alle landets kommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner, med tydelig beskjed om at kommunene skal bestemme selv:
«Innsigelser skal bare fremmes når det er helt nødvendig. Behandling av innsigelsessaker er eksempel på en “tidstyv” av den typen som regjeringen vil fjerne. (…)
«Viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling må ikke bli unødvendig forsinket», heter det i regjeringens pressemelding.
Advarselen
Regjeringen legger fram forslag til endringer i PBL:
«Vi må gjøre det raskere, billigere og enklere å bygge boliger», skriver Jan Tore Sanner i en pressemelding.
Regjeringen foreslår bl.a. å gjøre det lettere for kommunene å gi dispensasjoner fra planene.
NJFF går sammen med seks andre friluftsorganisasjoner og advarer mot forslaget:
«Vi frykter at allmennheten og naturen vil bli den tapende part (…) Endringen vil kunne gå utover rettssikkerhet (…) viktige natur- og friluftsområder, jordvern, samt truede arter og naturtyper.», skriver de i et protestbrev.
Friluftsorganisasjonene er særlig sterkt mot å åpne opp for mer tilfeldige unntak fra overordnede planer:
«Vi mener (…) vil bidra til en bit for bit nedbygging av natur- og friluftslivsområder.» skriver de i høringssvaret.
Manglende flertall
Regjeringen Solberg får ikke flertall i Stortinget for lovendringen. Kun H og FrP, samt to andre repr. støtter forslaget.
Nytt brev fra ny minister
Monica Mæland, som har overtatt som KM-minister, sender brev til fylkesmennene, der det nok en gang understrekes at de må være svært forsiktige med å overprøve det lokale selvstyret.
Nytt forsøk på lovendring
Nicolai Astrup er blitt KM-minister, og regjeringen setter i gang enda et forsøk på å endre PBL, slik at det skal bli lettere å bygge ut. Statsråden sender ut en pressemelding med tittelen «Vil gi kommunene større handlingsrom i byggesaker».
Forslaget innebærer at igjen at kommunene skal kunne gi mer «tilfeldige» unntak fra overordnede planer. Astrup ønsker dessuten å stramme inn på fylkesmennenes mulighet til innsigelser.
NJFF og de andre friluftsorganisasjonene leverer nok en gang massive protester:
«Naturens rettsvern må ikke svekkes, men snarere styrkes», skriver NJFF i et brev.
«Kravet vårt er enkelt: Legg forslaget til endringer i loven i en skuff. Og lås den skuffen», skriver infosjef Espen Farstad i en pressemelding.
– Dispensasjonspraksisen styrer
Igjen er NJFF kritiske:
«Selv med egne bestemmelser for planlegging i strandsonen i Oslofjorden gjennom en rekke år, er utbyggingspresset fortsatt betydelig. Her, som for andre områder av deler av kysten, er det i altfor stor grad dispensasjonspraksisen som styrer utviklingen, ikke vedtatte planer.»
Snuoperasjon
Protestene er så massive at KMD velger å snu i saken om dispensasjoner.
Vil forenkle
Regjeringen Solberg ønsker å forenkle utbyggingsmulighetene i strandsonen.
Det skal ifølge Regjeringen fortsatt være strengt der utbyggingspresset er stort, men lettere å bygge ut i resten av landet.
Vedtatt
De nye retningslinjene for strandsonen trer i kraft.
– Feilaktige påstander
Statssekretær Heidi Karin Nakken avviser at regjeringen har svekket mulighetene for å sikre naturmangfoldet.Foto: Torbjørn Tandberg/KMD
– Det er ikke gjennomført liberalisering i lovverket eller føringer som svekker hensynet til naturmangfoldet, sier statssekretær Heidi Karin Nakken (H).
– Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ivareta naturmangfoldet, og regjeringen ønsker ikke å svekke det, fortsetter statssekretær Nakken.
I Nicolai Astrups feriefravær er det hun som uttaler seg til Jakt & Fiske.
Heidi Karin Nakken understreker at regjeringen arbeider for å styrke kommunenes rolle som arealforvaltere, og en bedre samordning mellom lovene.
– Det blir altså feil å påstå at vi har gjort endringer i lovverk eller føringer som fører til tilbakegang av naturmangfoldet. Lovverket krever grundige konsekvensutredninger, og kunnskapsnivået om blant annet naturmangfold blir stadig bedre, sier hun.
Sivilombud Hanne Harlem har dokumentert omfattende dispensasjonspraksis i strandsonen.Foto: Sivilombudet
Regjeringen har altså jobbet for å gjøre det enklere å gi dispensasjoner. Men hva er konsekvensene av mer tilfeldige byggetillatelser? Sivilombudet har tallene.
Sivilombudet undersøkte alle dispensasjonsvedtak for bygging i strandsonen i: Kragerø, Askøy, og tidligere Mandal, fra 2016 til 2019.
Hovedfunnene var at kommunene hadde gitt mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet, og at hele 85 prosent av søknadene ble innvilget. Det var feil eller mangler ved flertallet av vedtakene der dispensasjon er innvilget.
− Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt, uttalte sivilombudsmann Hanne Harlem i en pressemelding.
Hensikten med å følge vedtatte arealplaner, å unngå en uheldig utvikling hvor strandsonen bygges ned bit for bit og uten helhetlig plan, poengterte Hanne Harlem.
Riksrevisjonen:
Ikke godt nok
Riksrevisjonen har siden 2007 påpekt at utbyggingene i norsk natur ikke er miljøvennlige nok. Verken regjeringene Jagland, Stoltenberg eller Solberg slipper unna.
Per-Kristian Foss.Foto: Stortinget
Riksrevisjonen er til for å sjekke hvordan myndighetene gjør jobben sin.
Den har bl.a. undersøkt om utbyggingene av norsk natur foregår «bærekraftig».
Første gang det skjedde var i 2007.
Daværende riksrevisor Jørgen Kosmos undersøkelser viste at det fra midt på 1980-tallet til midt på 2000-tallet foregikk økt nedbygging i områder som var ment å skulle ivaretas: strandsonen, vassdragsbeltet, snaufjellet – og i inngrepsfrie naturområder. Utbyggingene i fjellet og skoggrensa hadde faktisk økt med 25 prosent i perioden.
Til tross for byggeforbud i 100-metersbeltet langs kysten, og egne «rikspolitiske retningslinjer» for Oslofjorden, ble det ikke registrert noen oppbremsing i nedbyggingen her.
Det samme gjaldt vassdragene og nær villreinområdene.
Ingen bedring
Riksrevisoren har flere ganger har påpekt at utbyggingene i norsk natur ikke er miljøvennlige nok, bl.a. inngrepene i villreinområdene.
I 2011 tok Kosmo en ny sjekk: Hadde regjeringen Stoltenberg gjort noe med dette problemet? Nei, tempoet fortsatte, både i villreinområdene, nært verneområder, og i strandsonen. Og enda verre: tempoet i byggetillatelser og dispensasjoner hadde økt.
I 2019 var hadde Per-Kristian Foss overtatt roret. Han var bekymret for hensynet til bl.a. strandsone og naturmangfold. Foss ville undersøke om statlige innsigelser fungerte godt nok. Men Regjeringen Solberg hadde allerede, slik vi tidligere har fortalt, strammet inn på fylkesmennenes innsigelses-praksis.
Og nå kom resultatet:
Mens departementet i perioden 2010–2013 tok 43 prosent av innsigelsene til følge, hadde denne andelen gått ned til kun 22 prosent i perioden 2014–2017.
Norges Jeger- og Fiskerforbund:
– Vi må å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet for å kunne bruke det, sier nestleder i NJFF, Arild Gjertsen.
– Kan komme ut av kontroll
Arild Gjertsen, nestleder i NJFF, er klart imot en liberalisering av lovverket. – Hvis ikke kan det hele komme ut av kontroll, sier han.
– Vi må å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet for å kunne bruke det – både til lands og til vanns. Når endringer i naturen påvirker mulighetene våre til å utøve jakt og fiske, er det viktig å varsle om dette, sier nestleder Arild Gjertsen.
Han lister opp fire hovedbekymringer: Vindkraft og hyttebygging i skog og fjell, nedbyggingen av strandsonen, endringene i kulturlandskapet, og skadevirkningene fra oppdrettsnæringen.
Henger ikke på greip
– Kan du forstå dem som synes det er vanskelig å få tillatelse til et byggeprosjekt?
– Ja. Dette kan jo handle om en enkeltperson som får avslag hvis han søker om å få sette opp ei jaktbu. Samtidig kan store utbyggere, ved hjelp av konsulenter og jurister, få gjennomslag på en helt annen måte. Akkurat nå dundres det i fjell og myr på Frøya, med vindturbiner og veier. Dette henger ikke sammen, sier Gjertsen.
Han medgir at kommunene ofte har økonomiske utfordringer, og kan bli stående i skvis mellom økonomiske hensyn og naturens egenverdi.
– En annen ting er at mange kommunepolitikere opptrer i flere roller samtidig, og derved kan slite med habiliteten. Flå kommune er jo et eksempel på det, der en tidligere ordfører sitter i mange posisjoner samtidig, sier Arild Gjertsen.
Må styrke statsforvalteren
Arild Gjertsen er tydelig på at NJFF er imot en liberalisering av Plan- og bygningsloven.
– Hvis ikke politikerne har et lovverk som regulerer handlingsrommet, kan det hele komme ut av kontroll. Vi må ha overordnede planer som legger føringer for kommunene, sier han.
Han mener det dessuten er nødvendig med et velfungerende sanksjonsapparat.
– Statsforvalteren bør heller få styrket sin rolle snarere enn å bli svekket, ellers vil lovverket bare fungere på papiret. Dette er enkel logikk, påpeker Gjertsen.
Slik bygges det i kystsonen
Bjørkøya, Porsgrunn i Vestfold og Telemark:
På Bjørkøya i Porsgrunn pågår et av de største hytteprosjektene i Oslofjorden det siste tiåret. Øya ligger i den såkalte RPR-sonen fra 1993, initiert av daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Dette var nettopp for å stoppe nedbyggingen av kystsonen rundt Oslofjorden
Det pågår for tiden liknende prosjekter i bl.a. Kragerø og Risør.
Ifølge reguleringsplanen for Bjørkøya, heter det bl.a. at «Ny bebyggelse skal plasseres skånsomt i terrenget med minst mulig sprenging. Opprinnelig terreng skal tas vare på i størst mulig grad.»Foto: Torgeir W. Skancke
Etter lang dragkamp, der fylkesmannen (nå statsforvalteren) fremmet innsigelse, ble utbyggingen på Bjørkøya redusert fra ca. 150 til 80–90 nye hytter. I bakgrunnen ser vi Langesund.Foto: Torgeir W. Skancke
Foto: Torgeir W. Skancke
Slik bygges det ved villreinområdene
Holtardalen, Vinje i Vestfold og Telemark:
Vinje er Norges fjerde største hyttekommune, og har bygd 2000 hytter de siste 20 åra.
I en kommunedelplan fra 2019 la kommunen opp til utbygging av opp mot ytterligere 2260 nye hytter – noen av dem tett på villreinens leveområder.
I dag har Vinje 5500 hytter, og dermed flere titalls tusen turister samtidig.Foto: Torgeir W. Skancke
I dag har Vinje 5500 hytter, og dermed flere titalls tusen turister samtidig.Foto: Torgeir W. Skancke
Statsforvalteren skrev i 2019 at konsekvensene av de store utbyggingene i Rukkemo-Torvetjønn i Vinje, har ført til at beiteområdene ved Svinnefjell er i ferd med å bli avskåret fra resten av villreinområdet Brattefjell–Vindeggen.Foto: Torgeir W. Skancke
Foto: Torgeir W. Skancke
Videre utbyggingsplaner av hundrevis av hytter, har resultert i et lokalt opprør i Vinje.Foto: Torgeir W. Skancke
Slik bygges det ved vassdrag
Sandvikselva og Øverlandselva, Bærum kommune i Viken:
Bærum kommune er en av de kommunene med høyest naturmangfold i landet. Vassdragene og kantsonene er svært viktige for naturmangfoldet. Sandvikselva er f.eks. det viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Indre Oslofjord.
Utbyggingspresset i kommunen er svært høyt. Til tross for byggeforbudssone på 30 meter langs Sandvikselva, har kommunen gitt flere dispensasjoner til utbygginger, både i hovedvassdraget og sidevassdragene.
I 2015 ble det gitt dispensasjon til å bygge boliger tett inntil den viktige Øverlandselva. Det samme har skjedd ved Isielva, og i 2019 fikk en bedrift dispensasjon til å sette opp bygg i et område langs Sandvikselva.
Her ved Sandvikselva fikk en bedrift dispensasjon til å oppføre bygg tett inntil Sandvikselva innenfor byggeforbudssonen. Bo Wingård i Bærum Elveforum mener man i stedet burde restaurert verdifull natur.Foto: Torgeir W. Skancke
Her ved Øverlandselva kunne det vært en flomslette. sier Bo Wingård i Bærum Elveforum. Som tidligere hydrolog i NVE er han ekspert på vassdrag. Nå konstaterer han at flomsletta – etter utbygging av boliger i 2015 – er omgjort til asfalt og betong.Foto: Torgeir W. Skancke
Hvem skulle tro at Øverlandselva, sidevassdrag til Sandvikselva, slynger seg gjennom tett befolkede områder? Men her har det foregått boligbygging tett på elva.Foto: Torgeir W. Skancke
Sandvikselva er omgitt av svært rike naturtyper. Her ved Løxa er det reine jungelen.Foto: Torgeir W. Skancke
Slik bygges det i villmarka
Nord-Aurdal i Innlandet:
I Valdres er det i dag over 18 000 hytter, og Nord-Aurdal er en av de store hyttekommunene. I Aurdalsåsen ønsket kommunen i 2019 å gi dispensasjon til flere hundre hytter innover i villmarkspregede Storstøllia, til protester fra en rekke foreninger.
I kommuneplanens arealdel var området til høyre i bildet – Storstøllia – avsatt til LNF-formål.
Rakkestad i Viken
Myr og sumpskog er særlig viktige naturtyper i skogen. Både fordi myrene lagrer svært store mengder karbon, og fordi naturmangfoldet er høyt. Man regner at 30 prosent av de norske myrene har forsvunnet siden krigen. Ifølge skogbrukets egen miljøstandard, Norsk PEFC Skogstandard, skal nygrøfting av myr og sumpskog ikke skje.
Her i Storstøllia ville Nord-Aurdal åpne for utbygging utenom de vedtatte planene. Statsforvalteren kom med innsigelse, bl.a. med begrunnelse i at dette ville forringe et inngrepsfritt område.Foto: Torgeir W. Skancke
Det er innover i dette inngrepsfrie området Nord-Aurdal kommune ønsker å fortsette hyttebyggingen. Vannet i forgrunnen er et godt fiskevann.Foto: Torgeir W. Skancke
Aurdalsåsen er allerede et massivt utbygd hytteområde i Valdres.Foto: Torgeir W. Skancke
Dette er grenseområdet for hyttefeltene i Aurdalsåsen mot Storstøllia i dag.Foto: Torgeir W. Skancke
Denne aktuelle teigen har vært grøftet tidligere, men de anslagsvis 3-5 meter brede og 1,5-2 meter dype grøftene som synes på bildet, er lagt i et nytt system.Foto: Ola Martin Wergeland Krog
Det heter i skogbrukets miljøstandard at «Når det gjennomføres grøfterensk/suppleringsgrøfting på et areal, skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann.» Fire av de aktuelle grøftene leder ut i den krepseførende Rakkestadelva.Foto: Ola Martin Wergeland Krog
Foto: Ola Martin Wergeland Krog
Appellerer til alle partier:
– Ta naturkrisen på alvor
Norsk friluftsliv – paraplyorganisasjon for NJFF og 17 andre friluftsorganisasjoner, har liten tro på å delegere mest mulig av byggesakene til kommunene.
Fagsjef Hans Erik Lerkelund i Norsk friluftsliv.Foto: Norsk friluftsliv
– Forskning viser at kompetansen om natur, friluftsliv og naturforvaltning er for dårlig, særlig i små kommuner, sier fagsjef i Norsk Friluftsliv, Hans Erik Lerkelund.
– Men kan du forstå at lokalt næringsliv synes det blir for mye byråkrati når Statsforvalteren blander seg inn?
– Ja, kan forstå det. Men det viktige er at vi har nok kunnskap om naturen i kommunene, slik at vi vet hva som er greit og ikke.
– Hva synes du om regjeringens iver etter å forenkle byråkratiet?
– Jeg tror de ivrer for dette fordi de mener at lokal næringsutvikling er viktigere enn å ta vare på natur. Men den globale naturkrisen, som også omfatter Norge, gjør at vi må stramme inn framfor å bygge mer, sier han.
Gjelder alle politiske partier
– Hvordan bør det strammes inn?
– Det må legges klare føringer fra Stortinget og Regjeringen om at hensynet til natur skal vektlegges høyere. I dag ivaretar ikke lovverket dette hensynet godt nok.
– I hvilken grad er dette avhengig av partipolitikk? Er det slik at Norsk friluftsliv har et horn i sida på enkleste politiske partier?
– Nei, vi er en partipolisk uavhengig organisasjon. Alle partiene må ta naturkrisen på alvor. FNs naturpanels rapporter viser hvor ille det er blitt. Selv ikke Norge ikke er verst stilt, så er det mye å ta tak i her også, sier Lerkelund.
Miljøministeren:
– Vi må passe godt på
Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn. Foto:Foto: Bjørn H. Stuedal
Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er helt klar på at tap av natur er en utfordring for Norge. Han framhever regjeringen bruker 2,4 milliarder for naturmangfoldet i år.
– Det er ikke tvil om at tap av natur er en utfordring for Norge, på samme måte som det er en utfordring for hele verden, sier Rotevatn til Jakt & Fiske.
– Jeg vil ikke gå så langt som å si at den norske naturen er i krise, men mange arter og naturtyper er dessverre under et sterkt press. Det skyldes blant annet nedbygging av leveområder. Vi må derfor passe godt på så vi vet hva vi gjør og tar hensyn til sårbar natur i utbyggingssaker,
Han peker på at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å ta vare på naturmangfoldet her i landet, og at miljøforvaltningen bruker ca 2,4 milliarder kroner til å ta vare på naturmangfoldet i 2021.
Restaurering av ødelagt natur
Sveinung Rotevatn understreker også at kunnskap om natur er viktig:
– Vi har fått på plass et økologisk grunnkart som samler informasjon om naturverdier i ulike områder. Dette er et svært nyttig verktøy når vi tar beslutninger om bruk av arealer, sier statsråden.
Rotevatn forteller videre at regjeringen jobber med vern for å sikre mer og verdifull natur for ettertiden: Etablering av flere nye verneområder, tre nye nasjonalparker, og man er halvveis til målet om 10 prosent skogvern.
– Siden 2013 er budsjettet til skogvern nesten doblet. I tillegg gjør vi mye for å restaurere natur, blant annet har vi gjennomført norgeshistoriens største og mest omfattende naturrestaurering på det store skytefeltet på Hjerkinn. Området er nå innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, sier klima og miljøminister Sveinung Rotevatn.
— Saksbehandlingstiden for våpensøknader har vært for lang og variert for mye fra distrikt til distrikt. Nå lanserer politiet en automatisert løsning for jaktvåpen, som gjør at åpenbare søknader blir behandlet med en gang. Tryggheten blir ivaretatt, samtidig som en mer effektiv behandling sparer tid både for søkere og for politiet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, i en pressemelding.
Jakt & Fiske har tidligere i flere runder omtalt både lang behandlingstid av våpensøknader, og politiets gradvise digitalisering av søknadsbehandlingen.
Du sender inn søknaden din via politiets nettsider. Søknaden behandles så i det relativt nye behandlingssystemet Blink. Dersom dette systemet ikke finner noen forhold som gir tvil om utfallet av våpensøknaden, blir den godkjent.
Efta-domstolen ga Naturvernforbundet og Natur og Ungdom medhold i Førdefjorden-søksmålet. Regjeringen sier nei til å endre tillatelsen dumping av gruveavfall.
– Tilgangen på viktige mineraler var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for slike mineraler blitt enda viktigere. Det understreker vi nå ved å forklare hvorfor vi mener tillatelsen ikke bør endres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Spørsmålet om tillatelsens gyldighet er etter regjeringens syn ikke tvilsomt, slås det fast i pressemeldingen.
I mars konkluderte Efta-domstolen med at rent økonomiske hensyn ikke er en begrunnelse for å åpne for unntak fra miljømålene i EUs vanndirektiv.
Uttalelsen fra Efta kom etter at miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten og ba Efta-domstolen vurdere godkjenningen av å dumpe opptil 170 millioner tonn utsprengt gruveavfall i fjorden på Vestlandet.
– Klima- og miljødepartementet har vurdert om regjeringens tillatelse til Engebø-prosjektet er i tråd med vannforskriften, i lys av uttalelsen. Regjeringen mener fortsatt at det er tungtveiende forhold som ligger til grunn for tillatelsen og at denne er gyldig, heter det i pressemeldingen.
Av de norske rovdyrartene er det bare ulv det blir færre av, viser Rovdatas oppsummering.
I fjor ble det født ulvekull i tre helnorske revirer og i tre grenserevirer. Det gir 4,5 ulvekull i Norge i 2024, som er innenfor bestandsmålet på 4-6 årlige ulvekull i disse revirene. Samtidig viser ulveregistreringene i vinter at det blir stadig færre ulver i Norge.
Tallene kommer fra Rovdatas oversikt over årlige ungekull hos brunbjørn, ulv, jerv og gaupe i Norge. Oppsummert status sendes til Miljødirektoratet 15. mai hvert år.
I 2024 ble det påvist det høyeste antallet bjørner i Norge siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Det er beregnet at det ble født rundt elleve bjørnekull, som er litt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.
Statens naturoppsyn (SNO) registrerte i fjor 61 nye jervekull, en nedgang på tre kull sammenlignet med året før, men godt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull.
Statusrapporten for gaupe i Norge kommer 1. juni. Rovdatas status fra vinteren 2023/2024 viste 78 familiegrupper i Norge, også det godt over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.
Det blir stadig færre ulver i landet, men bestanden er fortsatt innenfor det nasjonale bestandsmålet, skriver Rovdata.
I vinter er det påvist 59 til 66 ulver i Norge, ifølge nettstedet. Sju av ulvene som er en del av vinterens bestandstall, ble felt i løpet av vinteren, to av dem uten fellingstillatelse. Det etterforskes som illegal jakt av Økokrim.
– Når de døde ulvene er trukket fra, ble det i vinter påvist totalt 52–59 ulver i helnorske revir, på vandring i Norge eller i grenserevir. Dette er på samme nivå som året før, da det ble påvist 55–57 ulver etter at 26 døde ulver var trukket fra, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåking ved Universitetet i Innlandet til Rovdata.
I 2024 ble det påvist tre nye valpekull i helnorske revir. Slår man sammen disse med valpekullene født i grenserevir mellom Norge og Sverige, ender man på 4,5 ulvekull, som er innenfor Stortingets nasjonale bestandsmål mellom 4 og 6.
Rapporten fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata er kun foreløpig. En sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia vil bli gjort ferdig 1. juni.
Miljødirektoratet mener landbasert oppdrett har for dårlig kontroll på utslipp. I fjor fant de flere alvorlige feil.
Miljødirektoratet fant brudd på forurensningsregelverket hos 68 av de 77 kontrollerte virksomhetene for oppdrettsanlegg på land i fjor.
– Tilsyn viser at mange av virksomhetene ikke har god nok kontroll på utslippene. Vi forventer at de retter bruddene så raskt som mulig, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Til sammen ble det registrert 261 regelbrudd, 34 av dem var alvorlige. Det er stor variasjon i bransjen. Halvparten av bruddene ble funnet hos 25 prosent av de kontrollerte.
Tre av fire virksomheter manglet også tilfredsstillende kontroll av utslippene.
Miljødirektoratet varsler at de kommer til å kontrollere oppdrettsnæringen på land grundigere framover. Fra før er det tett kontroll ved oppdrettsanlegg i sjø.
– Store landbaserte anlegg kan ha høye utslipp. En forutsetning er derfor god rensing. Uten slike begrensninger ville de ikke fått tillatelse etter forurensningsloven til å drive oppdrett på land, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Statnett får et overtredelsesgebyr på 300.000 kroner fra NVE. Bakgrunn er at selskapet gjennomførte ulovlig hogst på Tjeldøya i Troms.
Statnett fikk i 2021 tillatelse til å bygge ny kraftledning mellom Kvandal og Kanstadbotn, noe som innebar en rekke naturinngrep.
NVE mener Statnett har brutt kravene ved å hogge ned mer skog enn gitt i tillatelsen, noe som har påvirket naturmangfoldet i området negativt.
Rundt 90 prosent av skogen ble fjernet, ifølge NVE. Den største konsekvensen var at ti eldre furuer på mellom 100 og 200 år ble hogget ned.
– Dette er et alvorlig brudd med negative konsekvenser for miljø og landskap. I tillegg vil det ta svært lang å restaurere skogen i området. Kravene har vært tydelige, og avviket burde vært unngått, sier seksjonssjef Anne Johanne Kråkenes i NVE i en pressemelding.
– Vi forventer at profesjonelle aktører som Statnett har systemer og rutiner på plass, som sikrer at de holder seg innenfor tillatelsen som er gitt, legger han til.
Det var Statnett selv som meldte inn avviket sommeren i fjor i forbindelse med en miljøkontroll. Statnett har så langt ikke kommentert gebyret.
NTNU har merket og undersøkt fisk som blir utsatt for støy, under bygging av ny E6 over Mjøsa. Foreløpige resultater viser at fisken reagerer ulikt på støy. Noen av fiskene svømmer raskt unna, noen fortsetter bare som før, mens svake individer kan dø. NTNUs merking av 60 sik, harr, vederbuk og abbor er en del av forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, og det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. I neste fase vil man undersøke påvirkningen på mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte. Les mer hos Gemini.no.
Antallet ulver i Danmark er det høyeste i moderne tid, melder universitetet i Aarhus. Alle de rundt 42 ulvene i landet bor på Jylland.
Ulvene er delt inn i seks flokker, to par og en ensom ulv, og de fordeler seg på ni faste revir, melder universitetet i en pressemelding.
Et revir er et område hvor ulver lever og jakter. Ulveflokkene befinner seg hovedsakelig på Midt- og Vest-Jylland.
Ulven kom tilbake til Danmark i 2012 etter nesten 200 års fravær. Siden da har det kommet flere ulver til Danmark fra Tyskland, og i 2017 ble det første danskfødte valpekullet registrert. Siden den gang er det født 13 kull med minst 84 valper.
Den danske regjeringen har gjentatte ganger uttalt at de ser på hvordan ulvebestanden skal reguleres mer.
I fjor ble det registrert 191 brunbjørner i Norge, det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Fortsatt er bestanden under målet.
85 av bjørnene er hunner, mens 106 er hanner. Det er en økning på 13 bjørner fra i fjor, ifølge Rovdata.
Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.
For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull.
De fleste bjørnene er påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.
Flest er påvist i Hedmark, Trøndelag og Troms og Finnmark.
Over 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver er felt siden 2015, går det fram av databasen Rovbase.
Så høye tall må man helt tilbake til midten av 1800-tallet for å finne. Da var det ikke snakk om lisensjakt, men skuddpremie for felling av rovdyr.
Resultatet den gang var at samtlige arter ble kraftig redusert, og flere ble nesten utryddet.
På begynnelsen av 1900-tallet var det bare rester av rovdyrstammene tilbake.
I 1930 fantes det bare 130 bjørner og 100 gauper i Sverige, mens ulvebestanden var på det laveste på 1970-tallet. Da ble det bare registrert én eneste ulv i landet.
Økte kraftig
Nå er situasjonen endret. Siden 1980-tallet har bestandene av rovdyr økt kraftig igjen, men det har også resultert i økt jakt på dem.
Til tross for mer jakt ser imidlertid bestandene ut til å holde stillingen, noe ingen trodde var mulig for få år siden, konstaterer ekspertene.
– Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU).
– Nøkkelen er at man vet hva man gjør når man bestemmer jaktkvotene. Vi har hatt systematisk registrering siden 1990-tallet og vet hvor mange dyr vi har i landet, sier han.
– Når det gjelder gaupe så ante man tidligere ikke hvor mange som fantes. Det ble bare gjetninger. Nå vet vi hvor stor stammen er og hvor produktiv den er, sier Liberg.
Reduserer bestanden
Antallet store rovdyr som felles årlig, er likevel bemerkelsesverdig høyt, særlig når det gjelder bjørn. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige.
Jakten har redusert stammen fra 3298 i 2008 til 2448 for to år siden. Svenske myndigheter har som mål å redusere stammen til knapt 2300 dyr.
– Stammen minker, men det var også meningen, sier forskeren Jonas Kindberg ved SLU. Han leder det skandinaviske bjørneprosjektet.
Dersom biologien fikk sette grensen, ville det trolig ha vært rundt 5000 bjørner i Sverige, anslår han.
Troféjegere og særinteresser
Flere i Sverige krever redusert jakt på rovdyr og mener troféjegere og særinteresser i for stor grad får bestemme fellingskvotene.
– Gaupejakten er et resultat av at man har gitt etter for en liten interessegruppe som bare vil jakte for fornøyelsens skyld. Gaupe gjør ekstremt lite skade på husdyr i Sverige, det er ingen grunn til å jakte på dem, sier lederen i Svenska rovdjursföreningen, Magnus Orrebrant.
– De fleste svensker vet ikke engang at det arrangeres gaupejakt hvert eneste år, kanskje er det derfor den kan fortsette, mener han.
Svenska rovdjursföreningen er også motstandere av årlig jakt på bjørn og ulv og mener at den strider mot EUs arts- og habitatdirektiv.