Nedbygging av natur er blitt enklere med regjeringen Solberg

Ødeleggelse av natur er i et globalt perspektiv den klart største trusselen mot artsmangfoldet. Hvordan står det til her til lands? Månedens hovedsak viser hvordan regjeringen Solberg har jobbet systematisk gjennom åtte år for å gjøre det enklere å bygge langs kysten, i fjellet og i skogen.
18. august 2021

Denne dokumentaren handler om politikk. Om hvordan overordnede, politiske grep får konsekvenser for natur nær deg. Konsekvensene av politikernes grep, er ofte lite synlige for folk flest. De skjuler seg i form av rundskriv, forslag om endring av lover – eller de er grundig sminket i festtaler om at «alt skal bli så meget bedre».

For å vise hva dette handler om i praksis, skal vi starte med å fortelle om en bekk. Vi skal vise hvordan Sellikbekken – en puslespillbrikke i det store økologiske systemet Numedalslågen – nærmest er blitt maltraktert av en rekke inngrep og utbygginger.

Dette kunne vært en gladhistorie. Om hvordan alt i naturen henger så viselig sammen: Rennende vann, frodig skog, insekter, ørret og elvemusling. Men det er ikke slik.

Se godt på dette bildet. Finner du bekken? Den er ikke helt enkelt å oppdage, der den ligger inneklemt mellom motorveier, industriområder, parkeringsplasser, steinfyllinger og kraftlinjer. Sellikbekken ser ut som en grøft ­– et rusk i samfunnsmaskineriet ­– ja, noe man har måttet ta et visst hensyn til. Men bare fordi lokale ildsjeler i Kongsberg JFF gang på gang har påpekt at lovverket ikke blir fulgt.

Nettopp Sellikbekken er et symbol på mye av utviklingen i Norge akkurat nå. Utbyggingstempoet er historisk høyt. Og leveområdene til mange arter blir stadig mindre. I sakspapirene er det ikke så sjelden du finner ord som «bærekraft», «grønt skifte», og «miljø». Men i hvilken grad blir de fine ordene fulgt opp?

Vi starter med Sellikbekken. Og litt lenger ut i saken, skal vi altså kikke politikerne i kortene…

Journalist Torgeir W. Skancke


Finner du Sellikbekken?

Kongsberg, juni 2021:

Foran oss står en mann og peker på noen meterhøye steinkanter og et digert betongrør. Det er Nils Lande i fiskeutvalget i Kongsberg JFF. Han har vokst opp her, og kjenner Numedalslågen gjennom 40 år.

Lande forteller om hvordan Sellikbekken, den viktigste av de gjenværende gytebekkene i Numedalslågen gjennom kommunen, er blitt utsatt for en lang rekke av inngrep de siste åra.

Numedalslågen (oppstrøms Kongsberg) var tidligere kjent som en svært god ørretelv. For å få et dekkende innblikk i problemene, må vi spole tilbake til vannkraftutbyggingene på 1970 og 80-tallet. Disse var til skade for ørreten, og favoriserte i stedet arter som gjedde, ørekyt og abbor.


– Utformingen av nytt løp for Sellikbekken, er preget av fokus på klima og flomsikringstiltak. Dette har resultert i høyre murer og store rør. Men jo høyere murer man bygger, desto større fart får vannet, påpeker Nils Lande i Kongsberg JFF.

Motorveiutbyggingen

For Sellikbekkens vedkommende, startet problemene med utbyggingen av ny E134. Veien strekker seg som kjent mellom Øst- og Vestlandet, over Haukeli.

I 2015 besluttet daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) at E134 skulle være stamvei sør for Hardangervidda, noe som ville bety investeringer på 30 milliarder kroner. 4,2 av disse milliardene har gått til å løse de trafikale problemene i Kongsberg, inkludert ny motorveistrekning, bru og tunnel.

Ørreten og andre arter har ikke hatt like stor grunn til å juble. I samme omgang som ny E134 ble realisert, ble deler av skogsområdet ved bekken hogd ned, og store utfyllinger ble gjennomført. Kongsberg kommune mente dessuten at det var lurt å flytte Sellikbekken, som da lå tett inntil kommunens renseanlegg. Dermed kunne de frigjøre arealer for videre utbygging.


En klassisk feil ved veibygging, er kulverter som ikke fungerer godt nok for fisk og andre arter. Her har kulverten skapt et vandringshinder for ørreten. Bildet viser heller ikke laveste vannstand. Her burde det vært bru, ikke kulvert, mener Nils Lande.

Tilfeldige løsninger

Nils Lande tar oss med på en rusletur langs bekken, for å vise noen av de mange inngrepene.

Når det gjelder flyttingen av bekkeløpet, er Lande lite imponert:

– Da den nye motorveien ble planlagt, ble ikke Kongsberg JFF tatt med på råd av Vegvesenet eller kommunen. Vi prøvde å komme med innspill, men ingenting ble tatt til følge, sier han.

Lande forteller om mange planer og store papirbunker:

– I planene sto det jo også mye flott om hensyn til biologi og kantvegetasjon. Problemet var at det ikke ble fulgt opp i praksis. Tvert imot har arbeidet vært preget av tilfeldige løsninger, og lappverk i ettertid for å bøte på skadene, sier han.


Flytting av bekkeløpet var nærmest et venstrehåndsarbeid, uten kompetanse på biologi, mener Nils Lande. Resultatet liknet en steril, rett renne. – Vi ba om svinger, kulper og mye stein i løpet, men det har vært veldig vanskelig å nå fram, sier Nils Lande.

Kongsberg skisenter

Sellikbekken har kildene sine i Funkelia, vest for Lågen. Her ligger Kongsberg skisenter (nå Skimore) tett på. I flere tiår har utbygginger rundt skisenteret gjort stor skade på bekken, mener Nils Lande.

– En gjenganger har vært at naboer oppdager gravearbeid, og ringer lokalavisa for å spørre hva som skjer. Deretter viser det seg at det ikke har vært søkt slik det skulle, hevder Lande. Han er frustrert over at det tilsynelatende ikke er noen helhet i planleggingen rundt vassdraget, og at utbygging foregår bit for bit ­– ofte i det små.

– Man må følge med på veldig mange reguleringsplaner for å greie å få med seg alt som skjer – og deretter prøve å komme med innspill. Vi kan jo ikke stole på at Kongsberg kommune følger reglene, sier Nils Lande i Kongsberg JFF.


Slik skal Sellikbekken egentlig se ut. Bildet er tatt oppstrøms strekningen som er flyttet.

Nær døden

I dag er gytestrekningene i Sellikbekkens sterkt preget av inngrep. Vegvesenet bygde en rett og nærmest «glatt» steinrenne, med et løp som har tørket ut deler av året.

Etter påtrykk fra Kongsberg JFF har man forsøkt å restaurere løpet til en viss grad. Det skal ikke mye til for at ørretyngelen kan overleve. Og når kantskogen etter hvert vokser opp igjen, håper Nils Lande at bekken skal kunne komme seg etter «nær-døden»-opplevelsen.

Les også: Bekymret for viktig gytebekk


Slik så området ved Sellikbekken ut før ny E134 ble bygget. Legg merke til den intakte skogen og kantsonene, både langs Sellikbekken og Lågen. Skjermdump fra gulesider.no. Sveip oppover og sammenlikne med dronebildet lenger opp. 

Her er reglene

Hvilke regler som gjelder for den som ønsker å gjøre tiltak ved vassdrag, kan du lese her:

 

– Dette ser ikke bra ut

Kari Anne Sand (Sp), ordfører i Kongsberg, er tydelig på at behandlingen av Sellikbekken ikke har vært god nok.

– Her har det vært kryssende samfunnsinteresser, både i form av utbyggingen av E134, og flomsikring av en bekk som renner nært boligfelt og veier. Fisken og det den lever av, har blitt taperne – og det er vi ikke stolte av, sier hun.

Sand er opptatt av to ting: Hva man kan lære av dette, slik at naturmangfoldet blir bedre ivaretatt ved nye flomsikringstiltak, og hvordan man kan restaurere Sellikbekken best mulig.


Kari Anne Sand (Sp), ordfører i Kongsberg, medgir at Sellikbekken ikke har vært behandlet godt nok. Foto: Jørn Grønlund.

Naturkrisen politikerne snakker lite om

Miljøvern – hva er egentlig det? For mange i dag er ordet ensbetydende med klima. At det også finnes en naturkrise, er langt mindre omtalt.

Hva skjer?

  • De siste 50 åra har det vært en nedgang på nær 70 prosent i verdens bestander av pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk.
  • Klodens samlede masse av pattedyr består nå kun av 4 prosent ville dyr, mens mennesker og husdyr utgjør 96 prosent.
  • De mest alarmerende tallene fra tyske forskere, viser at mengden insekter i nær 300 utvalgte enger og skoger hadde gått tilbake med 78 prosent på 10 år.
  • Mengden fugler i det norske kulturlandskapet har gått tilbake 40 prosent på bare 20 år.
  • Norske blomsterenger (slåttenger) har gått tilbake med 90 prosent.


Livet på jorda er i sterk tilbakegang – regnet i antall individer av svært mange arter.

Hvorfor skjer det?

  • Den klart viktigste årsaken, er fysiske inngrep i naturen (arealendringer).
  • 87 prosent av de truede artene, er truet fordi leveområdene deres forsvinner. Klimaendringer truer foreløpig bare 3,7 prosent av de truede artene, mens forurensning truer 6,7 prosent.
  • De viktigste arealendringene i Norge er intensivt jord- og skogbruk, utvidelse av byer, hyttebyer, drenering av myr og våtmark, gjengroing av kulturlandskap, av veier, vannkraft og vindkraft.
  • Jakt og sportsfiske regnes i svært liten grad som en trussel mot norske arter. Ifølge artsdatabanken innebærer høsting kun en trussel mot 1,2 prosent av artene.

Les mer om hva som truer naturen på artsdatabanken.no og sabima.no.


Mange arter er avhengig av landskapet slik det har vært i tusener av år. Dette kan være det tradisjonelle kulturlandskapet med beite og slått – eller gammel naturskog, uten flatehogst, planting og andre større inngrep.

Natur i rask endring

  • Det er i dag 440 440 hytter i Norge, en økning på 6687 fra året før. Det er 8,5 prosent flere enn for 10 år siden. Ca. 90 000 tomter ligger klare for utbygging.
  • 42 vindkraftverk med 1100 turbiner er i drift i Norge.
  • I 2021 er det planlagt bygd 47 nye vindkraftanlegg med 400 turbiner.
  • I 2021 er det bygd 565 km motorvei i Norge, mens 78,4 km er under bygging.
  • Det er 1393 vannkraftverk i Norge, 70 % av norske vassdrag er berørt.
  • 75 prosent av den norske skogen er flatehogd, og for en stor del omgjort til kulturskog.
  • For drøyt 100 år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen redusert til 11,5 prosent.

Les også Jakt & Fiskes dokumentar om hytteutbyggingen i Norge: Det norske hytteberget.

Her ser du endringene

Norsk natur og landskap har endret seg svært mye de siste 70 årene. På norgeibilder.no kan du sammenlikne før og nå.

Ved å søke på områdenavn, og zoome deg inn på område du vil undersøke, får du opp en liste over når området er blitt flyfotografert. Hvis du klikker rett på kartet, og deretter velger «sammenlikne bilder», kan du få opp nytt og gammelt bildet ved siden av hverandre.

Vi tok en kikk på to kystområder i Ytre Oslofjord: Hvaler og Langesundsfjorden.

Norge i bilder er et nettsted laget i samarbeid mellom Statens vegvesen, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Statens kartverk. Se mer på Norge i bilder.


Sammenlikne disse to kystlandskapene. Bildene viser Skjærhalden på Hvaler i 2020 (oppe), og 1947 (nede). ©norgeibilder.no.




Dette bildet viser Stathelle og Bjørkøya i Bamble og Porsgrunn i 2020 (oppe), og 1965 (nede). ©norgeibilder.no.

Ordbok om utbygginger

Hvor skal det bygges veier, hus eller industri – og hvor skal naturen få ligge i fred? Plan- og bygningsloven (PBL) er loven som bestemmer mange av reglene. Her er en ABC:

Kommuneplan: Overordnet, langsiktig plan for hva en kommune skal bruke arealene sine til.

Arealdel: Rettslig bindende kart som et vedlegg til kommuneplanen.

Reguleringsplan: Detaljert plan for en utbygging. Skal følge kommuneplanen. Er rettslig bindende.

Fylkesmannen: Statens forlengede arm i fylkene. Skiftet navn i 2021, til:

Statsforvalteren. Har egen fagavdeling for miljø, inkludert friluftsliv, fisk og rovvilt.

Innsigelse: Hvis kommunens planer strider mot overordnede lover, regler eller interesser, kan statlige myndigheter bestride planene.

Dispensasjoner: Tillatelse til unntak fra planene. Skal kun brukes hvis fordelene er klart større enn ulempene.

Les også: Den største trusselen mot vilt og natur er tap av leveområder

Slik har regjeringen presset på for enklere utbygging

Jakt & Fiske har kikket regjeringen i kortene. Les den åtteårige fortellingen om hvordan Solberg-regjeringen har jobbet for å gjøre det enklere å bygge ut i fjell, skog og kyst.

16. oktober 2013: Regjeringen Solberg tiltrer. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier tydelig fra om at det skal bli enklere for kommunene å bygge ut. Sanner sier at Plan- og bygningsloven (PBL) skal være en «ja-lov».


Tidligere kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Foto: Marte Garmann.

1. januar 2014: Tidligere var Klima og miljødepartementet (KLD) øverste klageinstans i utbyggingssaker. Dermed ble hensynene til natur og miljøvern ofte tillagt stor vekt i siste instans. Nå endrer regjeringen dette til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), skal ta den siste avgjørelsen. Der sitter Jan Tore Sanner selv som øverste sjef.

14. februar 2014: Statsråd Sanner sender brev til alle landets kommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner, med tydelig beskjed om at kommunene skal bestemme selv:

«Innsigelser skal bare fremmes når det er helt nødvendig. Behandling av innsigelsessaker er eksempel på en “tidstyv” av den typen som regjeringen vil fjerne. (…)

«Viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling må ikke bli unødvendig forsinket», heter det i regjeringens pressemelding.

17. juni 2016: Regjeringen legger fram forslag til endringer i PBL: «Vi må gjøre det raskere, billigere og enklere å bygge boliger», skriver Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Regjeringen foreslår bl.a. å gjøre det lettere for kommunene å gi dispensasjoner fra planene.

NJFF går sammen med seks andre friluftsorganisasjoner og advarer mot forslaget: «Vi frykter at allmennheten og naturen vil bli den tapende part (…) Endringen vil kunne gå utover rettssikkerhet (…) viktige natur- og friluftsområder, jordvern, samt truede arter og naturtyper.», skriver de i et protestbrev.


NJFFs fagsjef Siri Parmann. Foto: Leif Ø. Haug.

Friluftsorganisasjonene er særlig sterkt mot å åpne opp for mer tilfeldige unntak fra overordnede planer: «Vi mener (…) vil bidra til en bit for bit nedbygging av natur- og friluftslivsområder.» skriver de i høringssvaret.

16. februar 2017: Regjeringen Solberg får ikke flertall i Stortinget for lovendringen. Kun H og FrP, samt to andre repr. støtter forslaget.

15. mai 2019: Monica Mæland, som har overtatt som KM-minister, sender brev til fylkesmennene, der det nok en gang understrekes at de må være svært forsiktige med å overprøve det lokale selvstyret.


Tidligere kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland: Foto: Torbjørn Tandberg.

3. april 2020: Nicolai Astrup er blitt KM- minister, og regjeringen setter i gang enda et forsøk på å endre PBL, slik at det skal bli lettere å bygge ut. Statsråden sender ut en pressemelding med tittelen «Vil gi kommunene større handlingsrom i byggesaker».

Forslaget innebærer at igjen at kommunene skal kunne gi mer «tilfeldige» unntak fra overordnede planer. Astrup ønsker dessuten å stramme inn på fylkesmennenes mulighet til innsigelser.


Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD.

NJFF og de andre friluftsorganisasjonene leverer nok en gang massive protester:

«Naturens rettsvern må ikke svekkes, men snarere styrkes», skriver NJFF i et brev.

«Kravet vårt er enkelt: Legg forslaget til endringer i loven i en skuff. Og lås den skuffen», skriver infosjef Espen Farstad i en pressemelding.


NJFFs infosjef Espen Farstad. Foto: Vegard Veberg.

27. mai 2021: Protestene er så massive at KMD velger å snu i saken om dispensasjoner.

4. juni 2020: Regjeringen Solberg ønsker å forenkle utbyggingsmulighetene i strandsonen.

Det skal ifølge Regjeringen fortsatt være strengt der utbyggingspresset er stort, men lettere å bygge ut i resten av landet.

25. september 2020: Igjen er NJFF kritiske: «Selv med egne bestemmelser for planlegging i strandsonen i Oslofjorden gjennom en rekke år, er utbyggingspresset fortsatt betydelig. Her, som for andre områder av deler av kysten, er det i altfor stor grad dispensasjonspraksisen som styrer utviklingen, ikke vedtatte planer.»

28. mai 2021: De nye retningslinjene for strandsonen trer i kraft.


Statssekretær Heidi Karin Nakken avviser at regjeringen har svekket mulighetene for å sikre naturmangfoldet. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD.

– Feilaktige påstander

– Det er ikke gjennomført liberalisering i lovverket eller føringer som svekker hensynet til naturmangfoldet, sier statssekretær Heidi Karin Nakken (H).

– Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ivareta naturmangfoldet, og regjeringen ønsker ikke å svekke det, fortsetter statssekretær Nakken.

I Nicolai Astrups feriefravær er det hun som uttaler seg til Jakt & Fiske.

Heidi Karin Nakken understreker at regjeringen arbeider for å styrke kommunenes rolle som arealforvaltere, og en bedre samordning mellom lovene.

– Det blir altså feil å påstå at vi har gjort endringer i lovverk eller føringer som fører til tilbakegang av naturmangfoldet. Lovverket krever grundige konsekvensutredninger, og kunnskapsnivået om blant annet naturmangfold blir stadig bedre, sier hun.

Du kan lese en utfyllende versjon av vårt intervju med statssekretær Heidi Nakken her.


Sivilombud Hanne Harlem har dokumentert omfattende dispensasjonspraksis i strandsonen. Foto: Sivilombudet.

… men de aller fleste fikk ja

Regjeringen har altså jobbet for å gjøre det enklere å gi dispensasjoner. Men hva er konsekvensene av mer tilfeldige byggetillatelser? Sivilombudet har tallene.

Sivilombudet undersøkte alle dispensasjonsvedtak for bygging i strandsonen i: Kragerø, Askøy, og tidligere Mandal, fra 2016 til 2019.

Hovedfunnene var at kommunene hadde gitt mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet, og at hele 85 prosent av søknadene ble innvilget. Det var feil eller mangler ved flertallet av vedtakene der dispensasjon er innvilget.

− Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt, uttalte sivilombudsmann Hanne Harlem i en pressemelding.

Hensikten med å følge vedtatte arealplaner, å unngå en uheldig utvikling hvor strandsonen bygges ned bit for bit og uten helhetlig plan, poengterte Hanne Harlem.


Per-Kristian Foss. Foto: Stortinget.

Riksrevisjonen:

Ikke godt nok

Riksrevisjonen har siden 2007 påpekt at utbyggingene i norsk natur ikke er miljøvennlige nok. Verken regjeringene Jagland, Stoltenberg eller Solberg slipper unna.

Riksrevisjonen er til for å sjekke hvordan myndighetene gjør jobben sin.

Den har bl.a. undersøkt om utbyggingene av norsk natur foregår «bærekraftig».

Første gang det skjedde var i 2007.

Daværende riksrevisor Jørgen Kosmos undersøkelser viste at det fra midt på 1980-tallet til midt på 2000-tallet foregikk økt nedbygging i områder som var ment å skulle ivaretas: strandsonen, vassdragsbeltet, snaufjellet – og i inngrepsfrie naturområder. Utbyggingene i fjellet og skoggrensa hadde faktisk økt med 25 prosent i perioden.

Til tross for byggeforbud i 100-metersbeltet langs kysten, og egne «rikspolitiske retningslinjer» for Oslofjorden, ble det ikke registrert noen oppbremsing i nedbyggingen her.

Det samme gjaldt vassdragene og nær villreinområdene.


Riksrevisoren har flere ganger har påpekt at utbyggingene i norsk natur ikke er miljøvennlige nok, bl.a. inngrepene i villreinområdene.

Ingen bedring

I 2011 tok Kosmo en ny sjekk: Hadde regjeringen Stoltenberg gjort noe med dette problemet? Nei, tempoet fortsatte, både i villreinområdene, nært verneområder, og i strandsonen. Og enda verre: tempoet i byggetillatelser og dispensasjoner hadde økt.

I 2019 var hadde Per-Kristian Foss overtatt roret. Han var bekymret for hensynet til bl.a. strandsone og naturmangfold. Foss ville undersøke om statlige innsigelser fungerte godt nok. Men Regjeringen Solberg hadde allerede, slik vi tidligere har fortalt, strammet inn på fylkesmennenes innsigelses-praksis.

Og nå kom resultatet: Mens departementet i perioden 2010–2013 tok 43 prosent av innsigelsene til følge, hadde denne andelen gått ned til kun 22 prosent i perioden 2014–2017.

Les også Jakt & Fiskes dokumentar om vindkraft: Vinden som snudde.


– Vi må å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet for å kunne bruke det, sier nestleder i NJFF, Arild Gjertsen.

Norges Jeger- og Fiskerforbund:

– Kan komme ut av kontroll

Arild Gjertsen, nestleder i NJFF, er klart imot en liberalisering av lovverket. – Hvis ikke kan det hele komme ut av kontroll, sier han.

– Vi må å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet for å kunne bruke det – både til lands og til vanns. Når endringer i naturen påvirker mulighetene våre til å utøve jakt og fiske, er det viktig å varsle om dette, sier nestleder Arild Gjertsen.

Han lister opp fire hovedbekymringer: Vindkraft og hyttebygging i skog og fjell, nedbyggingen av strandsonen, endringene i kulturlandskapet, og skadevirkningene fra oppdrettsnæringen.

Henger ikke på greip

– Kan du forstå dem som synes det er vanskelig å få tillatelse til et byggeprosjekt?

– Ja. Dette kan jo handle om en enkeltperson som får avslag hvis han søker om å få sette opp ei jaktbu. Samtidig kan store utbyggere, ved hjelp av konsulenter og jurister, få gjennomslag på en helt annen måte. Akkurat nå dundres det i fjell og myr på Frøya, med vindturbiner og veier. Dette henger ikke sammen, sier Gjertsen.

Han medgir at kommunene ofte har økonomiske utfordringer, og kan bli stående i skvis mellom økonomiske hensyn og naturens egenverdi.

– En annen ting er at mange kommunepolitikere opptrer i flere roller samtidig, og derved kan slite med habiliteten. Flå kommune er jo et eksempel på det, der en tidligere ordfører sitter i mange posisjoner samtidig, sier Arild Gjertsen.

Må styrke statsforvalteren

Arild Gjertsen er tydelig på at NJFF er imot en liberalisering av Plan- og bygningsloven.

– Hvis ikke politikerne har et lovverk som regulerer handlingsrommet, kan det hele komme ut av kontroll. Vi må ha overordnede planer som legger føringer for kommunene, sier han.

Han mener det dessuten er nødvendig med et velfungerende sanksjonsapparat.

– Statsforvalteren bør heller få styrket sin rolle snarere enn å bli svekket, ellers vil lovverket bare fungere på papiret. Dette er enkel logikk, påpeker Gjertsen.

Slik bygges det i kystsonen

Bjørkøya, Porsgrunn i Vestfold og Telemark

På Bjørkøya i Porsgrunn pågår et av de største hytteprosjektene i Oslofjorden det siste tiåret. Øya ligger i den såkalte RPR-sonen fra 1993, initiert av daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Dette var nettopp for å stoppe nedbyggingen av kystsonen rundt Oslofjorden


Etter lang dragkamp, der fylkesmannen (nå statsforvalteren) fremmet innsigelse, ble utbyggingen på Bjørkøya redusert fra ca. 150 til 80–90 nye hytter. I bakgrunnen ser vi Langesund.

 


Ifølge reguleringsplanen for Bjørkøya, heter det bl.a. at «Ny bebyggelse skal plasseres skånsomt i terrenget med minst mulig sprenging. Opprinnelig terreng skal tas vare på i størst mulig grad.»

Det pågår for tiden liknende prosjekter i bl.a. Kragerø og Risør.

Slik bygges det ved villreinområdene

Holtardalen, Vinje i Vestfold og Telemark

Vinje er Norges fjerde største hyttekommune, og har bygd 2000 hytter de siste 20 åra.

I en kommunedelplan fra 2019 la kommunen opp til utbygging av opp mot ytterligere 2260 nye hytter – noen av dem tett på villreinens leveområder.


I dag har Vinje 5500 hytter, og dermed flere titalls tusen turister samtidig.


I dag har Vinje 5500 hytter, og dermed flere titalls tusen turister samtidig.


Statsforvalteren skrev i 2019 at konsekvensene av de store utbyggingene i Rukkemo-Torvetjønn i Vinje, har ført til at beiteområdene ved Svinnefjell er i ferd med å bli avskåret fra resten av villreinområdet Brattefjell–Vindeggen.


Videre utbyggingsplaner av hundrevis av hytter, har resultert i et lokalt opprør i Vinje.

Vi kommer tilbake med mer om denne saken i Jakt & Fiske seinere i høst.

Slik bygges det ved vassdrag

Sandvikselva og Øverlandselva, Bærum kommune i Viken

Bærum kommune er en av de kommunene med høyest naturmangfold i landet. Vassdragene og kantsonene er svært viktige for naturmangfoldet. Sandvikselva er f.eks. det viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Indre Oslofjord.


Her ved Sandvikselva fikk en bedrift dispensasjon til å oppføre bygg tett inntil Sandvikselva innenfor byggeforbudssonen. Bo Wingård i Bærum Elveforum mener man i stedet burde restaurert verdifull natur.

Utbyggingspresset i kommunen er svært høyt. Til tross for byggeforbudssone på 30 meter langs Sandvikselva, har kommunen gitt flere dispensasjoner til utbygginger, både i hovedvassdraget og sidevassdragene.


Sandvikselva er omgitt av svært rike naturtyper. Her ved Løxa er det reine jungelen.

 


Her ved Øverlandselva kunne det vært en flomslette. sier Bo Wingård i Bærum Elveforum. Som tidligere hydrolog i NVE er han ekspert på vassdrag. Nå konstaterer han at flomsletta ¬– etter utbygging av boliger i 2015 – er omgjort til asfalt og betong.

 


Hvem skulle tro at Øverlandselva, sidevassdrag til Sandvikselva, slynger seg gjennom tett befolkede områder? Men her har det foregått boligbygging tett på elva.

I 2015 ble det gitt dispensasjon til å bygge boliger tett inntil den viktige Øverlandselva. Det samme har skjedd ved Isielva, og i 2019 fikk en bedrift dispensasjon til å sette opp bygg i et område langs Sandvikselva.

Slik bygges det i villmarka

Nord-Aurdal i Innlandet

I Valdres er det i dag over 18 000 hytter, og Nord-Aurdal er en av de store hyttekommunene. I Aurdalsåsen ønsket kommunen i 2019 å gi dispensasjon til flere hundre hytter innover i villmarkspregede Storstøllia, til protester fra en rekke foreninger.


Her i Storstøllia ville Nord-Aurdal åpne for utbygging utenom de vedtatte planene. Statsforvalteren kom med innsigelse, bl.a. med begrunnelse i at dette ville forringe et inngrepsfritt område.

I kommuneplanens arealdel var området til høyre i bildet – Storstøllia – avsatt til LNF-formål.


Aurdalsåsen er allerede et massivt utbygd hytteområde i Valdres.

 


Det er innover i dette inngrepsfrie området Nord-Aurdal kommune ønsker å fortsette hyttebyggingen. Vannet i forgrunnen er et godt fiskevann.

 


Dette er grenseområdet for hyttefeltene i Aurdalsåsen mot Storstøllia i dag.

Her grøftes det i myr

Rakkestad i Viken

Myr og sumpskog er særlig viktige naturtyper i skogen. Både fordi myrene lagrer svært store mengder karbon, og fordi naturmangfoldet er høyt. Man regner at 30 prosent av de norske myrene har forsvunnet siden krigen. Ifølge skogbrukets egen miljøstandard, Norsk PEFC Skogstandard, skal nygrøfting av myr og sumpskog ikke skje.


Denne aktuelle teigen har vært grøftet tidligere, men de anslagsvis 3-5 meter brede og 1,5-2 meter dype grøftene som synes på bildet, er lagt i et nytt system. Foto: Ola Martin Wergeland Krog.


Det heter i skogbrukets miljøstandard at «Når det gjennomføres grøfterensk/suppleringsgrøfting på et areal, skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann.» Fire av de aktuelle grøftene leder ut i den krepseførende Rakkestadelva. Foto: Ola Martin Wergeland Krog.

Appellerer til alle partier:

– Ta naturkrisen på alvor

Norsk friluftsliv – paraplyorganisasjon for NJFF og 17 andre friluftsorganisasjoner, har liten tro på å delegere mest mulig av byggesakene til kommunene.

– Forskning viser at kompetansen om natur, friluftsliv og naturforvaltning er for dårlig, særlig i små kommuner, sier fagsjef i Norsk Friluftsliv, Hans Erik Lerkelund.

– Men kan du forstå at lokalt næringsliv synes det blir for mye byråkrati når Statsforvalteren blander seg inn?

– Ja, kan forstå det. Men det viktige er at vi har nok kunnskap om naturen i kommunene, slik at vi vet hva som er greit og ikke.

– Hva synes du om regjeringens iver etter å forenkle byråkratiet?

–  Jeg tror de ivrer for dette fordi de mener at lokal næringsutvikling er viktigere enn å ta vare på natur. Men den globale naturkrisen, som også omfatter Norge, gjør at vi må stramme inn framfor å bygge mer, sier han.

Gjelder alle politiske partier

– Hvordan bør det strammes inn?

– Det må legges klare føringer fra Stortinget og Regjeringen om at hensynet til natur skal vektlegges høyere. I dag ivaretar ikke lovverket dette hensynet godt nok.

– I hvilken grad er dette avhengig av partipolitikk? Er det slik at Norsk friluftsliv har et horn i sida på enkleste politiske partier?

– Nei, vi er en partipolisk uavhengig organisasjon. Alle partiene må ta naturkrisen på alvor. FNs naturpanels rapporter viser hvor ille det er blitt. Selv ikke Norge ikke er verst stilt, så er det mye å ta tak i her også, sier Lerkelund.


Fagsjef Hans Erik Lerkelund i Norsk friluftsliv. Foto: Norsk friluftsliv.

Miljøministeren:

– Vi må passe godt på

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er helt klar på at tap av natur er en utfordring for Norge. Han framhever regjeringen bruker 2,4 milliarder for naturmangfoldet i år.

– Det er ikke tvil om at tap av natur er en utfordring for Norge, på samme måte som det er en utfordring for hele verden, sier Rotevatn til Jakt & Fiske.

– Jeg vil ikke gå så langt som å si at den norske naturen er i krise, men mange arter og naturtyper er dessverre under et sterkt press. Det skyldes blant annet nedbygging av leveområder. Vi må derfor passe godt på så vi vet hva vi gjør og tar hensyn til sårbar natur i utbyggingssaker,

Han peker på at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å ta vare på naturmangfoldet her i landet, og at miljøforvaltningen bruker ca 2,4 milliarder kroner til å ta vare på naturmangfoldet i 2021.

Restaurering av ødelagt natur

Sveinung Rotevatn understreker også at kunnskap om natur er viktig:

– Vi har fått på plass et økologisk grunnkart som samler informasjon om naturverdier i ulike områder. Dette er et svært nyttig verktøy når vi tar beslutninger om bruk av arealer, sier statsråden.

Rotevatn forteller videre at regjeringen jobber med vern for å sikre mer og verdifull natur for ettertiden: Etablering av flere nye verneområder, tre nye nasjonalparker, og man er halvveis til målet om 10 prosent skogvern.

– Siden 2013 er budsjettet til skogvern nesten doblet. I tillegg gjør vi mye for å restaurere natur, blant annet har vi gjennomført norgeshistoriens største og mest omfattende naturrestaurering på det store skytefeltet på Hjerkinn. Området er nå innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, sier klima og miljøminister Sveinung Rotevatn.


Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn. Foto: Foto: Bjørn H. Stuedal.

 

På forsiden nå