Annonse

Få sving på pelsen

– Å utnytte ressursen fra pelsvilt bør være en selvfølge, sier daglig leder av Sorma Fur, Knut-Arne Berg. Bedriften er Norges nye mottak av pels fra ville dyr.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Det ser da også ut til at jegerne i stor grad er enige, for etter at Jakt & Fiske i februar i år skrev en notis om at bedriften tok over driften til Oslo skinnauksjoner, har det vært svært travle dager.

– Når pelsen tas vare på, handler vi i tråd med gamle tradisjoner. God ressursutnyttelse gir dessuten jakta større legitimitet, sier Knut-Arne Berg.

Da vi møtte ham på Sorma gård nord for Braskereidfoss i Hedmark tidligere i år, var han ferdig med sluttspurten fram mot den store pelsauksjonen til Saga Furs OY i Finland 9. juni, og viltskinn fra hele Norge var sendt fra gården.
– Neste innleveringsfrist for viltpels er 30. mars 2019, opplyser Berg og legger til at de som har fryste og ferdigtørkede skinn, kan merke seg datoen 10. april.

Rever felt i perioden desember – mars har gjerne best kvalitet.

Å selge skinnet
Pelseksperten hadde en anelse om at det fantes et og annet pelsvilt rundt omkring i folks frysebokser, men at han skulle motta hundrevis av dyr, var over all forventning.

– Jeg tror jeg kan gjette meg til hvem som er mest hissig på å bli kvitt dem, humrer Berg, som har sett for seg scener der søndagssteika skal tas opp fra fryseren, og plutselig står man med en hårete skapning mellom hendene.

Men det er også mulig å tolke bildet annerledes. Etter at Berg opprettet en lukket Facebook-side, der Sormas bedrifter presenteres og prosessene forklares, har det vist seg at over 20 prosent av medlemmene er kvinner under 30 år.

Berg filosoferer litt:

– Kanskje vi har å gjøre med en ny generasjon jegere? De er mer bevisste, vil ha minst mulig avfall og ønsker å nyttiggjøre seg av hele dyret. Kanskje er de også interessert i å pryde seg i en pels av vilt de selv har skutt?

På Sorma Fur får den enkelte jeger en egen pelskritikk på leveransen. Dette med tanke på eventuelle forbedringspotensial, men også som en forklaring på den endelige prisen.

Leveres skrotten inn til Sorma, er dette faktisk mulig. Den reven du felte i fjor, kan bli til en varm lue vinteren etter.

– Ja, presiserer Berg, jeg kan garantere at det er ditt eget vilt og ikke en tilfeldig rev skutt av en annen.

En egen programvare gjør dette er mulig. Hvert produkt får en strekkode, som igjen kan spores. Ikke bare sørger den for at jegeren kan få sitt eget dyr tilbake, ferdig beredt og preparert, om han eller hun ønsker det. I de tilfellene jegeren vil selge pelsen videre, ser systemet til at jegeren får den rette prisen for sitt spesifikke produkt.

Tidligere var ikke systemet fullt så gjennomsiktig. Knut-Arne Berg vil ikke komme med eksplisitt kritikk, men understreker at han er tilhenger av full åpenhet.

– Folk har rett til å kjenne til hele prosessen, fastslår han.

Rister av seg fordommer
Berg sikter nå til hele prosedyren for behandling av skrotten, dyrets vei til auksjon og til slutt hvordan pelsen får sin prislapp. Mange av disse detaljene har ikke vært tilgjengelig for kundene tidligere. Dermed kan jegeren ha følt seg snytt. Kanskje har de heller ikke fått nødvendige opplysninger om hva som skal til for at de neste pelsene kan bli enda penere – og få en bedre pris.

– Jeg etterstreber å gi konkrete tips og råd, opplyser Berg og fortsetter:

– Følger man disse, blir det mindre avfall og bedre resultater, noe som vil gagne både den enkelte jeger og markedet i seg selv.

Fellefangst av mår er effektivt viltpleie, og gir samtidig fangstmannen kroner i kassa. Her er et parti på vei til tørking.

Berg nøyer seg ikke bare med punktvis informasjon. Han har lagt ut flere illustrasjonsvideoer. Disse dokumenterer hele prosessen fra dødt dyr til skinnende pels.

– Kjenner jegeren til arbeidet bak, vil vedkommende også forstå at vi tar litt provisjon.

Berg låser opp en av de fire driftsbygningene. Låven holder en luftfuktighet og temperatur som er kontrollert og godkjent etter forskriftene. Her inne blir dyret først lagt inn i en gedigen trommel.

– På den måten fjerner vi dødsstivheten, forklarer Berg og går videre til stativet som gjør det mulig å flå skrotten. For å ivareta produktet best mulig, gjøres dette med varsom hånd. Bokstavelig talt.

– Skinnene er skjøre, så dette kan vi ikke la maskiner gjøre.

Skinnet går så videre til en skrapemaskin, hvor fettet fjernes. Nå skal pelsen på nytt inn i en trommel. Først med lærsiden ut. Skinnet vrenges ved hjelp av en kraftig vakuumblåse. Deretter skal det inn i trommelen på nytt. Nå med pelssiden ut. Denne gangen sammen med varm flis som ser til at hårene renses. Videre hektes dyret opp på en flerknagget ristemaskin, som gjør at rusk, flis og støv fjernes. Nå merkes skinnet på nytt, før det tas videre til tørking i et rom med riktig temperatur og luftfuktighet. Her må det henge i minst 72 timer.

Skal du få laget en kåpe av mårskinn, trengs det minst 50 skinn. Men selv om du har samlet i rikelige mengder, må du ta høyde for at mer enn halvparten av skinnene ikke lar seg kombinere.

Uforutsigbare priser
Berg, som har behandlet over 100 000 dyr, vet hvordan en god pels skal se ut. Etter hans mening fortjener jegeren en egen pelskritikk. Et slikt skriv kan virke oppklarende når prisen blir satt. På en annen side er det dessverre ikke alltid slik at prisen avspeiler pelsens kvalitet.

– Markedet rår 100 prosent, samtidig er det mange uforutsette variabler som spiller inn, forklarer Berg.

– Det er fortsatt slik at pelsens hårlengde, reinhet, farge og kvalitet vurderes. Men andres skinn er også med på å bestemme prisen; det må gjerne være en viss mengde skinn på auksjonen for at det kan settes en god pris. På Saga Furs OY auksjon vil pelser fra norske jegere bli samsortert med pelser fra jegere i hele Nord-Europa.

Du kan altså komme med en veldig pen levering, men det hjelper lite hvis den ikke lar seg kombinere med andre skinn, forklarer eksperten.

– Skal pelsen kunne bli til en jakke eller kåpe, må alle dyrene ha lik kvalitet, farge og samme lengde på hårene. En slik samling kalles en «lott».

Man skal ikke kimse av et godt grevlingskinn.

Ser næringen i et nytt lys
Svært ofte må Berg skuffe jegere som hardnakket mener at de har mer enn nok pels til ei kåpe.

– Skal det eksempelvis lages en kåpe av mår, trenger du minst 50 mårskinn, men av disse er det kanskje bare 20 som lar seg kombinere.

I jakten på den rette kuløren, legger Berg pelsene under et såkalt sorteringslys. Under disse lampene kommer de ulike

I Skottland brukes grevlingskinn gjerne til å lage såkalte sporran (tradisjonelle kiltvesker).

sjatteringene bedre fram. Det er også mulig å anslå når f.eks. en rev er skutt.

– Skyt gjerne reven i perioden desember til mars, da er pelsen best, råder Berg som nå ønsker å komme i kontakt med de beste av de beste buntmakere og skinnpreparanter.

Selv ønsker han å beholde rollen som distribusjonskanal for pels fra vilt, men han må ha kyndige fagfolk med på laget rundt omkring i landet.

En border collie kommer snusende. Knut Arne Berg tar en sup av kaffekoppen.

Det blir spennende nå, innrømmer han.

– Mye av foredlingen av verdens viltskinn er flyttet til Asia. Hvis adressaten blir «pusset» ut, kan eksklusiviteten forsvinne. Plutselig vet ingen hvor pelsen egentlig kommer fra. I stedet får produktet merkelappen «Made in China». Han sukker.

– Skal prisene holde seg på dagens nivå, må en slik forflatning unngås.

I dag kan man få vite hvilken gård frokostegget kommer fra. Dette er en opplysning forbrukeren liker å vite. Slik bør det også være med pels. Her har både norske jegere og vi på Sorma gård en jobb å gjøre.

En rev bak øret og andre tips

  • Hvis det settes skuddpremier på rev, ikke klipp av ørene eller labbene! Leveringskvittering utleveres i stedet på Sorma Fur!
  • Klipp av klørne, slik at disse ikke rasper opp annen pels.
  • Skyt gjerne rev i månedene desember til mars. I denne perioden er pelsen god og vil gi bedre betalt. Utover våren blir den mer slitt.
  • Frys dyret med en gang, eller flå og tørk det rett etter at det er skutt. Da unngår du forråtnelse av skinn og hårslipp av pels.

Husk fristen:
Innleveringsfrist for viltpels til Sorma Fur: 30. mars 2019. Innleveringsfrist for skinn som er fryste og ferdigtørkede: 10. April 2019.

Sorma Fur er godkjent av Mattilsynet for håndtering av skrott og reinhold, fukt og temperatur i driftsbygningene.

Powered by Labrador CMS