Ny forskning:
Blåbærlyngen fortsatt halvert hele 50 år etter flatehogst
Et stort norsk forskningsprosjekt viser at selv 50–80 år etter en flatehogst finnes det bare halvparten så mye blåbærlyng i kulturskog som i skog som aldri har vært hogd på denne måten.
Blåbærplanten regnes som en nøkkelart i de nordlige barskogene. Den er en viktig beiteplante for en rekke viltarter som hønsefugl, hjortevilt og smågnagere – samt insekter som flere av disse artene også lever av. Norske forskere har bl.a vist hvordan mengden blåbær er av stor viktighet for hønsefuglproduksjonen året etter.
I 2017 slo Sveriges Landbruksuniversitet (SLU), fast at utbredelsen av blåbærlyng hadde gått tilbake med 20 prosent fra 1999 til 2016, som følge av tettere, plantede skoger. Det har ikke vært kjent noen tilsvarende trend her i landet – før nå.
Forskerne overrasket
Det er godt kjent at blåbærlyngen ikke trives særlig godt etter flatehogst. Nå har man altså sett at nedgangen varer i mange tiår. I det store forskningsprosjektet Ecoforest, som nylig ble presentert på en konferanse i Oslo, fant forskerne at blåbærdekket var 50 prosent lavere i gammel kulturgranskog, sammenliknet med gammel, naturlig skog.
– Jeg ble forbauset over at effekten flatehogst har på blåbærlyngen fortsatt var sterk, selv 50-80 år etter hogsten, sier forsker Ulrika Jansson Asplund i NINA til Jakt & Fiske.
Jansson Asplund og kollegene så ikke bare mindre dekning av blåbærlyng i kulturgranskogen. Den lyngen de fant var både mindre og mer glissen av vekst enn den de fant i den naturlige skogen.
85-90 prosent flatehogd
Fram til 1940-tallet var skogbruket dominert av selektiv hogst, der man tok ut de største trærne. Den tidligere plukkhogde skogen var mer lysåpen enn dagens skog, og favoriserte bl.a nettopp blåbærlyngen.
Fra 50-tallet overtok flatehogst og planting. Mellom halvparten og to tredeler av den lavereliggende skogen har nå gjennomgått slik behandling. I Sørøst-Norge regner man med at så mye som 85-90 prosent av den høyproduktive granskogen er blitt flatehogd minst én gang.
Ulrika Jansson Asplund og kollegene mener resultatene er verdt å merke seg: «Landskapseffekter på blåbær kan ha direkte negative effekter på et bredt spekter av virveldyr og virvelløse dyr som blåbær er en viktig næringskilde for», heter det i en ennå upublisert vitenskapsartikkel. (Ventes publisert med mindre endringer i løpet av mars-april 2026.)
