Sterkest innvirkning på høstens kyllingproduksjon for røy og orrhøne var mengden av insektlarver og smågnagere, samt mengden av blåbær året før, viser forskningen fra Varaldskogen.
Sterkest innvirkning på høstens kyllingproduksjon for røy og orrhøne var mengden av insektlarver og smågnagere, samt mengden av blåbær året før, viser forskningen fra Varaldskogen.

Forskning

Hva bestemmer kyllingproduksjonen?

40 års skogsfuglforskning på Varaldskogen har gitt oss noen svar.

Per Wegge professor emeritus, NMBU, Ås
Jørund Rolstad, seniorforsker, NIBIO, Ås

Hva som avgjør om det blir bra eller dårlig med kyllinger om høsten har vært et sentralt spørsmål siden «skogsfuglprosjektet» startet på Varaldskogen i 1979.

Om dette er det mange meninger og teorier blant både jegere og forskere. Sterkest står oppfatningen om at produksjonen svinger i takt med smågnagerne, der toppårene faller sammen med gnagernes toppår.

Forklaringen her er at når det er mye mus, så spiser rovviltet slik mat og lar egg og kyllinger være i fred. Men det har også lenge vært hevdet at været under og rett etter klekking og matkvaliteten for kyllingene har stor betydning.

Nøkkelplante

Blåbærplanten er vertsplante for kyllingenes viktigste mat de første ukene; larver av diverse sommerfugler og bladveps. På seinsommeren spiser dessuten både voksne og eldre kyllinger mye blader og bær, der bærenes lettfordøyelige sukkerstoffer lagres i muskelvevet som viktig energireserve for kommende vinter.

Fem- seks dager gamle kyllinger i blåbærlyngen.
Fem- seks dager gamle kyllinger i blåbærlyngen.

Kanskje har blåbær også en annen funksjon som skogsfuglmat: Når planten produserer massevis av bær reduseres visstnok antibeitestoffene, noe som bedrer næringskvaliteten i bladene og stengelen. Røyas og orrhønas kondisjon om våren har også blitt lansert som viktig for produksjonen.

Og det er mer: kyllingproduksjonen påvirkes muligens av tettheten og alderssammensetningen i bestanden – lavere produksjon når tettheten er høy og/eller når det er mange ettårige høner i bestanden.

Hva vi har gjort

For å kunne si noe om disse faktorene, har vi målt forekomsten av mus og larver og blåbær nesten hvert eneste år, ved siden av å hente inn en rekke værfaktorer (fra nærmeste lokale værstasjon). Kyllingproduksjonen beregnet vi fra timetakster med hund i august, mens forekomsten av rev ble beregnet fra vintersporinger og jaktstatistikk.

Fra leikobservasjoner og radiomerkede fugler kunne vi anslå klekketidspunkt, samt grov alderssammensetning i vårbestanden.

Med 13 forskjellige variabler fordelt på to arter og tre produksjonsindekser (andel hunnfugl med kull, kyllinger per kull, og antall kyllinger per hunnfugl) over 40 år, ble det et ganske stort datasett som skulle analyseres (3120 observasjoner), noe som har tatt sin tid.

Målerlarve på blåbær er viktig mat for nyklekte kyllinger.
Målerlarve på blåbær er viktig mat for nyklekte kyllinger.

Resultatene er nå endelig klare etter «godkjenning» i en internasjonal forskningsjournal.

Så hva ble resultatet?

Sterkest innvirkning på høstens kyllingproduksjon var mengden av insektlarver og smågnagere, samt mengden av blåbær året før. Det var også en klar positiv effekt av varmt vær under klekking og i ukene etterpå, mens regn i den samme perioden hadde ingen negativ innvirkning.

Hønebestandens tetthet eller alderssammensetning påvirket heller ikke høstproduksjonen. Ellers var produksjonstapet av egg – dvs. reirrøving – dobbelt så stort som tapet av kyllinger, og tapene i disse to periodene skyldtes ulike faktorer.

Et annet viktig resultat var at de viktigste påvirkningsfaktorene (predasjon via smågna- gerne, mengden insektlarver, blåbær året før og temperaturen i juni) varierte i utakt, dvs. asynkront, noe som bidro til at kyllingproduksjonen svingte uregelmessig på et moderat til lavt nivå.

Mønsteret i årsvariasjonen var for øvrig likt hos de to skogsfuglartene.

Tolkning

I store datasett med mange såkalte forklaringsvariabler, er det ofte vanskelig å beregne styrken eller betydningen av de enkelte påvirkningsfaktorene.

Det skyldes at det kan være statistisk sammenheng mellom dem. I vårt datasett viste det seg å være sammenhenger mellom indeksene for småg- nagermengde, blåbær og insektlarver, noe som førte til at disse faktorenes relative, innbyrdes betydning ikke kunne fastslås med sikkerhet.

blåbærmengden året før skulle ha så stor betydning for kyllingproduksjonen

Når det gjelder blåbær, var vi overrasket over at blåbærmengden året før skulle ha så stor betydning for kyllingproduksjonen. Nærmere analyser viste at det var en positiv sammenheng mellom blåbærmengden året før og bestanden av klatremus.

En foreløpig tolkning av dette er derfor at bedre næringskvalitet i blåbærplantene etter stor bærproduksjon (på grunn mindre antibeitestoffer), førte til mer mus om våren og derved til mindre predasjon av egg og kyllinger.

Med andre ord; den positive virkningen av blåbærmengden året før var ikke gjennom bedre mat for kyllingene (de spiser nesten ikke blåbærblader de første ukene) men gjennom mer mus og lavere predasjon. Dessuten var det ingen sammenheng mellom bærmengde og larver på blåbærbladene neste vår, noe som svekker antakelsen om mindre antibeitestoffer etter gode blåbær år.

En tredje mulig kobling mellom blåbær om høsten og produksjonen av neste års høstkyllinger, er hønas kondisjon om våren: Som kjent spiser skogsfugl store mengder blåbær i august. Deres lettfordøyelige sukkerstoffer omdannes og lagres i muskelvevet som en energireserve for å klare seg gjennom vinteren.

Kyllingproduksjonen (antall kyllinger per høne) hos orrfugl og storfugl på Varaldskogen 1979‐2020.
Kyllingproduksjonen (antall kyllinger per høne) hos orrfugl og storfugl på Varaldskogen 1979‐2020.

Det er ikke utenkelig at stort inntak av blåbær tidlig på høsten bedrer røyas og orrhønas kondisjon helt fram til våren. Med tidligere snøsmelting pga. klimaendringer har fuglene nå også bedre tilgang på blåbærmat, noe som også skulle bedre kondisjonen før egglegging.

I våre analyser fikk vi imidlertid ikke noen statistisk sikker sammenheng verken mellom temperaturen i april eller andel barmark og produksjonen av kyllinger.

Konklusjon

Mange faktorer – først og fremst larvemengden på blåbærbladene, predasjon fra rev og mår via smågnagersvingningene, samt juni-temperaturen – påvirket den årlige variasjonen i kyllingproduksjonen hos både storfugl og orrfugl.

Blåbærmengden året før hadde også stor betydning, trolig gjennom en positiv virkning på bestanden av klatremus, som igjen reduserer predasjonen på egg og kyllinger, men kanskje også gjennom endring i plantens næringskvalitet når bærmengden er stor.

Siden de næringskvalitet når bærmengden er stor. Siden de forskjellige påvirkningsfaktorene varier i utakt, blir det sjelden full klaff og noen hønsegård med kyllinger om høsten.

Vi ble overrasket over at predasjonen ikke slo sterkere ut som forklaring på den årlige variasjonen, spesielt fordi den «alternative-bytte- dyr-hypotesen» via smågnagersvingninger har hatt en så sentral plass i skandinavisk småviltforskning.

Men her er det viktig å skille mellom den eller de faktorene som best forklarer den årlige variasjonen og hva som forårsaker det største totale tapet – dvs. hva som begrenser produksjonen til et gjennomsnittlig lavt nivå.

Tidligere studier fra Varaldskogen (og andre skandinaviske studier) har vist at netto-produksjonen av høstkyllinger hele tiden holdes nede gjennom høye tap av egg og kyllinger på grunn av predasjon fra dagens store bestander av rev og mår.

Predasjon er derfor den overordnete og viktigste tapsfaktoren, selv om den kun i begrenset grad forklarer den årlige variasjonen.

Kilde:
Wegge, P & Rolstad, J. 2022:
Annual variation in breeding success in boreal forest grouse: four decades of monitoring reveals bottom-up drivers to be more important than predation. Ecology and Evolution.
(i trykk): DOI: 10.1002/ece3.9327

Powered by Labrador CMS