Annonse
Ramsløk.

Tema || Ville vekster

Jakten på ramsløken

I mørket, under hvelvingen av gedigne eiketrær, åpner det irrgrønne teppet seg foran oss. Damene slutter å skravle, stopper opp og smiler gjenkjennende til synet av et ramsløk-eldorado i full blomst.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Vi har hengt oss på kvinneutvalget i Sandefjord Jeger- og Fiskerforening. For Kirsti Henriksen er det første gang på ramsløkjakt.

– Er alt dette ramsløk? Det er jo helt utrolig! Vi blir stående for å la inntrykket synke inn. Hvor skal vi begynne? Langs den brede og godt opptråkkede stien strekker ramsløkbeltet seg hele veien ut mot kysten.

– Bare ta det med ro, damer, det er nok til alle, sier en mannsstemme oppe fra veien. Vi ser ikke hvem turgåeren er, for vi er allerede nede på knærne og plukker ramsløk med begge hender.

Ramsløk.
Langs den brede og godt opptråkkede stien strekker ramsløkbeltet seg hele veien ut mot kysten.

Hvorfor?

– Har du smakt ramsløksmør på fisk, spør Kirsten Brevik Kristiansen.

Jeg rekker ikke å svare. 

– Du blander ramsløk og smør og klemmer ut i små rosetter med en kremsprøyte, og legger dem på et bakepapir i fryseren. Når de er frosne, kan du oppbevare bitene i en boks i fryseren. Nydelig på brosme og lyr, forteller hun.

Kirsten fikk smake ramsløksmør på grillmat hos svigerfar i fjor sommer. Da bestemte hun seg for å plukke selv, og har allerede vært ute på ramsløkjakt én gang tidligere i vår.

– Det er jo så gøy å lage mat av noe man finner i naturen, og som er så tilgjengelig, sier hun.

– Det er vel noe genetisk i oss også, vi kvinner har vel bestandig vært sankere, tilføyer Gunhild Baldersheim.

Ramsløk.
Plukker du ramsløk for første gang, kan det være lurt å vente til blomstringen i mai-juni. Da ser du tydelige stjerneformede blomster som til sammen danner en skjerm.

Best før blomstring

Damene plukker ramsløken med vante bevegelser. De grønne bladene skal hjem på kjøkkenet og brukes fersk i salater og pestoer, eller fryses eller tørkes. Stilker og blomster får stå. De tar heller ikke med seg løken. Dermed kan planten leve videre, og spre seg også til neste vår.

Allium ursinum eller skogshvitløk, vokser vilt langs hele kysten fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden, og regnes som mesterkokkenes gourmetløk. Den trives i fuktig jord, i skyggen, under løvtrær. Når du først finner den, finner du ofte et helt teppe, som gjerne strekker seg over store områder.

Stjerneskudd

Ramsløken blomstrer i mai-juni. 

– Det er derfor vi ofte plukker den tidlig i mai, for vi synes den smaker aller best før blomstring, forteller Kari-Ellen Liverød. Men for førstegangsjegeren kan det være lurt å vente på blomstringen. Ramsløken kan nemlig forveksles med den giftige liljekonvallen, som liker seg på den samme skogbunnen.

Under blomstringen ser du ramsløkblomstene som små stjerneskudd, som danner en blomsterskjerm, mens liljekonvallens blomster sitter som små, hvite klokker på stilken.

Bladene på liljekonvallen er også tykkere og stivere enn de tynne, ellipseformede bladene på ramsløken. Liljekonvallen har også to blader som omslutter hver stilk, mens ramsløken har ett blad på hver stilk.

Ramsløk.
Kvinneutvalget i Sandefjord Jeger- og Fiskerforening har som motto at alle skal kunne finne en aktivitet de liker, og ta minst én utfordring i løpet av ett år. Ramsløkturen på våren er fast aktivitet. Fra venstre. Gunhild Baldersheim, Kari-Ellen Liverød, Kirsten Brevik-Kristiansen og Kirsti Henriksen.

Hvitløk

Et annet sikkert kjennetegn ved ramsløken, er at den både lukter og smaker som hvitløk.

– Gnir du et blad mellom fingrene, lukter du garantert om det ramsløk. Tygger du en bit, merker du også den sterke hvitløksmaken, forklarer Kari-Ellen, mens hun klatrer ned igjen fra skråningen hvor hun har sittet i den siste halvtimen.

Alt med måte

Med halvfull kurv har Kirsten og damene plukket det de skal. Den unge beaglen Alba begynner også å bli lei. Kirsti trekker fram mobilen for å sikre seg fotominner fra sin aller første ramsløkjakt. Mellom trærne stikker solen fortsatt skarpe stråler inn over en vårlig ettermiddag.

Følget rusler nedover mot sjøen. Nesten framme ved stranden åpenbarer en ramsløkeng seg midt i en vestvendt, åpen helling. Vi som trodde ramsløken bare trivdes i den våte jorden, i tussmørket under eiketrærne. Og – vi som trodde vi hadde sett den største ramsløkenga av dem alle. Her var den altså.

Damene klarer likevel å styre seg. 

– Hvor mye ramsløk spiser du egentlig i løpet av et år? spør Kirsten.

Ramsløk.
Kirsten Brevik-Kristiansen og beagle Alba liker å ha varierte aktiviteter i sommerhalvåret, enten det er ramsløkplukking eller blodsportrening.
Ramsløk.
Ramsløken er både vakker og matnyttig på samme tid. Kirsti Henriksen holder fram beviset på sin første ramsløkfangst.

Det er ikke alle som har magemål. De siste årene har ramsløktrenden bredt såpass mye om seg at enkelte områder på Østlandet har opplevd stor slitasje. Ramsløken står nå oppført som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter. Årsaken er overhøsting, der folk plukker kilovis for salg til restauranter og på grønnsaktorg.

Sosiale aktiviteter

Kvinneutvalget i Sandefjord Jeger- og Fiskerforening har vært aktive siden 2005, og har snart «rundet spillet» når det gjelder sosiale aktiviteter. Med eller uten jakt og fiske.

Damene er dog ikke bortskjemte med å få med seg bytte hjem. 

– Vi har vært på slaktekurs, bakekurs, knivkurs, fluebindingskurs og flyndrejakt, forteller Kari-Ellen Liverød.

– Flyndrejakt? 

– Ja, det finnes jo nesten ikke fisk igjen i fjorden. Det blir en krevende jakt for å finne den. I fjor var vi på tur etter sjøørret på Bolærne. Vi kom tomhendte hjem, forteller hun.

Andre ganger er det damenes egen skyld at sekken forblir tom. 

– Når fem jenter ler og skråler og vader og plasker, så finnes det jo ikke lenger fisk i mils omkrets, ler Kari-Ellen.

Ramsløk.
Med halvfull kurv har Kirsten og damene plukket det de skal.

Alle aldere

Hun er ellers en ivrig fisker, både i ferskvann og saltvann.

– Jeg har vært med i foreningen i 15 år, og det kommer jo stadig nye kvinner inn, litt ut ifra hvilke aktiviteter vi finner på, og vi er en spredt aldersgruppe. Vi er veldig sosiale. Det er jo derfor vi er sammen. Det er rett og slett veldig hyggelig, sier hun.

Dagens ramsløkjegere er i alderen 27–70 år. Beaglen Alba er 11 måneder. Matmor Kirsten ble med i foreningen i 2021, det samme året hun tok jegerprøven.

– Etterpå tok jeg ettersøkskurs med den andre beaglen min, og så trener jeg blodspor med begge. Det er fint for hundene å ha oppgaver også utenom sesongen, sier hun.

Misunnelige mannfolk

For Kirsti, som tok jegerprøven i studietiden, er jaktog fiske nok en måte å nyte naturen på. Fra før er hun en aktiv fjellgeit med toppturer og kiting som favorittaktiviteter.

– Nå gleder jeg meg til å prøve ut ramsløkoppskrifter, deretter blir det simulatorskyting og fluebinding. Og selvfølgelig fluefiske, sier hun.

Med et svært aktivt kvinneutvalg hender det gutta ser langt etter dem.

– Hva gjør mannfolka da, ved siden av jakta? – De sitter inne og hører på foredrag, kommer det kjapt fra jentene på haugen.

Ramsløkpesto

100 g ramsløk

100 g pinjekjerner

100 g bufar eller parmesan

1 1⁄2 dl extra virgin olivenolje

1⁄2 ts salt

Slik gjør du:

Rist pinjekjernene i en tørr panne til de er gylne. Kutt ost og ramsløk i grove biter og ha over i en bolle. Hell på olivenolje og mos alt med en stavmikser til du får en jevn pesto. Smak til med salt. Hell over i reine glass og forsegl pestoen med et lag olivenolje på toppen. Sett på lokk og la stå kjølig.

(Oppskriften er hentet fra boken «Vilt godt» av Anne Mæhlum, Gyldendal forlag).

Powered by Labrador CMS