Klimaendringene skaper trøbbel for rypa

Fram til nå har klimaendringene bare gitt oss en forsmak på det som venter de neste tiårene. Temperaturen i fjellområdene vil øke betraktelig, og aller mest i nordområdene og på Finnmarksvidda. Her kan det i verste fall bli opp mot seks grader varmere innen utgangen av århundret. 

Nedbøren vil øke, men snøsesongen vil bli betydelig kortere over hele landet. Slike endringer påvirker også livsbetingelsene for planter og dyr, og noen arter blir hardere rammet enn andre, slik som rypa.

Fordums tider

Tidlig på 1900-tallet var rypemengdene i norske fjell enorme sett med dagens øyne, men rypetettheten svingte også voldsomt som følge av rypas biologi og samspill med økosystemet. Etter et kronår, kom ofte bestandskrasjet. 

Rypehøna legger gjerne ti til tolv egg, noe som betyr at rypebestanden har et formidabelt vekstpotensial: I år med mange smågnagere, tidlig snø og tørt og varmt vær i hekkeperioden, spiller alle forholdene på lag.

 – Da kan bestanden tredobles fra ett år til det neste, forteller rypeforsker Eivind Flittie Kleiven ved UiT Norges arktiske universitet og Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Kleiven forklarer at svingningene i rypebestanden sammenfaller med de fireårige svingningene i smågnagerbestanden.

– I toppår for smågnagerne, vil de fleste rypekyllingene vokse opp fordi rovdyra spiser smågnagere. Når smågnagerbestanden krasjer, trenger rovdyra annen mat og røver rypereir og kyllinger. 

Det er et helt rovdyrsamfunn som forsyner seg, og noen år kan rypeproduksjonen være tilnærmet lik null.

Dårlig nytt for rypa

Rypa i Skandinavia har fremdeles svingninger som følger smågnagersyklusene, men smågnagersvingningene har blitt langt svakere de siste tiårene, noe som tilskrives klimaendringene.

– Milde og snøfattige vintre er ugunstig for smågnagere, som krever at denne årstiden er kald og tørr med løs snø om de skal trives. Av smågnagerartene er lemen den viktigste, men lemen tåler de milde vintrene eksepsjonelt dårlig. 

Derfor domineres smågnagertoppene nå ofte av andre musearter som ikke er like populære hos rovdyrene, sier Kleiven.

At vintrene blir mildere og snøsesongen kortere, er særdeles dårlig nytt for rypa også av andre grunner. Et springende punkt er ikke minst når snøen legger seg i fjellet om høsten.

Det er et helt rovdyrsamfunn som forsyner seg, og noen år kan rypeproduksjonen være tilnærmet lik null.

Hvite ryper på barmark

– Draktskiftet til både lirype og fjellrype er styrt av lyset. Når snøen legger seg stadig seinere, vil hvite ryper på barmark bli et vanligere syn. Slike hvitryper vil være mer utsatt for predasjon, og denne effekten vil gjelde for alle fjellområder i Norge, sier Kleiven. 

Han forteller at det er knyttet stor usikkerhet til om rypa vil klare å tilpasse seg endringene i snøperioden.

– Gjennom statistiske analyser av linjetakseringsdataene for Finnmark de siste 20 årene, har vi tydelig sett at dette er et stort problem for rypene allerede nå. Vi må nok regne med at problemet vil øke i tiden som kommer. 

Kleiven mener rypene kommer til å bli hardt rammet av den brutale klimaoppvarmingen som forventes i Fjell-Norge i løpet av dette århundret.

– Vi ser allerede at mange bakkehekkende fugler på fjellet er i kraftig tilbakegang. Det er fortsatt uklart hva dette skyldes, men mye tyder på at det henger sammen med endringer i rovdyrsamfunnet. 

Mens rypa kan bli en klimataper, kan fleksible rovdyr som rødrev og ravn bli fjellets klimavinnere. Dette fordi de får bedre tilgang på mat og lettere vil overleve de mildere vintrene.

Sårbare rypekyllinger

– Hvilke andre klimarelaterte faktorer kan gi rypa trøbbel i framtida?

– Høyere temperatur kan gi økt forekomst av parasitter. Værforholdene i klekketida er også avgjørende for rypa. De første ukene er rypekyllingene avhengige av insekter, før de går over på plantediett. 

Ved stigende temperaturer vil klekkingstidspunktet for insektene og plantespiringen forskyves, sier Kleiven og legger til at rypekyllingene også vil være sårbare for mer ekstremvær i den første tiden etter klekking.

 Kleiven er tilknyttet Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) ved UiT, som forsker på hvordan økosystemene i fjellet endrer seg med klimaet. Studieområdet for forskerne, er den arktiske fastlandstundraen på Varangerhalvøya. 

Nå har imidlertid høyere sommertemperaturer medført at arktiskklassifiseringen er i ferd med å forsvinne fra Fastlands-Norge. Usikker effekt av predatorbekjempelse

– I nord går oppvarmingen tre ganger raskere enn på kloden ellers, forklarer Kleiven og framhever at vi nå går inn i et klima vi aldri tidligere har opplevd. På Varangerhalvøya tas det årlig ut et stort antall rødrev som et bevaringstiltak for fjellreven. Tiltaket har tydelig positiv effekt også på rypa.

– I løpet av perioden tiltaket ble evaluert (2005–2016), gikk fortsatt rypebestanden ned på Varangerhalvøya, men mindre enn i andre sammenlignbare områder i Finnmark. Rypeforskeren kan imidlertid ikke gi et tydelig svar på om predatorbekjempelse generelt vil fungere. Dataene mangler.

– For at predatorbekjempelse skal gi ønsket effekt, må man gå kraftig til verks over store områder. Spørsmålet blir både om det er realistisk å få til, og hva effekten vil bli. Kleiven viser til et forsøk på å ta ut kråkefugl på Karlsøya i Troms på 1980-tallet. 

Rypebestanden viste ingen endring, men fraværet av kråkefugl økte sannsynligvis predasjonen fra røyskatt. Slik gikk det samlede tapet til rovdyrene i null.

Går i feil retning

Kleiven understreker at det vil være umulig å spå nøyaktig hvordan rypebestandene vil se ut om 50 eller 100 år. Hovedtendensen er likevel at det går i feil retning med de fleste effektene som påvirker rypebestandene.

– Hva skjer hvis smågnagertoppene flater enda mer ut og forsvinner?

– Da vil de predasjonsfrie årene for rypa forsvinne. Rypesvingningene vil reduseres. På sikt vil man da kunne havne i en situasjon med jevnt lave rypebestander.

– Og dermed kroken på døra for rypejakta?

– Ikke nødvendigvis. Det vil være avgjørende å følge med på hvordan rypebestandene og faktorene som påvirker dem utvikler seg. I en tid der klimaet endres raskt, vil også kunnskapen om rypejaktas effekter være ferskvare. 

Mye av kunnskapen som ligger til grunn for dagens rypeforvaltning er 25 år gammel. Behovet for ny og oppdatert kunnskap er derfor stort.

Fra nær truet til livskraftig

2015 havnet både fjellrype og lirype på den norske rødlista i kategorien «nær truet». Rypa ble imidlertid tatt ut igjen av lista i 2021, da bestandene stabiliserte seg. Neste rødlisterevisjon skjer i 2027.

– For at rypa skal kategoriseres som «nær truet», kreves en nedgang i bestanden på mer enn 15 prosent over ti år. I et klimaperspektiv er ti år kort tid.

Den positive utviklingen rypebestanden har hatt fra 2015 til nå, gjør at det er lite sannsynlig at nedgangen blir på mer enn 15 prosent ved neste rødliste i 2027, opplyser seniorrådgiver Snorre Henriksen ved Artsdatabanken.

Utviklingen for lirype: hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Lirype

Statskog: – Bekymret

Statskog er en betydelig tilbyder av rypejakt i Norge, med spesielt store arealer i Nordland og Troms. 

Statsforetaket har også gode jaktområder på Sør- og Østlandet. I 2023-sesongen stengte imidlertid Statskog all rypejakt på sine arealer i Sør-Norge pga. lav rypeproduksjon. 

På spørsmål om hvordan Statskog vurderer rypeforvaltningen i klimaendringenes tidsalder, sier fagsjef jakt og fiske, Jo Inge Breisjøberget, at de er bekymret.

– Klimaendringene skjer raskt. Dyr og fugler som er tilpasset en kald og stabil vinter vil slite med å omstille seg. I et kortsiktig perspektiv vil vi fortsette med takseringer og overvåking av rypebestanden. 

I et mer langsiktig perspektiv kan resultatet bli at stadig færre områder åpnes for jakt, sier Breisjøberget.

Både Statskog og fjellstyrene stengte svært mange av sine områder for jakt i år, et scenario som kan bli vanligere i årene som kommer, ifølge Jo Inge Breisjøberget i Statskog. Foto: Mona Breisjøberget

Kronårene forsvinner

Kleiven tror neppe rypa vil være borte fra norske fjell om 100 år.

– Rypa overlever for eksempel i Skottland, hvor klimaet er mildere enn dagens norske klima, men kronårene fra tidligere tider vil antakelig forsvinne. 

Rypeforskerne ved COAT jobber ellers med å lage en årlig prognosemodell for finnmarksrypa i nært samarbeid med Finnmarkseiendommen (FeFo); en prognose som foreløpig offentliggjøres tidlig i juli. 

Forskerne tar utgangspunkt i rypetakseringene fra året før, vurderer tidspunktet snøen legger seg, smågnagerbestand, bjørkemålere (som ødelegger skog i Finnmark) og været i klekkeperioden.

– Høsten 2022 kom snøen ganske tidlig i Finnmark og det var smågnagerår. I tillegg var det tørt og mildt i klekkeperioden. Mange gunstige effekter virket samtidig, men de viktigst faktorene for at det ble et godt rypeår i Finnmark i 2023, var tidlig snø i 2022 og mange smågnagere, avslutter rypeforsker Kleiven.