Sans for det sirlige

–Når du runder femti, melder jo tanken seg; du er i en alder der du enten kan holde ut til du blir pensjonist, eller finne på noe helt annet, sier tyskfødte Sibylle der hun tar imot i familiens nyervervede hus i Larvik. 

Sibylle hadde ikke lyst til å holde ut. 20 år som vertinne, bookingansvarlig, gartner, reinholder, markedsfører og tusenkunstner på det familiedrevne motellet på Hvasser i Vestfold, tok på. 

Med sin gamle bakgrunn som gravør i bagasjen, tok Sybille like godt med seg familien og gikk for en ny start.

Nabo til Merkel-fabrikken

Kjærligheten til gravøryrket startet da hun var 17 år. Født i 1969 og oppvokst i Suhl, den gang Øst-Tyskland, i vuggen til tysk jaktvåpentradisjon, var veien kort til fabrikken Merkel Jagd-und Sportwaffen, som har produsert noen av verdens mest ettertraktede hagler, rifler og drillinger.

Her ligger også Tysklands eneste fagskole for våpengravører. På fabrikken graverer man sideplater, bunnplater, kammerstykker og pistolgrepsavslutninger, samt løp og kolber. Hele våpenet, egentlig.

Formet byens identitet

Da brødrene Albert Oskar, Gebhard og Karl Paul Merkel grunnla fabrikken i 1898, sto de på skuldrene til byens våpensmedtradisjon, som går helt tilbake til 1535. Alle familiens elleve sønner havnet etter hvert i jaktvåpenindustrien.

Suhl er en forholdsvis liten by, og fabrikken har vært med på å forme byens og innbyggernes identitet.

– For meg sto valget mellom våpengravør eller arkitekt, forteller Sybille.

Fra bulino til børsemaker

Som våpengravør kunne hun slippe ut mer av kunstneren i seg. Men nåløyet var trangt. Merkel-fabrikken tok inn én lærling annethvert år. Tegneprøver måtte til, og Sibylle besto.

Etter tre år med kombinert teori og praksis, fortsatte Sibylle å jobbe hos Merkel til 1996.

Hun fikk også et opphold hos Bottega Incisioni di Cesare Giovanelli i Italia, hvor hun lærte seg Bulino-teknikken, den ypperste disiplinen for en gravør. Arbeidet består av å lage små punkter med håndstikkel (opp til 1000/ mm2) og kan kombineres med linjer. 

Resultatet er sjatteringer, med lys og skygge, som til sammen skaper naturtro bilder av dyr, mennesker og ansikter.

Søt musikk

Arbeidet brakte henne til messer over hele Europa, der hun demonstrerte yrket sitt. Også til Villmarksmessa i Norge, og til børsemaker Sigvart Schøning Olsen. De giftet seg på frigjøringsdagen i 2004. Sibylle iført en litt for trang brudekjole, med sønnen Emil på vei.

Forfengelige menn

I skrustikka ved arbeidsbordet i det nye huset, har Sibylle plassert låskassa til en eldre Blaser. Eieren ønsker seg en dypere gravering enn den som ble levert originalt, og betaler mellom 8–10 000 kroner for ansiktsløftningen.

– Menn er mer forfengelige enn oss kvinner, i hvert fall når det gjelder våpen, smiler Sybille.

Det handler om å få et våpen med særpreg, gjerne med detaljer som gjenspeiler eierens personlighet, forklarer gravøren. Man velger tekniske detaljer. Man velger design. Da betyr stil og form mye, og gravyren skal tegnes på frihånd, slik at ingen andre har maken.

– Noen velger sine egne initialer, eller tegninger av hunden, eller til og med av kona, sier Sybille.

Marginalt yrke

De fleste jobbene får hun gjennom børsemakerne, deriblant Per Arne Vågsland i Drangedal.

– Jeg ønsker henne velkommen tilbake. Sybille er flink. Samtidig prøver jeg å bytte litt på, sier Vågsland når vi ringer ham. Det er nemlig ytterst få våpengravører i Norge, og Vågsland gjør sitt beste for å holde liv i dem. 

– Det finnes bare tre stykker. Vi er et lilleputt-land med få gravør-jobber. Jeg tror ikke folk helt forstår hvor mye som ligger bak dette flotte arbeidet, sier børsemakeren.

Våpen til flere hundre tusen

Sibylle blar i gamle minner. 

– Big Five-rifla er det største oppdraget jeg har hatt, sier hun. På bildet, som er bevart i den tykke permen med livsverket, står kunstverket fram som om det ble skapt i går: en .700 Nitro Express fra Ziegenhahn & Sohn, gravert med tredimensjonale gullbelagte dyrefigurer. 55 gram gull gikk med til den 8,6 kilo tunge safari-rifla, som i år 2000 ble verdsatt til 120 000 tyske mark, rundt regnet 673 000 norske kroner.

Krigsbytte

Jaktvåpen fra Suhl har satt merker i historien. Mest kjent er kanskje Merkel-haglen med jaktmotiv som Hermann Gøring skal ha mottatt som gave fra general Franco i 1937. Den endte opp som krigsbytte for Dwight Eisenhower, og er utstilt på NRA-museet i Fairfax, USA.

En mer hjemlig historie er tyveriet av en spesiell Gebrüder Merkel drilling fra Krigsmuseet i Narvik i 2014. Jaktvåpenet skal ha tilhørt admiralen på «Tirpitz», og var det ene av kun to slike våpen, med en verdi på flere hundre tusen kroner. Våpenet kom fort til rette igjen.

Slukt av de store

Selv skryter Merkel heller av å ha levert jaktvåpen til historiske menn som Nasser, Tito og Mao Zedong. Og tyskernes egen Maximillian Schmeling, som var verdensmester i tungvektsboksing i 1930–32.

I dag er Merkel-fabrikken overtatt av Cacaral International i De forente arabiske emirater. Et statlig eid selskap i EDGE-gruppen. Dermed endte jaktvåpenfabrikanten opp i et våpenkonglomerat, etter å ha klart seg gjennom to verdenskriger, østtysk statlig overtakelse og tysk gjenforening. Men jaktvåpen produserer de fortsatt.

Jakter gammel skatt

Sibylle er selv aktiv jeger. Når vi besøker henne hjemme i Larvik, er det fortsatt noen måneder til sesongen starter. Hun titter ut av vinduet.

– Her i nabolaget har vi elg som vi treffer på hver eneste uke. I går kom en elgku med to kalver busende ut, bare ti meter foran oss, rett over stien i skogen. Det er jo helt herlig! Sibylle reiser seg opp fra stolen, legger fra seg håndarbeidet, og forteller at hun ikke er helt ferdig med å plukke opp fortida. Et sted ute i verden ligger en gammel skatt og venter på å bli funnet.

– Den var fra min tid hos Merkel. En 12 kaliber sideligger, som jeg graverte med et grågås-motiv. Jeg fikk et tips fra en børsemaker i Sveits som hadde sett den til salgs. Men da jeg kontaktet selgeren, var det allerede for seint.

Nå er planen å spore opp den nye eieren. Sibylle drømmer om å få den inn i sin egen våpengarderobe. Er det en ting hun har lært, så er det verdien av å følge sine drømmer.