Høstmørkets blanke fristelser

– Mørkefiske er det artigste jeg vet. Man ser ingenting, og plutselig eksploderer det! Også ser du ikke hva du har før hodelykta skrus på, sier Mikael Andersen. 

Klokken er 01.00. Nattens varslede regnvær begynner å gi seg til kjenne. Først litt yr, så jevn sildring.

Det er august, og midnattssolen er ikke lenger til å regne med. For Mikael Andersen og fiskekameraten Jim-Ove Jonassen, er det bare en fordel.

Vannet og himmelen har samme mørke blåfarge. Det er bekmørkt og helt stille.

Flere timer tidligere, før himmelen slokket lyset over Falkfjordvannet innerst i grenselandet mellom Lofoten og Vesterålen, møttes de to på nærmeste parkeringsplass langs E10.

– Når jeg forteller om de største fiskene jeg har tatt i Lofoten, ler de av meg i Alta. Men vi må jo fiske på det vi har, sier Mikael Andersen mens han tar fiskestangen ut av bilen.

For nå lar de to fiskekompisene laksen i Alta være i fred. I kveld skal det fiskes sjøørret. I mørket.

Foran eller bak?

Fiskeinteressen går flere tiår tilbake. Sammen med sin far begynte Mikael å fiske med flue og dupp en gang på 80-tallet. Da var det de gode og gamle, hvite og grønne flueduppene med en magnet på siden og lang fortom det ble kastet med.

Etter hvert som han er blitt eldre, har han utviklet fisket. De siste 10–15 årene har det gått i ørretbomber, 13-fots stang og fortom like lang som stanga. Det har gitt mer og større fisk. Det er dupp og flue som gjelder for de aller fleste sjøørretfiskerne han møter på.

Mange av fiskekompisene fisker utelukkende med duppen i enden, og en eller to fluer foran. Andre gjør det motsatt, med fluene bak.

I kveld kjører Mikael og Jim-Ove hver sin strategi for å sjekke hvilken av de to metodene som funker best.

Fotball og fluer

Vinddraget fra sør er erstattet med blikkstille vann. Falkfjordvannet ser ut som et postkort. Duppene lager små bølger av selv de forsiktigste drag med stanga. Den første timen går uten at fisken lar seg friste. Noen forsiktige vindbyger har kommet og gått.

Mikael tar en pause fra kastingen, finner fram kjeks og kaffetermos, og sjekker mobilen. Fotball. Bodø/Glimt møter Dinamo Zagreb. Glimt lyser opp høstmørket med 1-0-seier.

– Tenk om de kommer til Champions League og spiller mot Liverpool på Aspmyra! De billettene ville gått fort, drømmer Mikael, før han igjen konsentrerer seg om stanga.

Mikael fikk ikke ønsket sitt oppfylt, men det er en annen historie.

Kilopris

Klokken nærmer seg elleve. Falkfjordvannet har skiftet farge fra grønt til mørkeblått. Mørket nærmer seg. Fisken gjør det foreløpig ikke. – Vi får bare smøre oss med tålmodighet, sier Mikael, fortsatt optimistisk. For moro skyld har Andersen regnet ut kiloprisen på harene og rypene han jakter hvert år. Med diesel og alle kostnadene med å være på jakt medberegnet, blir det eksklusiv mat. Det samme regnestykket for fisk, har han ikke villet gi seg i kast med.

– Å fiske er en nødvendighet, og jeg vil ikke vite hvor mye jeg bruker på det, konstaterer han.

To minutters spenning

– Oi! Jeg har en stor en på kroken, høres det begeistret fra Jim-Ove, som står et lite stangkast lenger bort.

Det er overskyet og mørkt som i en søppelsekk, og bare så vidt mulig å skimte figuren til Jim-Ove. Håven hans ligger hos Mikael, som iler til for å hjelpe. Kveldens første og kanskje eneste fisk må berges. Jim-Ove kjører sjøørreten det han er kar om. Etter to minutters spenning, er sjøørreten på en drøy kilo landet.

– Flua bak, konstaterer Jim-Ove. – 1–0 til deg, svarer Mikael.

Ronny-flua leverer

Mikael benytter avbrekket til å bytte flue. Den skinnende blå byttes med en liten og svart, laget av en kamerat. Ronny.

– Det biter! utbryter Mikael på første kast. 

– Her også, svarer Jim-Ove fra plassen sin. 

Det er først vanskelig å avgjøre om konkurranseinstinktet har overtatt for fakta. Men begge drar i land hver sin sjøørret. 

– Jeg fikk den på første kastet med Ronny-flua. Det blir han Ronny glad for å høre!

Stillingen er 2–1.

Så biter det igjen. Denne gangen rett ved land. En fin fisk på 1,6 kilo, som både blir kveldens største og Mikaels årsbeste på hjemmebane hittil.

Etter et par kast på tilbakeveien og en diskusjon om hva som teller mest av samlet vekt og antall fisk, løsner himmelen og kvelden avsluttes 2–2.

Og svaret på spørsmålet om hva som funker best – flua foran eller bak – forblir like fjernt som Liverpool på Aspmyra.