Leder
Jakten på jakta
Kari og Ola jeger er stadig på flyttefot. Hvordan skaffer du deg jakt med utgangspunkt i ny adresse?
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Vi har sett nærmere på det faktum at rundt halvparten av de ca. 10 000 som årlig avlegger jegerprøven, sliter med å komme i gang på jegerstien fordi man mangler et jaktlig nettverk. Og dette gjelder ikke bare de yngste aspirantene, som har begrenset mobilitet. Også mange godt voksne folk sliter med å finne jakt i nærområdet.
Å melde seg inn i den lokale jeger- og fiskeforeningen, er et opplagt førstevalg i jakten på jakt. Dernest bør man snarest møte opp og bli en del av miljøet på skytebanen i bygda, den viktigste sosiale møteplassen for lokale jegere. Dernest bør du synliggjøre at du er på tilbudssiden de dagene hvor dugnad står på dagsordenen.
Den kanskje beste døråpneren, er om du kan stille med en dugelig firbeint jaktkamerat, ifølge NJFF-ambassadør Simon Åsheim.
Dukker det plutselig opp et tilbud om å bli med i det lokale rådyrjaktlaget, har du utvilsomt spilt kortene dine riktig.
Er du ekstra heldig, disponerer foreningen jaktterreng i nærområdet. Men slike terreng er under hardt press, og er helt avhengig av grunneiere som prioriterer foreningsjakta framfor egen lommebok og eksklusiv utleie.
Sett utenfra kan slike begrensninger virke proteksjonistiske, men økt eksklusivitet vil være langt mer i utakt med NJFFs visjon; Jakt og fiskeglede til alle, for alltid.
Et vanlig grunneierkrav i sammenhengen, er at jakta er begrenset og forbeholdes lokale jegere. Ikke fordi man ikke liker utenbygdsboende, men fordi private rettighetshavere flest, ønsker å vite hvem man har i terrenget.
Denne nærjakta oppleves som gull verd for lokale jegere. Et gode man nødig vil miste. Mange av disse leieavtalene er tuftet på lange relasjoner, og er noe av årsaken til at rundt 50 av våre 547 lokalforeninger fremdeles er lukket.
Sett utenfra kan slike begrensninger virke proteksjonistiske, men økt eksklusivitet vil være langt mer i utakt med NJFFs visjon; «Jakt og fiskeglede til alle, for alltid».
I jakta på sjøørreten i sjøen er alt enklere, i alle fall når det kommer til tilgjengelighet. Men også i viker og på odder langs vår største felles allmenning, er det en første gang for mange, bevæpnet med flue og sluk. Mange av oss gjør som Bjørnson, og velger seg april.
Prime time, men sjøørreten kan være lunefull. I temaet på side 18 tipser vår ekspert om hva som skal til for hyppigere hogg under det fisket som for mange er vårens heftigste eventyr.
Skitt sjøørretpåske!
