Å sette by og land opp mot hverandre er lite fruktbart, påpeker artikkelforfatteren. Illustrasjon: Lars M. Aurtande

Viktig med urban satsning

Under urbaniseringsdebatten på NJFFs landsmøte sist høst, ble det nøret opp under frykten for hva de store byene kan påføre utkantene av elendighet og armod. Å sette by og land opp mot hverandre er lite fruktbart, påpeker artikkelforfatteren.
04. mars 2022

En viktig sak på landsmøtet var et forslag om å øke satsingen i de store byene. Ikke unaturlig, det er her mesteparten av befolkningen bor. Skal vi ha påvirkningskraft i byene, må vi også være til stede der.   Det er også i byene at potensialet for medlemsvekst er størst. 

Et innlegg på landsmøtet gikk imidlertid sterkt imot urban satsing. Her noen sitat fra dem som synes en urban satsing er feil politikk: 

  • Forbundsstyrets ønske om satsing på «urbanisering», vil gi ei sterk slagside for alle oss «på landet», som sitter på jakt- og fiskeressursene. 
  • Dette vil gå i negativ retning for landsbygdas jeger og fiskere. Flertallet fra byene og de store befolkningssentra vil bli sittende på den demokratiske makta. 
  • Hvilken ressursbruk vil dette kreve fra Hvalstad? Hva blir igjen til oss andre? 

Her nøres det opp under frykten for de store byene og hva de kan påføre utkantene av elendighet og armod. Demokratiet og beslutningsmyndigheten skal heller bygges opp rundt de delene av landet som har, og forvalter store utmarksressurser. Den urbane jegeren og fiskeren skal holdes utenfor, eller ha en stemme som er mindre verdt enn den som kommer fra distriktet, forstår jeg motstanderne rett. 

NJFF er en politisk uavhengig og demokratisk organisasjon som arbeider for jegerne og fiskernes interesser, uavhengig av hvor du bor. Dette tror jeg har allmenn tilslutning. 

NJFFs fylkeslag sender delegater til landsmøtet, vektet etter antall medlemmer i det enkelte fylke. Et lite fylke har færre delegater enn et stort, naturlig nok, og sånn må det være.  

Jeg har i noen sammenhenger hørt begrepet «Demokratiets diktatur» brukt i forbindelse med NJFFs organisasjon, særlig på fylkesplan. Hva ligger i et slikt begrep? Hva slags styringsform ser man for seg om ikke demokratiet skal respekteres slik det framstår i dag?  

«NJFF-stemmen skal høres i alle miljøer, også rundt kafébordene i byene.»

Arild Gjertsen

Det stilles i tillegg et spørsmål om ressursbruken innad i NJFF. Skal den gå til distriktene eller byene? En satsing på byene vil selvsagt ikke gå på bekostning av distriktene. Faktisk vil en satsing i byene komme de mange lokale foreningene rundt i landet til gode.

Økt medlemsmasse totalt sett gir økt påvirkningsmulighet i de viktigste sakene for jegere og fiskere. De store trendene i samfunnet oppstår ofte i de store byene, enten det er veganisme, ekstreme dyrevernsholdninger eller motstand mot høstingsprinsippet, som vi er så opptatt av.  

Godt drevne jeger- og fiskerforeninger i byene vil fungere som en motvekt mot disse bevegelsene. Den urbane jegeren og fiskeren vil stå som en buffer mot den kunnskapsmangelen og forståelsen for spesielt jakt, som registrerer i disse miljøene.

«By-medlemmer» vil være ambassadører i markedsføring for utnyttelse av våre vilt- og fiskeressurser, og gi byfolk en smak av et kortreist, sunt og emballasjefritt vilt- eller fiskemåltid. 

Heldigvis forsto flertallet på landsmøtet alvoret i denne saken, og vedtok en sterkere satsing i urbane strøk i åra som kommer. NJFF-stemmen skal høres i alle miljøer, ikke bare rundt leirbålet i skogen, men også rundt kafébordene i byene. I NJFF må alle medlemmer, uavhengig av bosted, verdsettes like mye.

Og vi kan med fordel bli enda flere, for å leve opp til slagordet vårt: Jakt- og fiskeglede til alle, for alltid! 

Arild Gjertsen, Hitra  

Siste fra Meninger

Professor Torstein Storaas skriver i sin kommentar at han ønsker seg mer forskning på effekten av felling av havørn. Illustrasjon: Lars M. Aurtande
Kommentar:

Eit havørneksperiment

Det er ganske irriterande å tru so mykje og vita so lite.
Foto: Sondre Breian / NJFF
Leder:

Ørretlandet

Tross villaksens mange utfordringer, er Norge fortsatt en stormakt på laksefiske og den viktigste fødestua for de nordatlantiske villaksstammene.
– Nå er den her. Selve dagen oss laksefiskere venter på, skriver redaktør Ole Kirkemo på lederplass. Foto: Torgeir W. Skancke
Leder:

Sesongstart

10. august. 21. august. 10. september ... I det norske jaktuniverset er dette datoer mange har et sterkt forhold til. Det er noe med premierer.

På forsiden nå