Et hav av muligheter

Dersom Norges Jeger- og Fiskerforbund skal være en synlig aktør og en fane norske sportsfiskere skal kunne samles under, må blikket rettes mot saltvann. Her finnes fantastiske fiskemuligheter, påpeker artikkelforfatteren.
10. februar 2021
«NJFF gjør mye bra for norske sportsfiskere – men dette går under radaren til folk flest.»

Medregnet fjorder, viker og øyer, er Canada det eneste landet i verden som har lengre kystlinje enn Norge. Langs den langstrakte norskekysten, lever det hundrevis av fiskearter og millioner av potensielle mål for ivrige sportsfiskere.

Tallenes tale er krystallklar, og viser at halvparten av alle voksne nordmenn er på fisketur en eller flere ganger hvert eneste år, mens så mye som 70 prosent av unge mellom 11 og 16 år er ute med fiskestang minst en gang mellom hver gang fyrverkeriet brennes av. Dette utgjør til sammen flere millioner fiskedøgn, og fordelingen mellom saltvann og ferskvann er rundt regnet 60/40 i favør det salte element.


I sjøen kan alle få fisk, og mange av de hundrevis av artene som ferdes i norske farvann vokser seg også store og kan by på fantastiske opplevelser. Naturlig agn er ofte måten å komme i kontakt med fisken på, noe Annelin Odland kan skrive under på.

Interessen for saltvannsfiske, er med andre ord svært stor i den norske befolkningen. Og der det er interesse, er det også muligheter for å ta posisjonen som den aktøren folk ser til når de lurer på noe. Eller vil bedre sine ferdigheter. Eller ønsker å være en del av. Det er her NJFF må kjenne sin besøkelsestid og ta roret!


En sildesluk med et lite slep, en enkeltkrok og en liten agnbit i enden er ofte det eneste som skal til for å få fisk i sjøen. Enklere blir det ikke.

Stjeler all oppmerksomhet

Statistikken viser at de aller fleste som fisker i Norge, både voksne og unge, fisker etter makrell, torsk eller ørret. Selv om en ikke akkurat får inntrykk av dette, hverken i trykte- eller digitale medier, er det bare et sted mellom fem og ti prosent av norske stangsvingerne som faktisk fisker etter anadrom laksefisk, altså laks, sjøørret og sjørøye.


Har du tilgang til båt, er alle grunntopper ut mot havet gode fiskeplasser etter blant annet lyr. Gummijigger i forskjellige varianter er enkle å presentere med vanlig haspelutstyr, og gir nesten alltid fisk.

Det er likevel laksen, sjøørreten og ørreten det udiskutabelt skrives mest om, filmes og fotograferes mest av, og uten tvil er de tre artene det gjøres mest for her til lands. Ingen av våre øvrige arter er i nærheten av tilsvarende oppmerksomhet. Genetisk sett er ørreten og sjøørreten samme art, så i praksis er det kun to av de mer enn 330 ulike fiskeslagene våre som løftes fram. Hvorfor må det være slik?

Sjøørreten sliter

Svaret er: Det må ikke være slik. Og på sikt kan det heller ikke være slik. Det vil si, vanlig, ferskvannslevende ørret finnes i praksis overalt, og denne kan en antakelig fiske etter så mye en vil også i framtiden. For laksen og sjøørreten er situasjonen en ganske annen. Dette er arter som har store utfordringer mange steder i landet vårt, de aller fleste menneskeskapte. Spesielt sjøørreten sliter.

Skal disse fiskeslagene ha en framtid i Norge, må ting legges til rette for at stammene får ta seg skikkelig opp igjen, noe som også inkluderer et kraftig redusert fisketrykk. At vi fiskere også må gjøre vår del av arbeidet er udiskutabelt. Det er selvsagt store forskjeller fra landsdel til landsdel og fra en elv til den neste, men mange av laksestammene våre sliter. Da er det kanskje på tide å se seg om etter andre spennende og attraktive arter? For eksempel i sjøen?


Norge har den nest lengste kystlinjen i verden, og fisket er gratis.

Utlendingene satser i saltvann

I land som Sverige, Danmark, Finland, Russland, Storbritannia og de baltiske statene, har Norge status som selve fiskeeldoradoet på den nordlige halvkule. Og det er ikke fordi vi har fine ørretvann og lakseelver. Det er nærmest utelukkende på grunn av vår langstrakte og fiskerike kyst. Og du trenger ikke engang fiskekort.   

Fisketurisme har i løpet av ganske få år blitt stor butikk for en rekke fiskecamper langs norskekysten, og da særlig i Nord-Norge. Med noen hederlige unntak, er det utenlandske aktører som styrer hele virksomheten og tjener gode penger på den måten det norske lovverket er utformet på.

Våre nærmeste naboer har nemlig sett et marked i de fantastiske fiskemulighetene som finnes i sjøen – og hvor allemannsretten gir fri entré til hovedbuffeten. Og denne inkluderer mye mer enn makrellen og torsken, som så mange statistisk sett har lyst å fange.

Under radaren

Norges Jeger- og Fiskerforbund gjør mye bra for norske sportsfiskere – men dette går under radaren til folk flest. NJFFs innspill til høringsuttaler, lovendringer, fredninger og en lang rekke prosjekter på både statlig-, fylkes- og kommunenivå er alltid grundige, veier tungt og blir ofte hørt, om enn ikke alltid tatt til følge. Dette nærmest usynlige arbeidet er naturlig nok tid- og ressurskrevende, men også svært viktig.


Livet under vann har alltid fascinert mennesket, og slik må vi passe på at det blir også i framtiden.

Det siste tiåret spesielt har forbundet også markert seg på sjøfiskesiden gjennom arrangementer som Sportsfiskets år, Sportsfiske- og forvaltning i sjøen-konferansen, samt større miljømessige arrangementer som Sjøørretkonferansene og Oslofjordkonferansen, sistnevnte med særlig fokus på de store utfordringene knyttet til den av våre fjorder som klart flest nordmenn kan kalle hjemmebane. Prosessen med å lage en forvaltningsplan for Oslofjorden er nå i gang, og forhåpentligvis er det håp i hengende snøre.

På organisatorisk nivå jobber også NJFF utrettelig for den generelle fiskeinteressen til folk, og da ofte i samarbeid med lokale aktører og krefter. Evnen til samarbeid er en av NJFFs styrker, og utvilsomt en nødvendig egenskap dersom forbundet skal være ledende og samlende i det framtidige fiske-Norge.


Et lite utvalg av potensielle agn.

«Det er på og ved sjøen mye av rekrutteringen bør foregå. Der er det flest lett tilgjengelige fiskemuligheter, med mest og størst fisk.»

Lavterskeltilbud

Hvert år arrangerer forbundet egne jakt- og fiskeskoler rundt om i landet. Disse har som mål å etablere et fast, lærerikt og spennende fritidstilbud for barn og unge, og strekker seg over minst ti opplæringsøkter fordelt over et skoleår. NJFF arrangerer også årlig mellom 200 og 250 barne- og familiedager. Dette er et lavterskeltilbud som ikke koster noe, der barn og ferske fiskere får låne sentralt finansiert fiskeutstyr, og vanligvis har gode muligheter til å få både fisk og fine naturopplevelser under veiledning av lokalforeningens medlemmer.

Både skolen og familiedagene, som arrangeres av lokalforeninger med sentral støtte, er veldig populære. I framtiden vil slike arrangement antakelig bli enda viktigere. Kunnskap og mestring er alfa og omega om en skal lykkes med rekruttering til det mange av oss synes er verdens fineste hobby. Spesielt i dagens samfunn, der konkurransen om folks tid og oppmerksomhet er større enn noen gang.

Trolig er det på og ved sjøen mye av denne rekrutteringer bør foregå. Det er her det er mest fisk, størst fisk og flest gode og lett tilgjengelige fiskemuligheter. Dermed er det også her kunnskapen til styre og stell i lokallagene bør løftes. Det hjelper ikke å ha inngående kjennskap til laksens vandringsmønster og hvilke fluemønster som funker på synkende elv, når planen for dagen er å jigge storsei med shad, kikkfiske tunge med børstemark, eller drifte etter storlange med hel agnfisk på dypet.


En slettvar, en skrubbe og en tunge plassert i et vadevindu, en flat vannkikkert som brukes under vading i mørket med hodelykt.

Frøet sådd

Barne- og familiedagene blir vanligvis arrangert på en strand, et svaberg eller et bryggeanlegg. I ferskvann fiskes det gjerne etter ørret, abbor og karpefisk, mens det i sjøen ofte er leppefisk, makrell, kutlinger og strandkrabber som er typiske targetarter. Under disse arrangementene er fokus på gode fiskeopplevelser. Dette oppnås gjerne ved å fiske lett, med små kroker og naturlig agn etter fisk som ikke er så vanskelig å få til å bite.

Disse arrangementene er en utmerket modell, både for å vekke fiskeinteressen og for å få den til å bli værende. Og ingenting er mer effektivt enn å fiske med naturlig agn, og da spesielt i sjøen. Dette gjelder også når nevnte småkrok, agn, stenger og sneller er kraftig oppskalert.


Ung sjøfisker med sin første hyse. Stor jubel!

Arten er uvesentlig

Ørreten og sjøørreten er utrolig populære arter, og årsaken er åpenbar. De er vakre, kjemper godt, smaker nydelig og er jevnt over både grådige og sultne. Men dette er de slett ikke alene om. I sjøen er mulighetene for å få seg en fisk med litt størrelse på uten å måtte inngå en pakt med djevelen, betydelig større enn i ferskvann. Min førstefødtes første fisk er et godt eksempel på hvordan flammen kan tennes i et ungt fiskerhjerte.

Dette skjedde under en barne- og familiedag i regi av et lokallag i Nordhordland. Utstyrt med stang og snelle, en liten krok og en halv reke, kroket hun en flott lyr på 4,7 kilo. Fisken lagde et voldsomt leven utenfor kaien, men den ble etter hvert trygt landet foran et stort korps av skuelystne. Slikt gjør selvsagt inntrykk på en regntøykledd sneip som ennå ikke hadde fylt to år. Den fangsten utløste mange fine fisketurer seinere.

Å få en ørret på denne størrelsen henger ganske mange hakk høyere for dedikerte fiskere, men et barn eller en som er fersk i faget kunne ikke brydd seg mindre om hvilken art de har fått. Det er en stor og sterk fisk, og den har deres fiskekrok i kjeften! Bedre blir det ikke.


Langs svaberg og utenfor bryggeanlegg i hele Sør-Norge er det massevis av leppefisk, inkludert den råsterke berggylta. Dette er en art som villig tar naturlig agn på grunt vann.

Det moderne saltvannsfisket

Med enkle grep kan du optimalisere sjansene for fast fisk. Bytt ut sildesluken med naturlig agn. Dette vil nesten uten unntak gi deg mer fisk, større fisk og langt flere arter.

Et enkelt slukslep er ofte det mest effektive du kan fiske med. Du bytter helt enkelt ut treblekroken på sluken med en liten snørefortom med en enkelkrok i enden. Denne agnes med eksempelvis en reke, innmaten fra et blåskjell, eller en liten fiskebit, før redskapen kastes ut og får synke til bunnen. Her kan du la den ligge til fisken finner agnet, eller du kan jobbe agnet rolig bortover langs bunnen, og på denne måten trigge fisken til hogg.

Dagens saltvannsfiske inkluderer en lang rekke fisketeknikker og redskap, der bruk av gummiagn og naturlig agn spiller en stor rolle. Variasjon er nøkkelen til suksess, det å kunne tilpasse fisket til den metoden som er mest effektiv i en gitt situasjon. Agnfiske i sjøen er effektivt til så å si alle arter.

Mange av lokalforeningene i NJFF har dyktige sjøfiskere i sine rekker. Men skal nordmenn flest bli flinkere til å legge fisketurene sine til saltvann, og skal NJFF bli forbundet for sjøfiskerne, slik de er det for jegerne og innlands- og laksefiskerne, må sjøfisket settes på dagsorden og kunnskapsnivået må opp. Det moderne sjøfisket må under huden på dem som skal lære fra seg, også dem som mener de kan alt om sjøfisket fordi de var med i en havfiskeklubb på 80-tallet.

NJFF og havfisket

Tidligere var NJFF sterkt engasjert i konkurransefisket i sjøen, og forbundet arrangerte NM i havfiske på årlig basis. På det meste var det over 600 deltakere. Tidlig på 90-tallet begynte interessen gradvis å dale, og noen år seinere ble mesterskapet i regi av NJFF lagt dødt.

I dag er det organiserte saltvannsfisket i Norge i stor grad tilknyttet Norges Havfiskeforbund. Her er det stort sett konkurransefiske det handler om, både gjennom lokale turer innad i klubbene, den nasjonale norgescupen og ikke minst NM i havfiske. Gjennom prestasjoner over tid tas det også ut landslagsfiskere som deltar i nordisk mesterskap, EM og VM i havfiske, både individuelt og som lag.

Det finnes også en del selvstendige saltvannsfiskeklubber rundt om i landet, både konkurranserelaterte og reine rekreasjonsfiskere.

Det at alt saltvannsfiske i Norge er fritt for alle, gjør likevel sitt til at en del av behovet for en klubb eller forening forsvinner. Dermed blir saltvannsfiske ofte noe en bare gjør på egen hånd eller sammen med venner.

 

Siste fra Meninger

Debatt:

Elgjakt og elgforvaltning

Vi har dessverre mange eksempler på en negativ effekt av at de fineste elgoksene blir felt. Og resultatet tør være kjent, skriver innsenderen.
Kronikk:

Hyttebyer eller levende villreinfjell?

Hvordan skal villreininteressene hamle opp med hytteprosjekter i mange hundremillionersklassen? Spørsmålet er hva vi er villige til å betale for livskraftige villreinbestander.

På forsiden nå