Annonse
Er sau viktigere enn intakte økosystemer og sunne villreinstammer, spør innsenderen av dette leserinnlegget.

Leserinnlegg

Framtidig villreinstamme på Hardangervidda

Hadde villreinen hatt større mulighet til å overleve hvis jerven hadde vært til stede på fjellet? Det spør vår innsender i dette leserinnlegget.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Dette er et leserinnlegg. Meningene står for skribentens egen regning.

De siste 25 årene har jeg jaktet villrein i områdene rundt Dovrefjell. Som utenbygds jeger har jeg ikke alltid hatt hellet med meg i trekningen, men har likevel oppsøk området hvert år. Og jeg har stor forståelse for jegere som frykter at de i framtiden kan miste dette årets høydepunkt.

For at en sunn natur skal fungere, er vi avhengig av innebygde systemer som regulere sykdommer, gjennom samspill mellom ulike arter. Da kan vi sikre en bedre helse både for oss, husdyr og ville dyr. Ved å redusere forringelse av natur og sikre intakte økosystemer med tilhørende artsmangfold, kan vi oppnå dette. Derfor skulle vi hatt et intakt økosystem også på Hardangervidda.

For mellom 10 og 12 000 år siden fant reinen ut at det var levelig i Norge, og kom trekkende inn i landet. Etter disse dyrene kom også rovdyrene, som en viktig regulator i å ta ut svake og syke dyr.

Jerven mangler på Hardangervidda. Hadde vi hatt et intakte fjelløkosystemer med jerven og fjellrev i dette fjellområdet, ville vi da oppdaget at vi hadde skrantesyke her? Jeg vil tro at jerven ville ha tatt de syke reinsdyra uten vår viten om dette. Da hadde vi sluppet de foreslåtte inngrep i denne villreinstammen, som betyr mye for så mange. Hvis vi skal ha en sunn natur, må vi også ha et intakt fjelløkosystem.

På Hardangervidda beiter det årlig ca. 27.000 sau. Og det skal det også gjøre i framtida ifølge Klima- og miljødepartementet. Her skal det ikke være jerv, men vi skal ha en levedyktig fjellrevstamme. Da lurer jeg på om sauen er en viktigere art enn villreinen, som vi har en internasjonal forpliktelse i å bevare.

Jerven har gjerne tilhold i tilknytning til reinsdyr, som er jervens hovedføde. Tidligere var jerven opprinnelig en utbredt art i alle områder hvor det fantes rein, men ikke nå. På Hardangervidda lever det i dag ca. 5 000 villrein. Den største stammen av den siste rest av den europeiske ville fjellrein i Norge.

Vi skal ta vare på fjellreven, slik at den også overlever. Den er avhengig av de restene som blir igjen etter at jerven har tatt ut syke og gamle reinsdyr. Og man kan spørre seg om ikke den siste rest av vill fjellrein hadde hatt større mulighet til å overleve hvis jerven hadde vært til stede.

Powered by Labrador CMS