Rekordmange laks døde i oppdrettsanlegg i fjor
Omfanget av laksedød ved oppdrettsanleggene langs kysten økte kraftig i fjor. Til sammen ble det innrapportert hele 65 millioner døde laks ved norske anlegg.
– Det er veldig høye tall, nesten svimlende høye. I fjor hadde vi en gjennomsnittsdødelighet på godt over 15 prosent. Det nærmer seg uakseptable nivåer, sier forsker Ellen Sofie Grefsrud ved Havforskningsinstituttet til NTB.
Fiskeridirektoratet kom onsdag morgen med sin årlige risikorapport for oppdrettsnæringen. Den viser at dødeligheten i enkelte av produksjonsområdene langs norskekysten var på svært høye nivåer i fjor, opp mot 27 prosent.
Det er langt over gjennomsnittsdødeligheten direktoratet anser som akseptabel, bekrefter Grefsrud.
Veterinærinstituttets beregninger tegner det samme bildet.
– Blir ikke bedre
– Tallene for 2023 viser det vi har sett de siste årene, at vi ikke får noen nedgang i dødelighet. Både i antall og prosentvis dødelighet er dette de høyeste tallene vi har registrert så langt, sa avdelingsdirektør Edgar Brun for fiskehelse og fiskevelferd ved instituttet i en pressemelding som E24 omtalte mandag.
Basert på oppdretternes innrapporterte tapstall av laks i sjøfasen – 62,7 millioner laks – har instituttet kommet til at gjennomsnittsdødeligheten var på 16,7 prosent i fjor, opp fra 16,1 prosent året før.
7 millioner flere
– Fjoråret ga et taktskifte når det gjelder oppmerksomhet omkring helse, velferd og dødelighet hos oppdrettsfisken, og det ble tatt initiativer i næringen og forvaltningen for å bedre situasjonen, sa Brun.
Fiskeridirektoratet opererer på sin side med at totalt 65 millioner oppdrettslaks døde. Det er fordi 2,3 millioner var i så dårlig tilstand at de ble registrert som utkast i 2023. Til sammenligning døde totalt 58 millioner laks ved norske oppdrettsanlegg året før.
Det er rimelig å anta at fisk som dør, har opplevd dårlig velferd før de døde, og at høy dødelighet er et tegn på dårlig velferd.
Fra Fiskeridirektoratets risikorapport
Den kraftige økningen tilskrives i stor grad angrep fra perlesnormanet i høst, laks som ble destruert på helgelandskysten for å hindre spredning av pankreassykdom (PD) og en generell økning i mengden laks i sjøen i fjor enn i året før.
– Vi regner med at 3–4 millioner laks er døde etter perlesnormanetangrepet alene, og vi har hatt noen sykdomsutbrudd. Det forklarer noe av økningen, sier Grefsrud til NTB.
Hun poengterer at når man setter ut mer laks, kommer også antallet døde laks til å øke.
Dårlig velferd
– Det er rimelig å anta at fisk som dør, har opplevd dårlig velferd før de døde, og at høy dødelighet er et tegn på dårlig velferd, heter det i oppsummering av risikorapporten Fiskeridirektoratet.
Direktoratet mener en produksjonsdødeligheten tegner et tydelig bilde av at høy risiko knyttet til dårlig dyrevelferd for oppdrettslaks i sjø i produksjonsområdene lang hele kysten – fra svenskegrensa til Hustadvika i Møre og Romsdal.
Den høye dødeligheten forklares blant annet av at fisken på Vestlandet har hatt mer lakselus- og sykdomsproblemer og tåler avlusing dårligere enn lenger nord.
– Her har produksjonsdødeligheten for fisk satt ut 2019–2022 generelt ligget vesentlig over 15 prosent, og i produksjonsområdene 2–4 (Ryfylke til Stad) har dødeligheten vært oppe i 23–27 prosent, skriver direktoratet.
Dessuten er flere villaksstammer sårbare for blant annet sykdommer og endringer i naturen grunnet såkalt innkryssing av rømt oppdrettslaks. Det ble imidlertid registrert færre rømt laks i fjor enn tidligere.
Millioner av kroner i tap
Det er ikke lenge siden norske oppdrettsanlegg gjorde seg upopulære på Island etter at én million laks døde som følge av lakselusangrep.
Det har lenge vært diskutert hvorvidt oppdrettsnæringen skal bytte frå åpne til lukkede merder for å unngå nettopp luseproblematikk. Næringen selv har pekt på manglende økonomiske insentiver fra statens som en hindring, mens en fersk doktorgrad har regnet ut hvor mye næringen selv taper i kroner og øre på antallet fisk som dør.
En annen utfordring er rømt oppdrettslaks som blander seg med atlantisk villaks. Nylig har det blitt dokumentert store genetiske endringer på en tredel av villaksen.
