Avlusing gir milliontap og fiskedød

Høy dødelighet er en betydelig utfordring for bærekraftig oppdrett av laks i Norge: I 2022 døde 56,7 millioner oppdrettslaks i merdene langs kysten, det høyeste antall noensinne.

Årsaken til laksedøden er i stor grad knyttet til skader påført ved lakselusbehandling med ikke-medikamentelle metoder.

– Siden 2016 har ikke-medikamentelle behandlinger vært de mest brukte metodene for å holde lakselusa i sjakk. Årsaken til det er utbredt resistens mot medikamentelle metoder.

Det sier forsker Cecilie Sviland Walde ved Veterinærinstituttet, som har tatt 
doktorgrad på kostnadene ved avlusingsbehandlinger av oppdrettslaks.

Skyhøy dødelighet

I dag er behandlinger med bruk av varmt vann (termisk behandling) og spyling (mekanisk behandling) vanligst, med termisk behandling som den mest brukte metoden.

Termisk behandling er imidlertid smertefull for fisken og potensielt i strid med dyrevelferdsloven.

Forskningen til Walde viser at dødeligheten har økt fem–seks ganger sammenlignet med de tidligere brukte medikamentelle behandlingene.

I tillegg påvirker avlusingene appetitten til laksen. 

– Laksen spiser betydelig mindre i etterkant av en ikke-medikamentell behandling, noe som også fører til en ytterligere kostnad for oppdretteren, sier Walde.

Avluser for milliarder

Totalt sett må oppdrettsnæringa punge ut milliardbeløp hvert år for å bekjempe lakselusa. Hver merd avluses i snitt fire ganger per produksjonssyklus.

Men hvis oppdretterne forbedrer metodene sine slik at fisken behandles mer skånsomt eller forebygger slik at antall behandlinger reduseres, vil kostnadene gå ned og fiskehelsen opp.

Waldes regnestykke viser at et anlegg med fem merder i gjennomsnitt taper 25 millioner kroner per produksjonssyklus i tap av biomasse (fisk) som følge av ikke-medikamentell behandling.

– For å redusere lakselusproblemet må man kombinere ulike strategier, påpeker Walde.

– Mye positivt 

På spørsmål om hvilke tiltak næringen selv vil sette inn, svarer kommunikasjonsdirektør Øyvind André Haram i Sjømat Norge at forebygging er det viktigste. 

– Med andre ord å arbeide med tiltak for å hindre at vi må ta i bruk avlusing. For å unngå det, må vi vite mer om hvordan lakselus spres og smitter. Mer forskning er åpenbart. I tillegg benytter stadig flere seg av alternativ teknologi, som for eksempel nedsenkbare nøter.

Haram presiserer at doktorgradsarbeidet har tatt utgangspunkt i tall fra 2014–2019.

– Teknologien går rette veien. Det har skjedd mye positivt siden 2019, sier han.

Skuffet over regjeringa 

Én av strategiene er utvilsomt lukka oppdrettsmerder. Havbruksnæringa mener imidlertid at regjeringa ikke gjør nok for å få bygd slike merder.

I fjor høst la Sjømatbedriftene og Norske Lakseelver fram et forslag om å få bygd flere lukka merder, som ble overlevert regjeringa. Siden har lite skjedd, ifølge direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

– Vi er svært skuffet over at regjeringa ikke har grepet tak i saken, sier han til NRK.

I en e-post til statskanalen svarer statssekretær Kristina Hansen i Nærings- og fiskeridepartementet at det er nedsatt et eget utvalg som skal se på tillatelsessystemet i havbruksnæringa. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av september.

Krever ikke subsidier 

Det koster rundt tre millioner kroner å bygge en åpen laksemerd, mens en lukka merd koster 70–100 millioner kroner, ifølge Sjømatbedriftene.

– Næringa krever ikke subsidier, men intensiver fra myndighetene. Vi foreslo en konverteringsordning, hvor man kan veksle inn én tillatelse med åpen merdteknologi, til tre med lukka merdteknologi, sier Eriksson.

Slik kan lakseproduksjonen øke, samtidig som villaksens interesser ivaretas.

Ifølge fagsjef Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver dør mer enn halvparten av den ville laksesmolten fra enkelte elver på Vestlandet som følge av smittepresset fra lakselus. Det viser at det haster.

Norske Lakseelver støtter forslaget fra Sjømatbedriftene.

– En slik ordning vil trolig sette fart på et grønt oppdrettsskifte, sier Hytterød til NRK.

Bra for villfisken 

NJFF mener en viss økning i oppdrettsproduksjonen er greit, forutsatt at økningen i produksjonen skjer i lukka systemer.

 – En overgang til lukket teknologi vil være positivt for villaksen. NJFF har også et landsmøtevedtak på at vi ønsker alt oppdrett i sjø over til lukkede anlegg innen 2030, sier prosjektleder villaks i NJFF, Alv Arne Lyse. 

En overgang til lukket teknologi vil også være et løft for sjøørreten i fjordene, som sliter i enda større grad enn villaksen som følge av negativ påvirkning fra lakselus.

– Ved en overgang til lukket teknologi vil både rømningsfaren, lakselusutfordringer og utslipp avta. Dermed vil også forurensningsnivået langs kysten bli mindre, sier Alv Arne Lyse.