Årets laksefiske
Lakselandet
Alt du må vite om forvaltning, tilgjengelighet, priser og trender til årets lakseseong.
Lakselus, rømt oppdrettsfisk, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, sur nedbør, vannkraftutbygginger, lokal forurensning, pukkellaksinvasjon, overbeskatning, matmangel i havet, klimaendringer …
At villaksen fortsatt er her, med tanke på alt vi har gjort som ødelegger artens livsbetingelser, framstår nesten som et mirakel. Samlet belastning på villaksen i sjø og elv har vært formidabel, og mange laksestammer har gått tapt.
Innstramming
Etter to skremmende svake sesonger, som resultere i hastestengning av 32 elver sør for Nordland i fjor, har spenningen knapt vært større enn foran årets fiske, preget av betydelig nedkorting i fiske tiden i mange av de toneangivende elvene i Midt-Norge og på Vestlandet.
Hovedmålet er flere storlakser på gyteplassene kommende høst. Stramme kvoter er et virkemiddel, i andre elver er enda kraftigere lut iverksatt. Tana, vårt største og viktigste laksevassdrag, er fredet på femte året.
Mye står på spill, og en føre var-tilnærming er nødvendig. Men tross mange og sterke begrensninger, er det fortsatt brukbare muligheter for å fiske laks i vårt langstrakte elveland.
Allerede under premieren i midten av mai, ble det landet storlaks i tidligelvene Bjøra og Numedalslågen. Samtidig er det en trist erkjennelse at fisket startet enda dårligere enn under fjorårets katastrofale sesong i elver som Orkla, Gaula og Mandalselva.
Kvalitet
Med rundt 450 store og mellomstore lakseelver, betydelig flere enn noe annet europeisk land, er vi en stormakt i den atlantiske villaksens utbredelsesområde. Som laksefiskere har vi solid armslag, spesielt i Nord-Norge.
Laksen vår er dessuten større enn noe annet sted, og fisket er rimeligere enn i Skottland og på Island, som det er mest nærliggende å sammenligne oss med.
De store lakseelvene våre, hvor laksen kan vandre milevis innover i landet, «absorberer» brorparten av fiskerne, med et stort antall vald/soner, tilgjengelig gjennom fiskekort eller privat leie.
Hva har dagens laksefiskere og engelskmennene som kom hit for 170 år siden felles? Utvilsomt ønsket om en viss eksklusivitet, det ligger i sportsfiskerens natur.
Ingen liker å fiske i kø. Å fiske seg ned en av de mange villmarkselvene i Finnmark, uten å ha møtt en kjeft, er kvalitet.
Trøndertrio med 300 km elv
Trondheim er landets laksehovedstad, en halvtimes biltur unna Gaula, Orkla og Stjørdalselva.
Trioen byr i normale sesonger på et storlaksfiske i verdensklasse, med en samlet lakseførende strekning på mer enn 300 km, og trekker hver sommer til seg flere tusen laksefiskere fra inn- og utland.
Typisk er grupper på fem til åtte personer, som fisker samme uke og vald, år etter år. Har man blitt kjent på et bra vald og trives med vertskapet, slipper man uka nødig fra seg.
Den årlige «kompisturen» handler også om gjensyn og sosialt samvær med gode venner.
Lokalforeninger i førersetet
I Finnmark, vårt største og viktigste laksefylke, står lokale fiskeforeninger i en særstilling som elveforpaktere på vegne av Finnmarkseiendommen, som er grunneier.
Med noen få unntak (som Altaelva) forvalter foreningene rundt 50 lakseelver, og administrer kortsalg, oppsyn, tilrettelegging og kultivering.
Finnmark er en perfekt destinasjon om du vil leve som «lakseboms» noen uker, med ønske om å oppleve et større antall elver.
Velg og vrak
Nordland fylke er 700 km fra nord til sør, og har 215 elver med bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Flesteparten er korte elvestubber med smålaks og sjøørret utenfor allfarvei, og er dominert av lokale fiskere, som hiver seg rundt når elva stiger …
Også i de mange elvene i Troms, i brorparten av elvene på Vestlandet og Østlandet, er tilgjengeligheten jevnt over god.
Arbeidsro
Mellomstore Etne, noen mil fra Haugesund, er en personlig favoritt, som jeg har fisket fast i nærmere 20 sesonger.
Den seks kilometer lange elva er inndelt i nærmere 30 soner, forbeholdt to-tre stenger pr. sone/døgn. Stangbegrensning gir «arbeidsro», en forvaltningsmodell du finner igjen mange steder.
Rogaland har flere attraktive elver, med Suldalslågen og Bjerkreimselva som lokomotiv, og en velfungerende forvaltning.
Rimelig i sør
De siste 20 årene har de åtte-ti større lakseelvene på Sørlandet gjort et gledelig comeback, etter tiår i skyggenes dal pga. sur nedbør.
Kontrakten med storsamfunnet, som har tatt regninga for massiv kalking
for å bedre vannkvaliteten, er god allmenn tilgang og rimelig fiskekort.
Landsdelen har som mål å ta sin andel av laksefisketurismen.
Lokale fiskere prioriteres
På 1960- og 1970-tallet var fisket i Altaelva forbeholdt en håndfull styrtrike amerikanere, som leide elva i den beste tiden. I dag er det lokale fiskere som har mye av hegemoniet, i de attraktive ukene fra midten av juli.
Nærmere 700 fiskekort (såkalte døgn) er forbeholdt lokalbefolkningen, kun 75 døgnkort går til utenbygdsboende fiskere. Med opp mot 1500 søkere fra «resten av verden», er sjansen for fiskekort ca. fem prosent.
I de tre ukene før Sankthans er det fritt fiske for lokale i hele elva. Da inviteres også søringer inn i varmen, med et begrenset antall tredøgnskort.
Trofaste gjester
Min «terminliste» utgjør ca. 20 fiskedøgn i løpet av tre sommer- måneder. En del fisker betydelig mer, de fleste langt mindre.
Med laksefiske som en viktig del av tilværelsen, synes jeg det er akseptabelt å bruke rundt 30 000 kroner årlig på hobbyen min. Det dekker leie av fiske, reise, overnatting og mat. Jeg har verken hytte eller båt.
Det har aldri interessert meg. Det koker ned til prioriteringer. Det er nærliggende å sammenligne med golf. Lidenskapelige spillere er på banen flere ganger i uka, men majoriteten henter fram golfbagen noen ganger i løpet av sommeren.
De skulle gjerne ha spilt mer, men en 18-hulls runde tar nå engang fire timer … Som lakseturist kjøper jeg ikke en laks, men muligheten til å fange en laks. Jeg betaler for spenning og rekreasjon.
Blir det ikke laks, kan ikke grunneier anklages for at elva er for liten, for stor, kald, varm, har feil farge, at laksen ikke stopper i hølen, du er for tidlig, eventuelt for seint ute, og bruker feil flue.
Dyrt fiske er ingen fangstgaranti. Du må fiske, noen ganger til du er ør i hodet av søvnmangel, også omtalt som «fisk til du spyr»-strategien. Laksefiske kan være lett, men er det som regel ikke.
Laksefiskerpopulasjonen
Laksefiskeren kan beskrives som en person som er godt over middels interessert i fiske. Hen er sportsfiskets Formel 1-utøver, selv om makrellstørja kan bli ti ganger så stor og svømmer fem ganger så fort som en laks.
Laksefiske er et fiske for viderekomne, de færreste starter sportsfiskelivet i en lakseelv. Utøveren kjennetegnes av stor tålmodighet. Vi er velutrustet på utstyrsfronten, trofaste mot hjemmeelva, men oppsøker også andre landsdeler.
En del strekker også sesongen ved å reise utenlands på våren. Rundt år 2000 ble det estimert at vi var ca. 100 000 utøvere.
De seinere år er antallet nedjustert til 70 000, med basis i antall løste fiskeavgifter. Vi er fortsatt en tallrik flokk, vi kunne fylt Ullevål stadion tre ganger, men det blir færre av oss.
Av en befolkning på drøyt seks millioner mennesker, fisker litt over en prosent laks. 99 prosent sysler med helt andre ting på fri- tiden (130 000 spiller golf).
Alarmklokkene bør ringe mht. rekruttering til sporten. Færre utøvere betyr mindre engasjement. Villaksen blir taperen.
Prisen på herligheten
Er laksefiske dyrt? Det beror på hvem du spør, og hva du sammenligner med. En ny Land Rover er dyr, og verdien reduseres med 100 000 kroner i det bilen triller ut av salgslokalet.
En elendig investering, selv om selger prøver å innbille deg at bilen vil holde seg godt i pris. Jeg hadde min i 14 år, verditapet var ca. 400 000 kroner.
Å kjøpe en Land Rover koker ned til image, kjøreglede og hilseplikt. En etablert «gubbe» vil nødvendigvis ha en annen oppfatning om pris, enn den som lever på studielån.
Studenten får ikke 70 000 kroner i feriepenger. Tilbud og etterspørsel reflekterer prisnivået. Markedskreftene rår.
Enkelte vald i Gaula, vanligvis Norges mest fangstrike lakseelv, har venteliste til juni-ukene. Som lakseturist finner jeg det vel verd å betale 5000 kroner for et ukekort her.
Vi laksefiskere trives nå engang best i gode laksebestander. Vi vil gjerne få fisk, i alle fall en, øremerket røyking til jul. Derfor er jeg også årlig gjest på et bra vald i Namsen.
Å putte penger i et godt vald, er en smartere «investering» enn å kjøpe fluestang nummer seks. Eller var det sju?
Trender
Hvilke trender har vi sett i lakseelvene de siste tiårene?
- Innsiget av laks fra havet tilbake til fødeelva, er halvert siden 1980-tallet.
- Fiskesesongen er betydelig nedkortet i mange elver. En rekke mindre elver, spesielt i Nordland, er fredet, fordi laksestammen ikke produserer et høstbart overskudd.
- Gjenutsetting (fang og slipp) øker som et resultat av strenge kvoter, regulert på døgn, uke og sesong, kjønn og fiskens vekt/lengde.
- Fluefiske er foretrukne metode for stadig flere.
- Flere kvinnelige utøvere, men samlet sett blir det færre av oss.
- Midtsesongsevaluering for å sikre at elvas gytepotensial oppfylles.
- Kjøp og salg av fiske har flyttet til nettet.
- Laksebørser: De fleste elver har egen hjemmeside, hvor du finner relevant informasjon om siste døgns fangster, største fisk, vannføring osv. Hjemmesiden driftes gjerne av elveeierlaget eller den lokale sportsfiskeforeningen.
- På sosiale plattformer finnes en rekke grupper som følger fisket i den enkelt elv, eller går på metode, typisk «Laksefiske med flue».
