Annonse
Kniven har hengt ved oss i tusener av år, og fortsatt føler mange seg «nakne» om den ikke henger i beltet.

Reportasje

Skarpe tradisjoner

Kniven har fulgt oss siden steinalderen, og er for mange en naturlig del av «hverdagsbunaden». ­
Da er det kanskje greit at lovverket gir rom for en viss skjønnsmessig vurdering av hva som er
aktverdig bruk og bæring?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Knívleysur maður er lívleysur maður, sier et gammelt færøysk ordtak. Oversatt til norsk: Knivløs mann er livløs mann. Det klinger nok ikke så verst her på berget heller.

Helt fra steinalderen, da de ble laget av flint og skifer, har kniver vært i alminnelig bruk. I mange henseender også et livsviktig verktøy. Kniven har liksom aldri gått av moten. Vi snakker norsk kultur og tradisjon. V

i bruker den i arbeid og til bunader, og vi bruker den når vi jakter, fisker eller bare er på tur. Men hvor oppbevarer vi kniven når vi er på vei til og fra disse aktivitetene?

Oppfordring fra kommunen

Lierneordfører Reidar Rødli (Ap) ser helst at folk legger igjen kniven når de skal på legekontoret.

En slirekniv som dingler i beltet er nok et vanligere syn i grisgrendte strøk enn i byene. Med naturen som bakgård, blir kniven fort en del av hverdagsutrustningen, som for eksempel i Lierne i Trøndelag.

Det har gått greit noen tusen år, men foran årets jaktsesong kunne innbyggerne lese følgende på kommunens hjemmeside:

«Når man beveger seg inn på et offentlig sted, det være seg butikken, offentlig kontor, legekontor, helsetun osv. bør man la kniven være igjen hjemme eller i bilen. Dette vil gjøre hverdagen tryggere for oss alle».

Fanget medienes interesse

Kommunen viste til straffeloven § 189 andre ledd, som sier at det er forbudt å gå med kniv eller annet redskap som er egnet til å skade andre på offentlig sted.

Lite ante ordfører Reidar Rødli (Ap) at oppfordringen til egne innbyggere også skulle fange medienes interesse: Namdalsavisa var først på ballen, så NRK – og nå altså Jakt & Fiske.

– Overrasket medieinteressen deg?

– Ja, veldig. Det er nesten litt komisk, sier Rødli og understreker lattermild at libyggen er et fredsælt folkeferd. Ordføreren forklarer at foranledningen var en innbygger som henvendte seg og lurte på om kommunen kunne påminne innbyggerne om å legge igjen knivene når de besøker offentlige kontorer.

Går du f.eks. inn på et offentlig kontor med kniv i beltet, er du ikke på jakt eller bedriver friluftsliv.

Reidar Rødli (AP), ordfører i Lierne

Positive tilbakemeldinger

– I Lierne er kniv et vanlig verktøy som folk har et greit forhold til. Dette var ment som en generell påminning om å legge igjen kniven hvis du f.eks. skal på legekontoret, framhever Rødli, som forteller at kommunen bare har fått positive tilbakemeldinger etter oppfordringen.

Straffeloven sier også at: «Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen, kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål».

– Jo da, men det er ikke poenget. Går du f. eks. inn på et offentlig kontor med kniv i beltet, er du ikke på jakt eller bedriver friluftsliv, da kan straffeloven slå inn. Og går du med kniv i Oslo by, skal du argumentere godt for at du er på jakt eller driver med friluftsliv.

Uvanlig syn for turister

Knivsmeden Stephan Danner var en av dem som ble intervjuet i sakens anledning. En tysk smed i det trønderske, rett og slett . Verkstedet hans ligger med storfin utsikt mot innsjøen Ulen. Han tar imot oss med et bredt smil og en grov, støvete knivsmedneve.

Danner forteller at de hadde 1600 besøk på nettsiden dagen etter NRK-artikkelen.

38- åringen, som har bodd her i fem år, ser knivsaken fra begge sider:

Hvis noen hadde gått rundt med kniv i Nürnberg, hvor jeg kommer fra, hadde det tatt fem minutter før politiet kom!

Stephan Danner, tysk knivsmed i Lierne

– Mens det i mer rurale strøk kan være vanlig å bære kniv i beltet selv om man bare skal en snartur i nærbutikken, kan dette være et uvanlig syn for besøkende byfolk.

For turismens del, tror han det kan være fornuftig å bli mer bevisst på hvor og når man går med kniv i beltet. Samtidig legger han ikke skjul på at det er radikale forskjeller på Norge og hans eget hjemland.

– Hvis noen hadde gått rundt med kniv i Nürnberg, hvor jeg kommer fra, hadde det tatt fem minutter før politiet kom!

Den tyske knivsmed Stephan Danner, nå bosatt i Lierne, har notert seg at det er store kulturforskjeller mellom Norge og Tyskland når det kommer til bæring av kniv i det offentlige rom.

Beholder kniven i slira

Norsk knivforening har rundt 1700 medlemmer, der flesteparten driver på deltid.

Foreningen arbeider for å ivareta og videreutvikle norsk knivtradisjon, samt å øke interessen og kunnskapen om kniver.

I Norge er knivinteressen størst i Telemark, Agder-fylkene, Trøndelag og Innlandet. Leder i forening, Inge Hågensen, framholder at nordmenn har et fornuftig forhold til kniv, enten den brukes til jakt, fiske annet friluftsliv eller arbeid.

På spørsmål om hva han mener om Lierne-ordførerens påminning om å hekte av seg knivene på offentlig sted, sier han det får stå for ordførerens regning.

– Ifølge norsk lov er det lov å bære kniv ved aktverdige formål, fastslår han.

Hågensen tror ikke han vil hektet av seg kniven, selv om han skal på bybesøk.

Jakthund- og viltkonsulent Olav Greivstad i NJFF mener lovverket er godt nok som det er i dag.

– Nei, jeg er knivsmed og vil nok ha kniven i beltet.

Godt nok lovverk

Jakthund- og viltkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Olav Greivstad, kommer fra Fyresdal i Telemark. Også der er det helt vanlig at håndverkere, jegere og friluftsfolk bærer kniv til daglig, uten at det vekker oppsikt.

Greivstad mener lovverket i det store og hele er godt nok til å ivareta medlemmenes interesser:

– Å gå med kniv i beltet til og fra lovlige aktiviteter som jakt, fiske og annet friluftsliv, er tillatt. Dette er aktiviteter som står veldig sterkt i den norske befolkningen. For svært mange er kniv en like naturlig del av utrustningen i dag som for 100 år siden, sier Greivstad.

Powered by Labrador CMS