En mislykket harejegers alfabetiske hevnaksjon med anstrøk av gratulasjoner til jubilanten

Jeg liker å fiske og skrive om vak. Jakt? Hysj. Jeg fikk ei enkeltløpet hagle, kaliber 16, i konfirmasjonsgave. Den ble dessverre ikke særlig mye brukt, men jeg er arvelig belastet på farssiden.

Tiur og orrhøner

Rev og rådyr

Skrøner og bål.

Abbor og mort bit fort

Gjedde og laks bit straks

Farfar i livet

Farfar Oskar Denius Westengen hadde egen harebinge. Han drev et slags oppdrett for å sette ut hareunger og holde bestanden oppe. Han jaktet hare, skogsfugl, rev og rådyr.

Den første bikkja til faren min, Roy Melvin, ble ikke noe særlig tess. Blant annet fant vi den sovende bak en stein en gang vi var ute på harejakt.

Så kom Fant

Ikke alle bikkjer kan bli gode harehunder, spesielt hvis eieren ikke tar tidlig grep og driver med trening. Etterhvert skaffet faren min seg beagler, og Fant, som han het, ble en klassehund. Både i skauen og på diverse utstillinger (Best in show og i avl). Jeg arvet ikke mye gods og gull etter fatter, men en slags stamtavle.

Dregge etter abbor

Jeg skal ikke skryte på meg å ha skutt hare, men jeg hang med og likte godt bål, skrøner og matpakke sammen bikkjene og jaktkompisene.

Opp grytidlig og ut i skauen. Gode minner. Også det å dregge etter abbor sammen med onkel Jørgen, eller dra i et tjern og sitte sammen med gode venner og vente på ørreten med krok, mark og søkke på bunnen.

Baksleng og spey

I de seinere år; jakt etter den fineste skapningen på denne siden av Adam og Eva, våre venner fra Atlanterhavet, laksen.

Vi er gapahukenes mestere i kvalifisert sommerhygge. Synd sesongen bare er tre måneder. Her går det i baksleng, spey, mark og Kleppesluk. Jåler oss ikke til med bare fluer, må vite. Opp grytidlig her også. Det er også en arv.

Nå en alfabetisk gjennomgang av (med innslag av satire, men helt uten gluten og lakselus) Norges Jeger- og Fiskerforbunds siste 150 år.

Gratulerer!

Bruk naturvett. Dette gjelder nå, det gjald før og det gjelder i aller høyeste grad i framtida. Må inn i skoleverket som pensum, NÅ! Ta vare på skog, vidder, dyr, fisk, fellesressursene, fosser, tjern, fjord, fjell, hav og elver. Bruk naturvett.

Curchill XXV, den originale. Kortløpet s/s hagle (25 tommer) med forhøyet og avsmalnende skinne (også kalt Churchill-skinne). Den snertne børsa ble «oppfunnet» av Robert Curchill, nevøen til børsemaker Edvin John Curchill. Produsert og solgt i et begrenset antall for omkring 100 år siden. Mulig å få tak i, men denne skribenten har ikke råd. Er det forresten noen unger som bruker sprettert? Sjelden jeg ser dette. Epleslang? Ikke det heller.
Anbefalt tv-serie: «Canada på tvers» med Lars Monsen (2005). Denne NRK-serien tåler gjensyn.

Dupp. Se abborfisker. Uten Andersdupp i veska er du ikke en ekte meiter, ifølge bambusstangloven av 1957.
Anbefalt låt: «Don’t Eat the Yellow Snow », Frank Zappa (1974)

Elgjeger. Ofte kalt skogens latsabb. Sitter stort sett på post og venter. Drikker kaffe og spiser. Koser seg og har alltid nok elgkjøtt i begge fryserne. Snill som dagen er lang.

Fluefisker. Jålete person som tror at han/hun er langt bedre enn oss som kaster og plasker langt med sluk eller dupp, vi som setter oss fast og bruker ei årslønn på diverse metall. Tørrfluefolket burde få buksevann både til frokost og kvelds. Men, utover det, fluefiskerne er også snille som dagen er lang.
Anbefalt låt: «Fisking i Valdres», Viggo Sandvik (1988).

Grevlinghund. Nå er det, beklager det dårlige ordspillet, endelig dachs. Vi må alltid ha med litt om dachshunder som kommer fra tysk, grevling. I Danmark heter disse gravhund av dansk grave som betyr hi. Nå til dachs sier vi voff.
Anbefalt låt: «The Bonzo Dog Band Jazz» (The Intro and the outro).

Harejeger. Person som anser losen for å være selve kosen. Viktigste eiendel: stolsekk. Liker bål. Unngår helst å skyte haren, da dette gjør slutt på kosen. Trolig handler det også om at den smaker hva den spiser, altså kvist og bark.
Anbefalt bok: Harens år, Arto Paasilinna (1975).

Isfiskere. Dette er de ekte og sanne friluftsmennesker. Dette er mennesker som garantert er i direkte slekt med de første vikinger. De borer hull, de pilker, de fryser, de koser seg og de får også en og annen fisk. Isfiskerne er våre siste helter.
Anbefalt drink: Jack Daniels on the rocks.

Jakt & Fiske. Noen kjøper Playboy andre leser Hjemmet. Noen liker Bibelen og andre foretrekker Koranen. Jakt & Fiske så dagens lys i 1872 (det året redaktøren ble født), da under det meget kommersielle navnet “Meddelelser fra Norsk Jæger- og Fisker-Forening”.
Anbefalt bok: «Alle de vakre hestene», Cormac McCarthy.

Kjøp et par mennesker

og sett dem i zoologisk hage.

Hvis menneskeheten dør ut,

kan man sette dem ut igjen

i en passende biotop.

Utstopp et par mennesker

og sett dem på museum,

ta stemmene opp på lydbånd,

arranger et naturlig miljø,

slik at Gud kan studere

sitt skaperverk.

(Harald Sverdrup, «Gamle Lous og andre dikt», Aschehoug forlag 1976)

Laksefisker. Person som har for lite spenning i hverdagen. Ofte tjukk med grått hår. Liker seg best i vadere, kaffe i gapahuken. Liker ikke svensker som står på andre siden og mekanisk speyer elva opp og ned, opp og ned. Laksefiskere har ofte langt mer utstyr enn en middels sportsforretning. Snakker gjerne om den store de mistet etter en kamp på minst to timer og 20 minutter, veldig ofte faktisk. Gjentar de samme historiene år etter år. Snill som dagen er lang.
Anbefalt tv-serie: Lars Lenth og Bård Tufte Johansen, alt de har laget om fiske kan du se om igjen, og om igjen. Lars Nilssen er også viktig her som produsent og hans bok «Ørret» fra 2017 er et must.

Meitemark. I følge Store Norske Leksikon er det 27 kjente arter meitemark i Norge. Mosemeitemarken er bare to cm lang, mens stormeitemarken kan bli 30 cm. Kroppen er delt i mange korte ledd. Meitemarken puster gjennom huden og må derfor leve på fuktige steder. Har med andre ord mange fellestrekk med oss journalister fra dagspressen.
Anbefalt bok: «Markens Grøde», Knut Hamsun (1917). For denne romanen fikk han Nobels litteraturpris i 1920.

Oppdrittsanlegg. Ingen grunn til flere linjer om dette temaet. Kjør debatt, igjen og igjen.

Per Høst må vi ikke glemme. Høst (1907-1971) var NJ&FFs første viltstellkonsulent. Etter krigen produserte han flere naturfilmer og ble en forkjemper for miljøvern. Viktig da, viktig nå.
Anbefalt bok: «Pelsjegerliv – blant Nord-Canadas indianere», Helge Ingstad (1931)

Quisling med fornavn Vidkun. Landssvikere har vi ikke sans for. Vidkun Quisling var selv jeger, og så innføringen av en ny jaktlov og et eget forvaltningsorgan for jaktspørsmål som en viktig oppgave. Moral i denne bokstaven Q, er at Vidkuns etternavn for alltid vil være forbundet med alt annet enn jakt, hygge og fiske. Takk for det.

Rypejegere. Blir gjerne sett på som fjellets erkesnobber. Bruker veldig mye tid på bikkjer og riktig konfeksjon, men skyter få ryper. Mens vi andre løper etter reinsdyr, hjort og rev, kjører rypejegerne rundt i Range Rovere, ofte har de også med egne au pairs.

Sand med fornavn Erling, fra Engerdal (1917-2002). Sønn av like legendariske John Sand. I sine mest aktive år produserte han bortimot 25 000 fiskefluer i året. En av dem kalte han «Verre enn minken» - navn som skulle antyde fluenes evne til å ta fisk.
Anbefalt utflukt: Engeråa. Det er der det skjedde.

Turistforeningen den norske (Den Norske Turistforening). Trener opp folk til å gå tur, før vi gjør jegere og fiskere av dem. De røde T-er er fjellets alle fineste bokstav. T for tur, trygghet og trivsel. T for trim, toppturer og ta det rolig.
Anbefalt bok: Jack London, The Call of the Wild (1903) – Når villdyret våkner

Uni-knuten. Den kan dere alle godt. Hvis ikke må dere lese Jakt & Fiske. Man ryker ikke fisk!
Anbefalt låt: The Undertones, «Teeanage Kicks» (1978).

Vak. Du kan tro på det meste her i verden inkludert Gud (jeg vil helst slippe). Men, alle som fisker ørret er vel enige om en ting: Vak er et guddommelig tegn. Naturens våte kyss. Et vak kan redde liv, helt sant.

Walter J. Clutterbuck og James A. Lees må vi aldri glemme. Vi slår så ofte vi kan et slag for boka, «Tre i Norge ved to av dem», utgitt på norsk første gang i 1884, to år etter originalen på engelsk kom ut. Dette er den legendariske reiseskildringen som forteller historien om tre britiske kameraters opphold i den norske fjellheimen. Hele sommeren har de seg med fiske, mat, drikke og jakt, før de reiser hjem til England i midten av september. Oi, oi for et liv.
Anbefalt låt: «Wild Horses», The Rolling Stones (1971)

XO. Vi i vårt lakselaug drikker veldig sjelden XO-konjakk. Fra og med 1. april 2018 måtte den yngste cognacen i en XO være minimum 10 år gammel. Da vet vi dette, og det er lov å drikke spansk brandy, armagnac og trøndersk eau de vie, med eller uten kaffe og XL1 rætt i koppen.
Anbefalt låt: «XO» med Beyoncé.

Yngel er særs viktig. Jeg skal lage en T-skjorte der det står: Ikke kødd med YNGEL, din slyngel!

Zoologisk museum heter nå Naturhistorisk museum og er alltid verdt å besøke på en tur til hovedstaden. Ved gamle Zoologisk museum jobbet konservator Yngvar Hagen (1909-1993). Han ble i sin samtid regnet som landets fremste viltforsker. I 1952 ga han ut boka «Rovfuglene og viltpleien». Dette var ifølge en anmeldelse i Jakt & Fiske en enestående bok som burde finnes i hver eneste jegers bokhylle.

Ærfugl. Tenk på hvor urolig trist det hadde vært i dette landet hvis vi ikke hadde hatt ærfugl! Ærfuglene må vi selvsagt tar vare på, beskatte og beskytte mot oljesøl, båtstøy, vindmøller, plast og annet menneskeskapt helvete.

Ørret er og blir en favoritt. Så lenge det er ørret, er det håp, skreiv som kjent dikter Arild Nyquist i sin tid. Jeg er så enig. Hva skulle vi vanlig mennesker gjort uten Salmo trutta? Nei, det våger jeg nesten ikke å tenke på. Sittet på en eller annen bar og stirret på en bartenders ensomhet mellom isbitene? Blitt harejegere alle sammen?
Anbefalt bok: «Ørretfiske i Amerika», Richard Brautigan (oversatt av Olav Angell)

Ååååååå, fy søren. Gratulerer med 150 år. Uten jakt og fiske, nei, uten flesk og duppe i kroppen, når du ikke toppen. Men, eksisterer NJFF 150 år fram i tid? I år 2171? Vi satser på det!
Anbefalte utflukter: Å i Meldal der denne skribent har vært på Øverøyen de siste 20 åra med gode venner på jakt etter laks og dram, men det er også fint å dra til Å i Lofoten og til Å på Senja. Det viktigste er Å komme seg ut!