Vinterjakt er en kald og eventyrlig fornøyelse for entusiastene blant rypejegerne.

Kunsten å jakte rype på vinteren

Vinterjakt på rype er en utfordrende øvelse, selv for entusiastene. Men jo vanskeligere jakta er, desto større blir gleden over å lykkes. Vi gir deg tipsene du trenger for å overliste vinterfjellets hvite riddere.
Tirsdag, 15. januar 2019 - 16:40

Vinterrypa er ikke som andre ryper. Familielivet i kullene, som jegerne opplevde i september, er over. Flokklivet og singlelivet har tatt over. Gjennom høsten har naive kyllinger høstet erfaringer og blitt mer motstandsdyktige mot alle typer predatorer, jegere inkludert.

Vinterstid har rypene kun fokus på å overleve uten å måtte kompromisse med andre aktiviteter som territoriehevding og barnepass. Dette gjør dem svært vanskelige å overliste. Men det er ikke bare rypa som har blitt mer vrien å ha med å gjøre. Også vinteren i seg selv med kulde, korte dager, tungsnø og ulende vind byr jegerne på problemer.

Dette er til vinterrypas store fordel. For selv om vinteren også byr rypa på utfordringer, så er årstiden adskillig mer strevsom for alle dem som vil rypa til livs. Rypa er kort og godt langt bedre tilpasset vinterlivet til fjells enn tobeinte, firbeinte og bevingede predatorer.


Ungbjørk er attraktiv frokost for vinterrypa. 

Rett tid og sted
De viktigste forberedelsene en vinterjeger kan gjøre, er valg av rett tid og sted. Det sier seg selv at sjansene er bedre om man jakter i et terreng med god bestand, enn et område med middels bestand.

Men selv om god bestand er et stort pluss, er det viktig å huske at det er været som er vinterjaktas alfa og omega. Det hjelper lite om det er godt med rype i terrenget hvis alle som én flyr av gårde på sanseløst hold. Sol og varme er best. Da er rypene lettest å komme innpå. Sterk vind det aller verste.


Rypa er på hold. Men blir det treff? Hadde jegeren hatt skifeller ville skytestillingen blitt mye bedre. I full fiskebein er hoften­ svingen låst.

Sky vinterryper blir ofte helt håpløse å ha med å gjøre under slike forhold. Og det er beint ut utrivelig for jegeren, noe som fører til at han eller hun bevisst eller ubevisst jakter dårligere. Værets påvirkning av jakta er såpass stor, at jeg heller ville valgt å jakte i områder med middels rypebestand under gode værforhold, enn i områder med gode bestander under dårlige forhold.

Så vær fleksibel og benytt muligheten til å dra til fjells på gode værmeldinger.

Likevel er det de færreste forunt å kunne planlegge en optimal vinterjakt. Det er mer prakk å reise vinterstid, og de gode områdene ligger gjerne litt utenfor skuddhold. Også fleksibiliteten er det så som så med i travle hverdager. Noen helger eller dager i vinterferien er kanskje det man har å rutte med. Så får været bli som det blir.

For de fleste blir vinterjakta litt bingo, med flaks eller uflaks med forholdene, og hver en felt rype å betrakte som en bonus. Men det gjør også jakta mer krevende og utfordrende.


Vinterjakt er en kald og eventyrlig fornøyelse for entusiastene blant rypejegerne.

Å finne rypa
Lesider og solsider ser ut til å være bedre enn det motsatte. Det betyr selvfølgelig ikke at det er fritt for fugl i skyggenes dal. Lesider kan være spesielt attraktivt på goddager etter langvarig sterk vind fra en retning (etter en vinterstorm). Selv foretrekker jeg å jakte i godt kupert terreng med hauger og bekkedrag.

Slike områder har som regel alt rypene trenger, og de slipper å forflytte seg særlig mye. Her finner de ly og mat, og de mange lesidene gir gode dokkforhold med mye løssnø. Liryper liker ungbjørk om vinteren. Oppsøk derfor steder der ungskog vokser, slik som langs bekkefar og elvekanter. Se etter spor og sjekk ut disse.

Vær fokusert. Se for deg følgende: Du strener av gårde over en avblåst flate, stiv i maska med en isnende vind fra siden. Du kommer inn i et mer kupert område der vinden ikke får tak. Du kjenner varmen strømme tilbake i armer og bein. Skiene slutter å gnisse i den myke snøen. Alt er stille, og du tenker; her er det godt å være. Vær da på vakt. For du er ikke den eneste som har tenkt den tanken.

Etter min erfaring trykker også rypene som oppholder seg i mjuk snø bedre enn rypene som oppholder seg i områder med hard snø, skare og avblåste flater.

Hvis rypa har flokket seg i store flokker, skal det litt flaks til for å finne dem. Bestanden er ikke nødvendig vis så begredelig som du tror. Men er du heldig og støter på flokkene, gå ikke i den fella å tro at det er ryper overalt.


Bekkeskar og elveleier byr ofte på rypespor. En engelsk setter nøster opp trådene mens jegeren er på hugget. Det kan være sekunder før oppflukt.

Å komme innpå rypa
Ikke la deg blende av antallet. Store rypeflokker er det nesten dødfødt å forfølge. Ditt håp ligger som oftest blant de enslige og mindre flokkene.

Vinterrypa er oftest meget sky. Utnytt derfor terrenget og gå mest mulig i skjul. Ser du kilometere foran deg, så regn med at rypa også ser deg. Det er egentlig ikke nødvendig å ha oversikt over mer enn 30 meter terreng om gangen. Alle ryper som tar til vingene er da innen haglehold.

De rypene som befinner seg litt lenger unna er fremdeles intetanende. Skifeller er en stor fordel. Da kan du angripe terrenget mye lettere uten at det blir altfor tungt. Dessuten skyter du bedre med skifeller på. Det gjelder ikke minst i opp- og nedoverbakke. Jakter du med hund, bør du utnytte terrenget for å holde deg mest mulig skjult når du går opp
i standen. Det er ofte ikke særlig hensiktsmessig å gå opp rett bak hunden.

Sikt deg heller inn på et punkt foran hunden hvor du tror rypene befinner seg, og hold deg i skjul lengst mulig. Husk at rypene ofte har oppmerksomheten rettet mot hunden i stand, så benytt muligheten det gir. Det gjelder å få hver meter på sin side.


To stolte poder og en gammel gordon viser fram fedrenes fangst etter en vellykket vinterjakt. Slikt gir minner for livet.

Dersom det viktigste er å få fugl i sekken, er det sjeldent lurt å la hunden reise. Det er skytteren som bør være nærmest rypa under oppflukten. Har du en unghund som er under dressur, er selvsagt situasjonen annerledes. Da gjelder det å gå opp til hunden og støtte den før reisningsordre, selv om dette ofte kan redusere sjansen for felling.

Hold mest mulig jevn fart uten brå bevegelser. Brå bevegelser er ikke bra for skvetne ryper. Haster du for eksempel opp i standen i stor fart, for så plutselig å stoppe brått og plante skistavene solid ned i snøen, har du gjort en stor brøler som ofte får rypene til å lette.

Jakter du i et mer åpent landskap og rypene har oppdaget deg, så sikt deg inn på et punkt litt på siden av rypene, og hold jevn og rolig fart. Det kan ofte berolige rypene litt og gi deg noen ekstra meter før de flyr. Langt mer provoserende er det å gå rett på dem. Da vet de med engang at du har oppdaget dem.

Kamuflasje
Jeg har liten tro på at kamuflasje virker slik at en hvitkledd jeger til stadighet kommer tettere innpå intetanende ryper enn andre. Jeg tror rypa meget vel vet hva som er i anmarsj. Om jegeren er grønn eller hvit spiller liten rolle.

Da har jeg mer tro på at rypa i større grad feilbedømmer avstanden til en fare i hvitt, enn til en i mer kontrastrike klær. Det kan av og til bli avgjørende meter av slikt. Men på den annen side; man kan like godt hevde at siden en hvit jeger er vanskeligere å avstandsbedømme, blir rypa også mer usikker og sky.

Uansett tror jeg det ikke er noen stor katastrofe om du oppdager at kamuflasjen er gjenglemt.


Kondomdress på bikkja for unngå snøballer er svært nyttig.

Gjør bikkja vinterklar
For langhårete er snøballer som fester seg i skrittet det verste problemet. For korthårete er det kulde. Da er varme- dekken ofte nødvendig. For de langhårete er det ingen nåde. Valget står mellom saks eller kondomdress. For dem som velger saksa er det viktig at jobben blir gjort på forhånd.

Pass også på at du ikke kjører bikkja for hardt når gradestokken drar seg langt ned i det blå, ikke minst når det i tillegg er vind. Hunder har stor jaktiver og stor smerteterskel. Er du uforsiktig kan en kraftig frostskade medføre at hunden aldri mer tåler vinterjakt.


På godværsdager kan vinterfjellet være paradis for jeger og hund, fugl i sekken eller ei.

Sikkerhet
Unngå å ta sjanser, spesielt hvis du jakter alene. Vanlige fjellvettregler gjelder, men vær spesielt på vakt mot rasfare. Snøskred er kanskje det største faremomentet under jakta. Vær spesielt oppmerksom når du er på jakt like etter et betydelig vær- omslag eller kraftig vedvarende vind.

Det er også viktig å sjekke løpet regelmessig for snø. Også når du egentlig ikke forventer å finne snø i løpet. Gjør det til en vane uansett om du bruker tape/kondom utpå løpet eller ikke.

Skitt vinterjakt.

Les også:  Hvit resept.


 

På forsiden nå