Gratis tips for bedre jakt

Mange jegere legger mye tid og penger i å ha «riktig» utstyr, og ønskelista kan være lang. Godt utstyr ansees som et viktig suksesskriterium.

Ta for eksempel kikkertsiktet. Det er inne i en rivende utvikling, som få så for seg få år tilbake. Denne i utgangspunktet enkle innretningen får stadig flere attributter. Forstørrelsen er inne i en økende trend, og det som tidligere var spesialsikter med forstørrelse over 20 ganger, er nå vanlig. Også zoomområdet går det inflasjon i, med en foreløpig høystbydende på 8-gangeren.

Trenden tilbyr optimale siktebilder på både nærmere og lengre hold enn før. Og hvem kjøper vel sikter uten opplyst trådkors lenger? Lyspunktene blir mindre og mer kompliserte, både med fargevalg og hjelpelinjer. Også batterikontrollene eskalerer, men nye smarte aktiveringsmetoder for lyset.

Med forstørrelsen følger også en aktiv parallaksekontroll, eller sidefokus. Høydejusteringstårnene får bedre kontroll for kulebanen, og sidejusteringen for vindavdrift. Hvordan kunne de jakte før, med fast forstørrelse og et enkelt trådkors?

Flere faktorer

Utstyret er selvsagt viktig, og det tekniske må være i orden for å få avgitt et godt skudd. Men ofte er det ganske langt fram dit. Bare det å komme i skuddposisjon krever mange riktige avgjørelser. Det er ikke uvanlig å sitte en uke på en stubbe i skauen, og likevel ikke se annet enn død elg som andre på laget har skutt. Og hvem har vel ikke sittet på post tidlig og seint med rådyrlokken, uten å lokke inn annet en geit og kje?

Ikke snakk om rypejakta. Den eneste rypa du så, var den bikkja støkket i første slipp. Og under skogsfugljakta kom heller ikke skuddsjansene som perler på ei snor. Stort sett måtte du ta til takke med lyden av kjappe vinger i tetta.

Lyd

En svært viktig faktor er hvordan vi faktisk oppfører oss i skauen. Synet er vår klart viktigste sans. Derfor er også mange opptatt av å kle seg med farger og mønstre som går i ett med omgivelsene. Det er jo riktig at mange viltarter har godt syn, men de er gjerne mer var overfor bevegelser enn statiske synsinntrykk.

Det kan være vanskelig å være bevisst på at lyd og lukt ofte er langt viktigere parametere enn utseendet. Altså bør man i størst mulig grad også «kamuflere» lyd og egen duft. Dette gjelder allerede fra du parkerer bilen. Slamring med dører, høylytt skvalder med makkeren eller støy fra våpendeler er aldri lurt.

Hvordan du beveger deg i terrenget, har også mye å si. Rolig og forsiktig gange gir langt mindre varsel enn en turgjenger som buser fram. Også teksturen til jaktklærne gjøre en forskjell i skogen, der greinene alltid vil raspe mot stoffet ved passering.

Ikke minst er jaktradioen et tveegget sverd, der overdreven skravling avslører både sender og mottaker. Også atferden på post utgjør en forskjell. All bevegelse gir lyd, og jo roligere du sitter, desto mindre er sjansen for å bli oppdaget.

Duftkamuflasje

Mange har kanskje observert dyrs reaksjon på ukjente eller mistenkelige lyder i skauen: Da stiller de seg gjerne opp med stive ører. Lik saltstøtter kan de stå helt i ro med uendelig tålmodighet. Ved neste lyd er de borte, om det så er ti minutter seinere. Enda kraftigere er reaksjonen når de får vær av deg.

En villreinflokk som går inn i duftstrålen din medvinds, reagerer med umiddelbar panikk. Luktesansen til hjortedyr er fremragende, og er deres viktigste kontakt med omgivelsene. Vår egen luktesans er begredelig, og nettopp derfor er det så vanskelig å sette seg inn i dyrenes opplevelse av verden.

Duftkamuflasje innebærer å være oppmerksom på vinddraget hele tiden. Særlig ved svak vind kan retningen på vinden skifte ofte.

Dette krever særlig mye oppmerksomhet ved bevegelse i terrenget. Både temperaturfølsom ansiktshud, en lighterflamme eller talkumpudder kan hjelpe deg med å ha kontroll på vindretningen. Om du sitter på post, er det mindre du kan gjøre, men bevegelse er en uting også når det kommer til lukt.

Den som sitter rolig slipper ut mindre lukt, samtidig kan høydeforskjeller i terrenget separere vinstrømmene. Verdt å tenke på når du velger post.

Oppmerksomhet
Så er vi kommet så langt at dyra ikke vet hvor du er. Fremdeles er det faktorer som skiller mellom suksess og intense opplevelser. Er du mentalt til stede? Mange har nok erfart hvordan oppmerksomhetskurven kan dale utover en blank ettermiddag, når terrenget er uten tegn til liv.

Det er lett å falle inn i en uoppmerksom halvdøs etter en stund i passivitet. Kunsten er å ikke gi slipp på øyeblikket. Å være til stede, som en slags omvendt meditasjonsøvelse. Den jegeren som alltid venter at noe skal skje i neste øyeblikk, er selvfølgelig best forberedt.

Eller for å si med den tyske villsvinskytteren Franz Albrecht: «Jakta er ikke over før den blåses av.» Han har nedlagt store mengder villsvin, og er et eksempel på en engasjert, motivert og erfaren jeger.

Erfaring

Det er en kjensgjerning at erfaring er en viktig suksessfaktor. Den som har vært i mange jaktsituasjoner, vil raskere kunne vurdere forholdene. Erfaring gir også mer selvsikkerhet, og mindre nøling når skuddet skal slippes. Med erfaring kommer også vissheten om at ting kan skje når du minst venter det.

Erfaring er som kjent ikke noe du får kjøpt i butikken, det kommer gradvis sammen med opplevelsene på jakt.

Raske avgjørelser

Enten viltet kommer smygende eller stormende, er det viktig å få overblikk over situasjonen så raskt som mulig. I mange tilfeller er viltobservasjonen et nærmest flyktig og spøkelsesaktig øyeblikk. Like viktig er atferden i skuddøyeblikket. De rolige bevegelsene er kanskje enda mer nødvendige nå, med viltet i umiddelbar nærhet.

Jo raskere du kommer til skudd, desto større er sjansen for å utnytte situasjonen. Men det skal jo også være et sikkert skudd, så en riktig vurdering er vel så viktig. Er det riktig dyr som kommer, hva er avstanden, dyrets vinkel i forhold til deg, farten og ikke minst bakgrunnen for skuddet?

Vil det stoppe for en svak plystring? Alt dette koker ned til en beslutning om å skyte eller la det være.

Skuddet

Har du trent som seg hør og bør, er selve jaktskuddet en forholdsvis enkel sak. Og her er vi tilbake til utstyret. Det er gjerne i helt marginale situasjoner at type våpen og optikk avgjør om det blir felling, eller om du må la viltet passere.

Det kan være drøye hold, dårlig lys, motlys og liknende, men i de fleste jaktsituasjoner er det skyteferdighetene som teller mest. Likevel skal en ikke være blind for at det hjelper på selvtilliten om du føler deg fortrolig med våpenet, og vet at det leverer i tykt og tynt.

Skytetreningen på banen betaler seg akkurat nå, men også det du har lagt ned av tørrtrening med løft og klikk vil kunne hjelpe til et raskere og sikrere skudd. Ikke minst gjelder dette småviltjegeren, der skyteferdighetene med hagla er en nøkkelbetingelse for suksess.

Du har ikke alltid dårlig tid, men man vet aldri hvor lenge dyret er innen rekkevidde for et forsvarlig skudd. Da er det godt å ha trent på avslutningen.

Holdning

Din tilnærming til detaljene gjenspeiles i holdningen du har til jakta. Ofte er det dette som skiller klinten fra hveten. Den som er dedikert til oppgaven, vil legge mye engasjement i alle detaljer. Med mer entusiasme og engasjement er det lettere å holde fokus lenger, og fortsatt ha trua, selv om tålmodigheten blir satt på prøve.

Det er på mange måter holdningen som avgjør hvor nøye du går til verks.

I næringslivet snakker man om å ta vare på hele verdikjeden. Prinsippet er at alle elementer i produksjonen er viktige, enten det er varer eller tjenester som er sluttproduktet. Ved å gå igjennom verdikjeden i din egen jaktutøvelse, vil du kanskje se at det ikke er det gamle kikkertsiktet som er det svakeste leddet.

Og med mer oppmerksomhet på detaljene vil du kanskje få mer ut av jakta, enten du måler suksessen i opplevelser – eller kilo.