Annonse

Guide

Hva er lovlig og ulovlig salg av viltkjøtt?

Sitter du igjen med litt ekstra viltkjøtt etter jakta? Her er reglene du må kunne hvis du har planer om å selge.

Publisert Sist oppdatert

Høstens storviltjakt er på hell. Drøyt 100 000 hjortevilt, fordelt på elg, hjort, villrein og rådyr, utgjør et formidabelt kjøttberg. 

Mesteparten av denne fantastiske råvaren er imidlertid utilgjengelig for folk flest, da det spises av jegeren selv og nærmeste familie. Samtidig omsettes en god del viltkjøtt kommersielt. 

En sjekk på Finn.no i slutten av september ga 45 treff på «Hjortekjøtt til salgs».

Kompetent jeger

Mange storviltjegere er lite kjent med Mattilsynets regelverk for omsetning av hjorteviltkjøtt. Dette fortoner seg da også en smule byråkratisk, eksempelvis hva som er tillatt ved salg fra jeger uten feltkontrollkurs, og jeger med papir på gjennomført kurs, såkalt kompetent jeger i denne sammenheng (se egen sak; «Feltkontrollør i en fei»).

Ingen kontrollkrav

Som en hovedregel skal alt hjorteviltkjøtt for salg kontrolleres av Mattilsynet på et godkjent viltbehandlingsanlegg. Men det er noen unntak; det er ingen kontrollkrav mht. mattrygghet om du selger eller gir bort kjøttet privat. Men kjøttet kan kun selges som hel eller halv skrott, alternativt grovpartert i maks åtte deler (Oppstykking i åtte deler er det vanlige når du skjærer ned et dyr).

Hjortejakt med familien Sæther i Grøvdalen, Rauma kommune, Romsdalen.

Det er ikke tillatt for selger å partere (finskjære) slaktet i biffer, steker og kjøttdeig, og deretter levere dette til kjøper. Som kjøper av skrotten, har du ikke lov til hverken å selge eller gi bort kjøttet til en tredjeperson.

– Kravet om offentlig kontroll av kjøtt er gitt for å sikre høy mattrygghet, og det er viktig at et unntak fra slik kontroll ikke medfører en uakseptabel økning i risiko for utrygg mat. Derfor er det gitt nasjonale bestemmelser som begrenser slik omsetning, orienterer Trude Longva, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Dagens regler er i stor grad en videreføring av det som gjaldt før hygieneforordningene kom i 2010.

Med og uten indre organer

Salg til detaljist (kan være restaurant eller en butikk) er forbeholdt godkjent feltkontrollør, såkalt kompetent jeger.

Når skrotten er kontrollert i felt og skal inn til kontroll på et viltanlegg hos Mattilsynet, trenger ikke indre organer følge med, i motsetning til dyr som ikke er feltkontrollert. Da skal indre organer alltid følge med, dvs. hjerte, lunge, lever, nyrer, milt og hode.

Det overordnete målet er mattrygghet gjennom god hygiene fra fall til bord.

Selve feltkontrollørkurset er unnagjort på noen timer. Det er imidlertid et krav at du har vært med og «åpnet» og vommet ut et antall hjortevilt.

Feltkontrollør i en fei

Utdannelse som feltkontrollør på hjortevilt er ingen veterinærutdannelse, for å si det pent. Selve kurset er gjennomført i løpet av noen timer. Deltakelse krever imidlertid at du har minst fem års erfaring som hjorteviltjeger og har deltatt i slakting av minst 20 hjortevilt. Dette kravet er satt ut fra en forventning om at du evner å se hva som er unormalt med dyret, både mht. oppførsel og kroppslige forhold.

– De aller fleste hjortedyr er friske og fri for sykdommer og skader, men du skal likevel gå god for at indre organ og slaktet ikke avviker fra det normale, påpeker Eivind Lurås ved Jakt og Fiskesenteret på Flå.

Han har lang erfaring i vurdering av felt vilt.

Vurderes i felt

Som feltkontrollør skal du også påse at slaktet er hygienisk behandlet, både ved uttak av indre organ og transport. Feltkontrolløren er normalt en del av jaktlaget og skal avgi erklæring på vilt som er felt av laget.

Dersom alt ser greit ut, fester kontrolløren en erklæring på slaktet som sier at: Det er ikke funnet noe unormalt som kan tyde på at kjøttet representerer noen helserisiko.

Jakt og Fiskesenteret på Flå i Hallingdal arrangerer jevnlig feltkontrollørkurs.

Billig skrott?

En skrott med slaktevekt på 50 kilo er ikke det samme som 50 kilo kjøtt. Til «fradrag» kommer minst 25–30 prosent bein og avskjær. I beste fall sitter du igjen med 30 kilo kjøtt, hvorav en stor andel er grytekjøtt og kjøttdeig ...

Hvorfor er prisen for oppstykket og reinskåret viltkjøtt fort vekk 200- 250 kroner/kiloen, mens kiloprisen for en halv elgskrott er under halvparten?

Forklaringen er at dersom du kjøper et helt eller halvt dyr, utgjør bein 25–30 prosent, avhengig av dyrets alder (mer hos kalver) og hvor god jegeren er til å beine ut. Det hører også med i regnestykket at mesteparten av kjøttet på en skrott ikke er steker og fileter, men grytekjøtt/kjøttdeig.

Leverandør av «ei kasse elg», skal også ha betalt for vakuumpakking og merking av de enkelte stykningsdelene. Og før vi kommer så langt, har jaktlaget brukt dager og timer på selve jakta, vomming, frakt av dyret ut av terrenget/flåing og fram til mørning og modning på krok. Et stykke arbeid som ikke gjøres gratis.

Her får du kjøpt viltkjøtt

Norsk viltkjøtt er kortreist, fornybart, smakfullt og magert. Den ultimate råvare. Samtidig er viltkjøtt en knapphetsressurs og eksklusivt for folk flest. Men det er mulig å få en smak av både storvilt og småvilt. Viktigste møteplass er Facebook-gruppa «Salg og kjøp av viltkjøtt», som har over 11 000 medlemmer, fordelt på omtrent like mange selgere som kjøpere.

Her finner du til enhver tid tilbud på alt fra elg til skogsfugl og gås. Gruppa fungerer også som et fagforum, enten det gjelder håndtering i felt eller tilberedning på kjøkkenet.

Et søk på «Elgkjøtt» i midten av oktober ga nærmere 20 treff for elgkjøtt til salgs på Finn.no.

På viltkjøtt.no finner du 10–12 viltmottak som tar imot hjorteviltkjøtt for nedskjæring, samt videresalg direkte til forbruker.

Sjekk grisen for trikiner

Den eksplosive og rekordstore villsvinbestanden i det sørlige Sverige har vært en magnet for tusenvis av norske jegere de siste 15–20 årene. Dels fordi villsvinet er jaktbart tilnærmet hele året, men også fordi villsvinkjøttet er førsteklasses råvare, og etter manges mening langt mer smakfullt enn tamgris.

Trikiner hos villsvin blir svært sjelden registrert av veterinærmyndighetene i Sverige, som får inn titusener av prøver fra villsvinjakta årlig. Det anbefales likevel å få kjøttet undersøkt.

Villsvinkjøtt (gjelder også kjøtt av bjørn) som blir gjenstand for såkalt tilfeldig omsetning, er å forstå som ikke planlagt, at du har felt flere dyr enn du selv har behov for. Dette kjøttet kan selges/gis bort til venner og bekjente, uten krav om kontroll fra Mattilsynet.

For å ivareta kjøper av villsvinkjøtt, er likevel en trikinkontroll av kjøttet sterk å anbefale, enten du akter å nyte villsvinsteika selv, eller selge/gi den bort. Trikiner er parasitter som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker.

Dersom «overskyting» blir regelen heller enn unntaket under jakta, gjelder ikke begrepet «tilfeldig» omsetning, og kjøttet må til trikinkontroll på et av Mattilsynets viltanlegg.

Også her gjelder regelen om maks åtte stykningsdeler ved salg.

Powered by Labrador CMS