Urban jeger og fisker
Fra gjengliv til jegerliv
Han var del av et belastet ungdomsmiljø i Trondheim. Etter at han tilfeldigvis ble ledet inn på jaktstien ble han aldri mer den samme.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Denne historien starter i 1990. Det er like før krigsutbruddet på Balkan, og familien Ademi fra Kosovo reiser til Norge for å søke asyl. Et av familiemedlemmene er lille Fiton (3).
De havner i drabantbyen Kolstad i Trondheim. Det skal bli lettere sagt enn gjort for familien å bli «norsk».
– Det var store kulturelle forskjeller, vi hadde dårlig råd, og det var få fritidstilbud. Storfamilien min holdt seg mest for seg selv – og jeg havnet i et usunt miljø, forteller han.
Stadig i trøbbel
Unggutten hadde svært høyt skolefravær.
– Jeg leste ikke ei eneste bok. Men takket være hjelpsomme lærere, unngikk jeg så vidt å stryke, forteller han.
Men Fiton havnet stadig i trøbbel, og var fortsatt del av gjengmiljøet i Trondheim. Vendepunktet kom da han fikk seg jobb.
– Firmaet skjønte hva slags type jeg var, men de hadde trua på meg. Det jeg ikke visste, var at kollegene var veldig dyktige jegere og sportsfiskere, forteller han.
På jakt i slalåmklær
Et av kravene Fitons sjef stilte, var at han skulle bli med til skogs.
– Vi skulle på harejakt. Jeg hadde aldri vært i skogen, og visste ikke engang hva en hare var. Jeg kjøpte meg slalåmklær og møtte opp, humrer han.
Det som skjedde deretter, skulle bergta Fiton: Det ble sluppet hunder, fyrt bål og skutt hare.
– Fra den dagen var jeg med. Jeg ble med på jakt hver eneste gang, og sugde til meg alt jeg lærte, smiler Fiton.
For første gang fikk bygutten et kick som ikke hadde utgangspunkt i gjengmiljøet.
– Da jeg dro ut for å jakte eller fiske, så slapp disse tankene taket, ivrer han.
Hjort- og elgjeger
Gjengmiljøet kjennetegnes av sterkt samhold.
– Da jeg valgte å trekke meg unna, mistet jeg mange venner. Noen havnet i fengsel og andre på sykehus. Jeg hadde dårlig samvittighet. Men selv om jeg har mistet mange, så har jeg reddet jeg enda flere, forteller han.
For det er nå Fitons liv virkelig begynner å endre seg. Arbeidsgiveren betaler for at han skal få delta på introjakt på hjort, der han feller sitt første storvilt. Seinere ringer mangeårig tillitsvalgt Arild Gjertsen og sier at han ønsker Fiton som instruktør.
Nestoren uttaler at han sjelden har sett en sånn lidenskap. I dag er Fiton Ademi pasjonert storviltjeger og sportsfisker, ungdomsleder i regionlaget, medlem av flere jaktlag og jaktleder.
Det hender fremdeles at norsk-kosovoalbaneren blir sett skrått på på skytebanen. Men 34-åringen er ikke en som gir seg. Han vil vise at urban ungdom kan egne seg like godt på jakt.
– Jeg har trua på dem.
Fiton Ademi snakker med innlevelse om hvordan NJFF kan bli bedre på å rekruttere urbant.
Og han snakker med stor entusiasme om å hjelpe ungdom som har det vanskelig.
– Mange av dem kunne sittet inne, men har i stedet funnet gleden i jakt og fiske. Forskjellen ligger i at noen strekker ut en hjelpende hånd, sier han.
Det er ingen tvil om at mannen vet hva han snakker om.
NJFF satser urbant
I 2022 arrangerte lokalforeningene 60 urbane aktiviteter – noe som fortsetter i 2023.
NJFF har laget fire urbane portrettfilmer om unge voksne som glad i byen, men som har et sug etter å komme seg ut på jakt og fiske i fritida. En av disse filmene handler om Fiton Ademi.
– Det er viktig at NJFF rekrutterer i byene. Her er det et stort mangfold, men det er også her man finner grobunn for antijaktholdninger. Ved å rekruttere jegere og fiskere i byene får vi mer kunnskap om det høstingsbaserte friluftslivet i disse områdene. Urbane jegere og fiskere blir flotte ambassadører for våre aktiviteter, forteller prosjektutvikler Henning Ottarsrud.
