Flere kommuner trosser hundeloven

Det sier jurist Trine Melheim. Hun er forfatter av Hundelovboka, og har i samarbeid med NJFF også laget en veileder for hvordan foreninger kan forholde seg til lokale forskrifter.

Ifølge Melheim er det særlig utvidede båndtvangsbestemmelser som synes å være et tilbakevennende problem.

– Kommunene har mulighet til å innføre båndtvang utover den generelle båndtvangstiden, som er fra1. april til 20. august, men da må flere vilkår være oppfylt. Det er tydelig at en del kommuner rett og slett ikke bryr seg om å følge lovverkets retningslinjer når de vedtar egne forskrifter, sier Melheim.

Underkjent av fylkesmannen
Det dreier seg ofte om for omfattende båndtvang i tur og rekreasjonsområder, og i områder der bufe beiter – eller faktisk ikke beiter.

En gjennomgang gjort av Norsk Kennel Klub, viser at om lag halvparten av kommunene benytter muligheten til å innføre lokale båndtvangsforskrifter i en eller annen grad. Og enkelte er klart ivrigere enn andre, som for eksempel Ål kommune i Hallingdal i Buskerud.

Jakt & Fiske har fått tilgang til dokumentasjon i en pågående klagesak mot kommunen. Her framgår det at fylkesmannen to ganger (august 2018 og juli 2019) har funnet det nødvendig å gjennomføre en såkalt lovlighetskontroll av kommunens praksis, noe som er ganske uvanlig.

Begge gangene handlet det om for omfattende og generelle båndtvangsbestemmelser i preparerte skiløyper. Etter første kontroll fikk kommunen pålegg om å oppheve den aktuelle forskriften, som fastsatte «bandtvang i maskinpreparerte løyper heile skisesongen».

Det ble gjort, men bare for å bli erstattet av en ny forskrift med en annen ordlyd, som i praksis hadde samme innhold. Dermed ble forskriften kjent ugyldig for andre gang.

Må spesifiseres
Hundelovens kapittel 2, paragraf 6, gir en ganske detaljert beskrivelse av det lokale handlingsrommet for utvidelse av båndtvang. En kommune kan ikke uten videre innføre generell båndtvang som omfatter alt av stier og turområder.

Det må spesifiseres konkret hvor og på hvilke strekninger båndtvangen gjelder. Det samme gjelder for skiløyper, og det kreves at disse er merket dersom de skal omfattes av lokale båndtvangsbestemmelser.

Loven er også klar på at det ikke kan fastsettes båndtvang ” … i større grad enn nødvendig, og slik at folk som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning.”

Dersom det innføres utvidet båndtvang i hele eller deler av kommunen med henvisning til beitedyr, kan det bare innføres i områder hvor «husdyr har rett til å beite og faktisk beiter».

Innføres båndtvang for å beskytte vilt ved store snømengder, kan det bare gjøres “der viltet man ønsker å beskytte har sitt leveområde.”

Ifølge loven har altså ikke kommunene anledning til å innføre ekstraordinær båndtvang i fjellet, hvis formålet er å beskytte rådyr som oppholder seg i dalbunnen.

Og enten det gjelder beitedyr eller vilt og snø, heter det at båndtvangen “må opphøre straks forholdene tilsier det.”

Tydeliggjøring
Melheim sier hun etter hvert har sett mange eksempler på at ekstraordinær båndtvang innføres i hele kommunen, uten at det er mulig å se at av det foreligger en biologisk begrunnelse.

– Ål kommune har jo fått en del oppmerksomhet for sin bruk av utvidede båndtvangsbestemmelser, men det gjelder ikke bare båndtvang i skiløyper. Kommunen har også begrunnet innføring av ekstraordinær båndtvang i januar med en navngitt art: Rådyr.

De skriver at «forskrifta gjeld i heile kommunen då rådyrbestanden er spreidd over heile kommunen». Det er vanskelig å finne data som støtter dette i artsdatabanken. Rådyra søker ikke til fjells midtvinters.

Ål kommune er for øvrig ikke alene om å gjøre det på denne måten, sier Melheim, som oppfordrer Landbruks -og matdepartementet til å komme med kunnskapsgrunnlag og enda tydeligere presiseringer av kommunenes handlingsrom ved innføring av lokale båndtvangsforskrifter.

– Dersom enkelte kommuner fortsatt ikke retter seg etter loven, vil det i det minste være enda enklere å klage til fylkesmannen eller følge opp på annen måte, sier hun.

Ål-ordfører: – Intensjonen har vært å følge lovverket

Jakt & Fiske har spurt Ål-ordfører Solveig Vestenfor (Ap) hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig for kommunen å følge retningslinjene i hundeloven ved innføring av lokale båndtvangsforskrifter:

– Hundeloven gir kommunene et visst handlingsrom på dette området, så har vi gjort noen vurderinger som har vært for strenge i forhold til hva loven åpner for. Men det har vært bred tverrpolitisk enighet i kommunen om at der det er preparerte løyper, skal hunder holdes i bånd.

– Men dere må vel forholde dere til lovverkets rammer?

– Ja, definitivt. Vi har fått tilbakemeldinger og korreksjoner, og har fulgt opp endringskrav med begrensninger i tid og rom. Intensjonen har hele tiden vært å følge lovverket.

Ål er en fjellkommune, og i 2018 innførte dere ekstraordinær båndtvang i hele kommunen grunnet store snømengder. Det ble gjort med henvisning til rådyr, og at rådyrbestanden var spredd over hele kommunen. Var dette et vikarierende argument, eller er det mye rådyr i fjellet midtvinters i Ål?

– Dette vedtaket ble ikke behandlet politisk, så jeg kjenner ikke detaljene her, men vi har jo store fjellområder, og jeg kan vel ikke si jeg har sett at det er rådyr i fjellet vinterstid. Det kan nok være at vi må ta en ny vurdering av dette hvis det kommer flere snørike vintre, sier Vestenfor.

LMD Gjennomgår hundeloven

Landbruks- og Matdepartementet (LMD) overtok ansvaret for hundeloven fra Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, og dermed også en lovgjennomgang, som Stortinget har bestilt. Ifølge departementet er det for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser dette arbeidet eventuelt vil få for hundeloven.

– Det er stor interesse for oppfølging av hundeloven. Vi har vært i dialog med berørte organisasjoner, og har også mottatt enkelthenvendelser om bl.a. kommunenes bruk av forskriftshjemler.

Det er et stort arbeid, og departementet vil fortsatt måtte bruke tid på denne gjennomgangen. Vi kan derfor ikke kommentere noe ut over dette nå, skriver seniorrådgiver Ståle Norang i en e-post til Jakt & Fiske.

– Må ryddes opp

NJFF har kommet med flere innspill til Landbruks- og matdpartementet i forbindelse med gjennomgangen av hundeloven, opplyser jaktkonsulent Roar Lundby.

– Vi ser ikke behovet for en full revisjon av loven. Når det gjelder båndtvang, ser vi at det blant annet ligger en utfordring i hvordan kommunene praktiserer sikringsbestemmelsene. Erfaringene viser at flere kommuner fastsetter ekstraordinær båndtvang som ikke er i henhold til lovteksten.

I tillegg er det fortsatt kommuner som henger igjen med forskrifter som ikke er oppdaterte i henhold til lovverket, som for eksempel at hele kommunen omfattes av et vedtak, uten begrensninger i tid eller rom. Dette må det ryddes opp i. Det bør presiseres at kommune må sørge for at forskrift og vedtak er i tråd med gjeldene regelverk, sier Lundby.

NJFFs innspill finner du på www.njff.no