Hjortejakt fra rullestol

Sist høst ble det for første gang arrangert organisert hjortejakt for rullestolbrukere på Vestlandet, i Tysvær, Sveio og Vindafjord kommune, ikke langt fra Haugesund. Det ga både mersmak og flotte naturopplevelser for seks rullestolbrukere. .
– Det har vært en fornøyelse å være med på dette. Prosjektet viser hva som er mulig for rullestolbrukere å få til, med bruk av relativt enkle og rimelige hjelpemidler. Målet er å få flere rullestolbrukere til å delta på jakt og fiske, sier primus motor, Leif Arild Fjellheim.

Post- og bøjakt
Den første hjortejakta var planlagt for ni rullestolbrukere, men ble avlyst på grunn av en kraftig storm høsten 2018. Som følge av dette ble jakta delt opp i to turer, slik at det passet inn med fullmånen og at flest mulig kunne bli med.

Første jakttur ble arrangert på terrenget til Even Hegland, som driver kommersiell hjortejakt via Hervik Jakt i Tysvær kommune. På denne turen deltok to rullestolbrukere fra Karmøy og Haugesund, i tillegg til to rullestolbrukere fra Sørlandet.
– På Vestlandet blir hjortejakta ofte utført som post- og bøjakt. Atkomsten til disse bøene og jordene er ofte med vei helt fram og derfor ypperlig for rullestolbrukere, forklarer Fjellheim.

Godt samarbeid
Andre jakttur foregikk hos Sigve Sandvik, ved Sveiobondens Jaktreiser. Her deltok fire rullestolbrukere fra Haugalandet og Sørlandet. Hjorten var imidlertid sky. Men som ekstrabonus, ble det arrangert drivjakt, hvor rullestolbrukerne ble utplassert på poster langs dalen.

– Selv om utbyttet ble dårlig, ble jaktturene en suksess. Nå har vi omsider fått prøvd ut dette, og lært mye som vi kan ta med oss videre, påpeker Leif Arild Fjellheim.

Samarbeidet med NJFF sentralt, og lokalforeninger har vært enestående, understreker han.
– Jegere fra Karmøy JFNF, som Jon Kvilhaugsvik og Marton Eriksen, stilte opp for å hjelpe rullestolbrukerne i felt. Og på begge turer fikk vi benytte oss av Sandbekken leirområde, som Tysvær kommune leier ut gratis til lokale foreninger.

Følelsesladet jaktopplevelse
For Guro Kostanse Frønsdal fra Haugesund, ble det full klaff på første forsøk. Guro har sittet i rullestol i 19 år, og har lenge drømt om å dra på jakt. Året etter hun tok jegerprøven, skjøt hun sin første hjort på sin aller første jakttur. Det var ei fin kolle med en slaktevekt på hele 76 kilo.

– Jeg var veldig spent på hvordan jeg kom til å reagere dersom jeg fikk mulighet til å felle et dyr. Om jeg ikke skulle klare å løsne skudd i rett situasjon, hadde jeg bestemt meg for å bli vegetarianer, forteller Frønsdal.

Guro rigget seg til før skumringen, alene på post, og ventet på måneskinnet. I stillhet, uten stress i den friske og kalde novembernatta.
– Etter ni timer på post, så jeg en skygge bevege seg mellom trærne. Pulsen steg. I kikkerten så jeg kolla som var på vei mot meg. Jeg ble helt rolig, nesten som om pulsen forsvant. Jeg løsnet et skudd, hjorten falt, og så kom skjelven. Det føltes som om hjertet skulle hoppe ut av brystkassen. Jeg tror jeg var innom hele følelsesregisteret den natta. For en opplevelse!

Gir frihetsfølelse
Guro har ikke vokst opp i et jaktmiljø, men muligens har det alltid bodd en jeger i henne.
– Jeg har kjent på en dragning mot naturen, men også hatt interesse for mat og matkvalitet. De siste årene har jeg blitt mer bevisst på dette. Dyr som har hatt et godt liv, smaker helt klart bedre.

– Kan du beskrive hvordan det føles å ha mulighet til å delta på jakt?
– Bare det å komme seg ut i naturen gir meg en enorm frihetsfølelse. Karmøy jeger og fisk har vært veldig inkluderende fra første dag. Jeg er takknemlig for at jeg får være en del av et så fint miljø, sier Guro, som legger til at det er lettere å hive seg i det, når man er flere i samme båt.
– Hvis ikke Leif Arild hadde satt i gang prosjektet «Jakt for alle», hadde det kanskje bare blitt med tanken for min del. Dette er bare begynnelsen, og for meg vil det åpenbart bli mer jakt framover.

Guro håper prosjektet kan bidra til en endring i loven, slik at de som har behov for det, får lov til å benytte seg av f.eks. terrengrullestol eller ATV på jakt.

– På denne måten kan vi komme oss lenger inn i terrenget, og bli mer selvstendige. Med dagens hjelpemidler er det fullt mulig å bli hundre prosent selvstendig også på jakt. Hvis loven bare åpner opp for det.

Jakt for alle

Prosjektet «Jakt for alle» kom i stand etter en ide fra Svenska Jägareförbundet, som har hatt et tilsvarende tilbud siden 2011.

Da jeger og rullestolbruker, Leif Arild Fjellheim, kontaktet tidligere generalsekretær i NJFF, Espen Søilen, fikk han positiv respons, og ble bedt på et møte. Her ble de enige om å søke ExtraStiftelsen om et pilotprosjekt for «Jakt for alle» i Norge.
Rogaland og Agder fylkeskommuner, samt Stiftelsen Sophies Minde, har også stått for økonomiske bidrag til prosjektet.
Toårig prosjekt
I 2016 startet et toårig prosjekt, hvor opplegget var å kjøre jegerprøver og skytetreninger for funksjonshemmede og rullestolbrukere, i første omgang på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Prosjektet har ført til at flere rullestolbrukere har tatt jegerprøven og deltatt på jakt.
– Karmøy Jeger-, Fisker og Naturvernforening, Kristiansand SJFF og lokalforeninger rundt Buttentjern skytesenter i Buskerud, har vært veldig behjelpelige gjennom prosjektet. Uten støtten fra NJFF sentralt, hadde det nok aldri blitt noe av dette prosjektet, sier Leif Arild Fjellheim.

Og uten Leif hadde det i hvert fall ikke blitt noe, responderer Søilen, som forklarer:
– Det minste vi kunne gjøre, var å legge til rette for prosjektet. Dette er en svært engasjert gjeng, som har drevet dette på egen hånd, men som kun trengte drahjelp og handlingsrom.

Veien videre
– Selv om høstens hjortejakt kunne hatt større uttelling i antall felte dyr, har vi lært mye, etablert nytt vennskap og kommet oss ut i naturen, utdyper Fjellheim, og fortsetter engasjert:
– NJFF har flere medlemmer som blir eldre eller er dårlige til beins, som kan ha nytte av en videreføring av prosjektet. Kanskje får vi også nye medlemmer?
Fjellheim understreker hvor lite som skal til for at rullestolbrukere og funksjonshemmede skal kunne jakte.
– For storvilt trenger en i grunn bare vei inn i terrenget, noen gode bøer og teiger, eller områder egnet for drivjakt. På Vestlandet blir 60 prosent av all hjort felt ved bøjakt, dette kan rullestolbrukere fint kan være med på!

Tips for storviltjakt for rullestolbrukere

• Husk varme klær og flere lag med ull.
• Jervenduk eller lignende kan være en god investering spesielt for å holde varmen i føttene – du blir fort kald etter noen timer i ro på post på høsten og vinteren.
• Popup-telt kan være en fordel for å gjøre det varmere og for å skjule bevegelser om en sitter på post på bøen.
• Skytefot med tre bein er en stor fordel på post- og bøjakt. Disse fås med brakett oppå, slik at rifla ligger stødig og klar til bruk.
• Godt kikkertsikte med høy lystransmisjon og justerbart rødpunkt er en fordel på skumringsjakt på post- og bøjakt slik at en kan dra lengre nytte av skumringslys eller måneskinn.
• God håndkikkert er obligatorisk for å se og skille dyr på kjønn og alder.

Viltloven og jakt fra motorisert kjøretøy

I Norge er det ikke lov å oppsøke eller skyte dyr fra motorisert kjøretøy på jakt. Dette kan slå uheldig ut for rullestolbrukere, som benytter motorisert rullestol. NJFF er i dialog med aktuelle myndigheter for en justering av viltloven, slik at det skal kunne bli mulig for rullestolbrukere å benytte motorisert rullestol og lignende på jakt.
– Det er utfordrende å få til en slik ordning. Vi har hatt møter med Funksjonshemmedes Fellesforbund og Norges Handikapforbund, og følger opp arbeidet videre. Vi har sendt et felles brev, som nå ligger hos Landbruksdepartementet, forklarer Espen Søilen i NJFF.
Ha dørene åpne
Rullestolbrukere har en tendens til å bli isolert fra arbeidslivet og friluftsliv. Målet med «Jakt for alle» er å få bevegelseshemmede ut i jaktmiljøene. Norges Jeger- og Fiskerforbunds visjon er «jakt og fiske for alle». Derfor har den avtroppende generalsekretæren en oppfordring til landets mange lokalforeninger:
– Ha dørene åpne, invitere og legge til rette for rullestolbrukere. Her fins det utrolig mange muligheter, med svært enkle grep. Dessuten er det en berikelse for miljøet i våre lokalforeninger!