Da Krag møtte Jørgensen
Flere unike våpen ble utviklet og produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk på slutten av 1800-tallet. Juvelen blant dem var Krag-Jørgensen-rifla, en sensasjon for sin tid, regnet som verdens beste rifle.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
I vått vær kunne skuddene av og til klatre opp til venstre og gi uforklarlige bomskudd.
På begynnelsen av 1800-tallet begynte sølvet å minke i gruvene på Kongsberg, og behovet for en alternativ industri meldte seg. Da Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814, ble det også nødvendig å ha sikker tilgang på våpen. Kongsberg Våpenfabrikk ble etablert under militær ledelse allerede samme år. Et viktig grep var oppnevning av en kontrolloffiser for å sikre kvalitet på produksjonen. I andre halvdel av 1800-tallet var Norge verdensledende i produksjon av effektive og gode våpen.
Den norske kammerladeren ble utviklet og produsert på Kongsberg med en rekke forbedringer i perioden 1838-1860. På denne tiden begynte metallpatronen å slå an. På Kongsberg ble det produserte mer enn 50 000 Remington rolling block enkeltskuddrifler i kaliber 12,17x44R på lisens til det norske forsvaret i årene 1867 -1883. Disse ble også populære som jaktvåpen.
I 1876 ble det laget et lite antall av Krag-Petersson magasingeværer, konstruert av Ole Herman Krag og Axel Petersson. Mellom 1883 og 1894 laget fabrikken en boltrifle som var konstruert av ingeniør Jacob Smith Jarmann. Forsvaret kjøpte inn nær 30 000 Jarmann-rifler, modell 1884. Kaptein Ole Herman Krag ble innsatt som direktør ved fabrikken i 1880 etter kaptein Jens Landmark, da han døde etter 25 år i stillingen.
Direktøren og børsemakeren
Ole Herman Krag ble født i Vågå i 1837. Han begynte på Krigsskolen i daværende Christiania i 1854, noe som skulle bli starten på en lang karriere i forsvaret. Krag ble beordret til Kongsberg Våpenfabrikk i 1866. Her bekledde han ulike stillinger, avanserte raskt og ble altså direktør ved fabrikken i 1880.
Børsemaker Erik Jørgensen kom til verden i Asker i 1848. Han gikk i lære hos børsemaker Larsen i Drammen i årene 1865-1870. Etter årene i Drammen fikk han jobb på Kongsberg Våpenfabrikk, hvor han ble uteksaminert som børsemaker i 1872.
Jørgensen hadde en «avstikker» til Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, hvor han jobbet som korpsbøssemaker, men returnerte til Kongsberg Våpenfabrikk i 1882.
Privat selskap
Ved Kongsberg Våpenfabrikk samarbeidet direktør Ole Herman Krag og børsemaker Erik Jørgensen om å konstruere en helt ny magasinrifle med stor ladekapasitet og høy presisjon. De to hadde møttes ved Kongsberg Våpenfabrikk allerede i 1870, da Krag ble beordret dit som kontrolloffiser, og Jørgensen begynte som fagarbeider.
De to skal ha hatt et svært fruktbart og godt samarbeid. Økonomisk sett var prosjektet usikkert. Krag bidro med betydelig kapital i utviklingsperioden, mens Jørgensen på sin side hadde trangere kår. Første patent på geværet ble tatt ut i 1887, og året etter hadde de en prototyp klar. I 1889 fikk de en større bestilling på rifler i kaliber 8x58R fra den danske hæren. Selv om begge var ansatt på Kongsberg våpenfabrikk, foregikk all videreutvikling av våpenet i regi av deres private selskap «Krag-Jørgensen Geværcompagni AS», som ble stiftet i 1890. Firmaet tok ut patenter i en rekke land på mekanismen, slik at de beholdt rettighetene til produksjon.
USA- eksport
Da Krag overtok som direktør var økonomien anstrengt, og fabrikken ble nedbemannet til rundt 100 arbeidere. Den amerikanske hæren valgte også Krag-Jørgensen og brukte våpenet fra 1892 til 1905 i kaliber .30-40 Krag. Rifla ble produsert i nær 500 000 eksemplarer, mange av dem på lisens hos Springfield-fabrikken i USA. Denne enorme kontrakten ble svært viktig for våpenprodusenten på Kongsberg. Ved århundreskiftet var arbeidsstokken steget til 359 mann.
Samtidig som Krag-Jørgensen-rifla ble konstruert, pågikk også utviklingen av en ny enhetspatron for det svenske og norske forsvaret. Den norsk-svenske geværkommisjonen bestemte seg for kaliber 6,5x55 i 1893. Dette var et dristig valg. De finkalibrede kulene med en hastighet over 700 meter i sekundet var noe helt nytt i militær sammenheng. Året etter ble Krag-Jørgensen i dette kaliberet tatt i bruk av forsvaret her hjemme, mens svenskene brukte kaliberet i sin Mauser, modell 1896.
«Langkrag»
Krag-Jørgensen-rifla ble produsert i en rekke versjoner, men den lange modell 1894 var den vanligste. Den fikk tilnavnet «langkrag» på folkemunne, på grunn av det 76 cm lange løpet.
I årene 1896 - 1899 ble produksjonen i tillegg satt ut til Steyr-fabrikken i Østerrike. Disse riflene var av høy kvalitet, og ble ettertraktet blant konkurranseskyttere.
Ole Herman Krag ble utnevnt til oberst i 1895. I 1902 gikk han av med pensjon, 65 år gammel. Erik Jørgensen mottok flere utmerkelser for sitt arbeid. Foruten å bli slått til ridder av St. Olavs Orden i 1894, var han også tildelt ridderordener fra Danmark og Tyrkia.
«Banekragen»
Det ble produsert rundt 250 000 eksemplarer av Krag-Jørgensen til Norge fram til 1951. Mange av disse var «banekragen» med diopter og matchskjefte, som ble brukt av det frivillige skyttervesen (DFS). De fleste av våpnene var kamret for kaliber 6,5x55 Krag. Kongsberg våpenfabrikk lagde gjennom årene også en del kortere Krag-Jørgensen-karabiner for sivile, både i 6,5x55 Krag og 8x57 Moderat.
Styrker og svakheter
Krag-Jørgensen er en boltrifle med linjer tilbake til Jarmann-riflene. Det mest iøynefallende er den store magasinboksen, som er plassert på siden av låskassa. Denne gjør geværet raskt å lade ved å vippe ut lokket og slippe en neve patroner ned i boksen. Når boksen vippes tilbake, er du klar til skudd etter et raskt ladegrep. Sluttstykkegangen på en Krag er legendarisk glatt, og muliggjør særlig raske repetisjoner. Et annet særpreg er at sluttstykket bare har én stor låseklakk i framkant, samt en sekundær lenger bak på sluttstykket.
Nettopp den ensidige låsingen er svakheten ved våpenet. For det første er konstruksjonen litt svakere, og derfor må det benyttes patroner med redusert kammertrykk i forhold til moderne patroner. Verre for jegeren er det at den ensidige låsingen kan gi forskjeller i låskassas bevegelser ved skudd med våte patroner. Da klatrer skuddene av og til opp til venstre og kan gi «uforklarlige bomskudd».
For konkurranseskytterne var Krag-Jørgensen populær på grunn av ladekapasiteten og god presisjon under gunstige forhold, og våpenet ble benyttet av en del DFS-skyttere helt fram mot slutten av 1900-tallet.
Sivilt bruk
Til jaktbruk var Krag-Jørgensen et effektivt våpen. Den flattskytende patronen og store ildkraften som magasinet ga, revolusjonerte på mange måter jakta i Norge. Villrein var den gang vårt viktigste storvilt, og ble totalfredet i årene 1902 - 1907 som følge av overbeskatning. Da villreinjakta åpnet igjen i 1908 var det med forbud mot magasin og mindre kuler enn 12 mm, for å begrense skuddholdene. Med andre ord var det tilbake til gamle Remington enkeltskuddsrifler.
Jaktrestriksjoner
Våpenrestriksjonene ble stadig endret. Kravet til kulediameter ble redusert etappevis. Diskusjonen rundt kaliberbestemmelsene gikk høyt, og toppet seg i 1919. I NJFF’s medlemsblad kom det til meningsutvekslinger mellom kjendisjegeren Franz Rosenberg og Kristian Fahlstrøm, redaktør i Buskerud Jæger- og Fiskerforenings Tidsskrift.
I 1974 kom kravet om anslagsenergi under jakt på storvilt, hvor den svakere ladde Krag-Jørgensen-patronen ikke oppfylte kravet til storviltjakt.
Svært mange norske jegere har en Krag-Jørgensen, arvet etter bestefar/oldefar. Rifla duger fortsatt på rådyr og småvilt. Hjemmeladere har størst tilgang på ammunisjon med redusert kammertrykk, men enkelte typer ammunisjon er fortsatt å få i handelen. Enten du skyter med rifla eller ikke, forvalter du et stykke norgeshistorie!
