Annonse
Fluefiske etter havabbor.
Fluefiske etter havabbor.

Tema || Havabbor

Havabbor: Sølvblank lykke langs kysten

Den er stor, krevende å kroke og kan profitere på økende vanntemperatur i havet. Er havabboren sportsfiskernes nye favoritt?

Publisert

– Vi har lenge fluefisket små havabbor på 150–200 gram i de lokale fjordene, noe som indikerer gyting. På 60-tallet fikk mormor havabbor på garn. Tiåret før ble det garnfisket enda større fisker, ifølge sikre kilder. 

Jeg tror havabboren alltid har vært her. Det er en blendende vakker maidag. Alexander Fredagsvik svinger stanga i en rogalandsfjord. 

Han har akkurat fortalt om forsommerdagen for noen år siden, da han sammen med kame raten observerte en havabborstim ved hjelp av drone. Stimen talte flere hundre fisker med estimert vekt fra én til åtte kilo. 

Fiskene var i gytemodus og sirklet rundt, totalt uinteressert i redskap – Noen ganger kan havabboren stå på mudderflater kloss til land for å varme seg i vårsola. Men den er vanskelig å overliste. 

For å lykkes kreves det dedikasjon, lokalkunnskap og stå-på-vilje, understreker rogalendingen og strekker enda et kast.

Alexander Fredagsvik med eksempel på hva vestlandskysten kan by på.
Alexander Fredagsvik med eksempel på hva vestlandskysten kan by på.
Havabboren er en helt rå sportsfisk, ifølge Jonathan Colman.
Havabboren er en helt rå sportsfisk, ifølge Jonathan Colman.

Bestanden vil øke

Det har lenge vært knyttet stor usikkert til om havabboren faktisk gyter langs kysten vår. Fredagsvik får støtte for sitt syn av Jonat han Colman, førsteamanuensis ved Norges miljø og bioviten skapelige universitet (NMBU), som selv er ivrig havabborfisker.

– Havabboren gyter i norske farvann og har alltid vært en del av økosystemet langs kysten. Likevel har myndighetene nektet å ta inn over seg at havabboren er en norsk art som krever både forvaltning og forskningsinnsats. 

Colman tror den norske havabborbestanden vil øke ettersom klimaendringene fører til stigende temperaturer i sjøen. I tillegg er kysttorsken i ferd med å forsvinne, noe som kan være positivt for havabboren fordi næringskonkurransen vil reduseres betraktelig.

Intrykket mitt er at havabborbestanden langs kysten fra Larvik til Haugesund er god med mye stor fisk.

Elsker brakkvann

Alexander Fredagsvik lurte sin første rogalandshavabbor på flue for over tjue år siden. Siden har han vært hekta. Fredagsvik starter sesongen i april og kan holde det gående til midten av november, utrustet med tre stenger i klasse 7/8. 

Han rigger den første stanga med en flyt-hoover-intermediateline, den andre med en synkeline i 3–5 og den siste med intermediateline. Samtlige bruker samme fortom, en drøy stanglengdes tapert fluorkarbon med 0,30 mm spiss. 

Sistnevnte rigg karakteriserer Alexander som allroundriggen. Fra april til midten av juni har han mest tro på duse rekeimitasjoner, som for eksempel en 10 cm lang Pattegrisen i krok 1–4, som fiskes sakte over grunne topper. 

Midtsommers trekker brisling, sild og annen byttefisk inn fjordene. Da skifter han skyts til fiskeimitasjoner og mønstre som Surf Candy, Clouser Minnow og Deceiver i lengdeintervallet 8 til 17 cm. Fisket hans foregår som regel grytidlig om morgenen.

– Kjente sjøørretplasser som har ålegress, marbakke og god utskiftning av vann, vil også være prima havabborplasser. Hav abboren elsker dessuten brakkvann, og sjøtemperatur mellom 12 og 18 grader vil være gunstigst, tipser Alexander.

Havabboren ser ut til å trives stadig bedre langs kysten vår. Stigende havtemperatur er trolig en medvirkende faktor.
Havabboren ser ut til å trives stadig bedre langs kysten vår. Stigende havtemperatur er trolig en medvirkende faktor.

Latterlig stor

Som en tommelfingerregel praktiserer fluefiskeren sakte inntrekk ved sjøtemperatur opp til 10–12 grader, hurtig inntrekk mellom 12–18 grader og sakte inntrekk hvis sjøtemperaturen overstiger 18 grader. Krokene til havabborfiske skal være skarpe og bør ha stort gap, påpeker han.

– Havabboren har hard kjeft og vil suge i seg flua. Jeg gir fisken litt tid før oppstramming. De siste årene har havabboren blitt en svært så populær sportsfisk her i Rogaland, forteller Alexander. Han praktiserer gjenutsetting og har en personlig rekord på hele 6,3 kilo.

Bruk karttjenester

Havabborfiskelegenden Runar Kabbe fra Oslo, mannen bak DVD filmen «Havabbor på flue», er en av dem som avlegger havabboren på Vestlandet årlige besøk, nærmere bestemt i Haugesund området. 

Også Kabbe beskriver bestanden langs vestlandskysten som god, med stor fisk, muligens fordi det er mildere klima i vest og mer byttefisk i fjordene sammenlignet med Oslofjorden. 

Hvis du er fersk i havabborgamet og på leit etter fiskeplasser, anbefaler han å ty til Google Maps og Norge i bilder: I vest leter du etter steder med mye ålegress, ellers etter klassiske sjøørret habitat med sand, steiner og blåskjellbanker.

– Jeg foretrekker fiskeområder med en til fem meters dybde utover til marbakken, forteller Runar, som trolig er personen i Norge med lengst fluefiskeerfaring etter havabbor. Allerede i 1996 var han i gang i indre Oslofjord. 

Den gang kunne han kroke ti–tolv havabborer i løpet av ei økt. I dag er imidlertid havabborbestanden i den kriserammede fjorden i kjelleren, men foregangsmannen er fortsatt ute og prøver lykken.

– Jeg bruker mye pongtongbåt og kan også fiske fra land. Fiske turen starter ofte i firetida om morgenen. 

Midt på dagen trekker fiskene ut på litt dypere vann, særlig på solrike dager, sier hav abboreksperten og legger til at sesongen i Oslofjorden starter når det er rundt 14 grader i sjøen, vanligvis i begynnelsen av juni.

Clouser er ei god flue, men bruk store utgaver.
Clouser er ei god flue, men bruk store utgaver.
Ingen tvil om at vestlandshavabboren kan bli stor, noe fangsten til Alexander Fredagsvik vitner om.
Ingen tvil om at vestlandshavabboren kan bli stor, noe fangsten til Alexander Fredagsvik vitner om.

Variert fiske

61-åringen vet å fiske variert: Hvis havabboren jager i overflata, drar han inn lina lynraskt med begge hender. Når han blind fisker, går det roligere for seg. Da kan han gjerne også hente fram synkelina. Variasjon er viktig, også under havabborfiske.

På utstyrsfronten disponerer han noenlunde samme stang og lineutvalg som Fredagsvik i vest, og påpeker at havabboren ikke er fortomsky: 

En 10 fots fortom med 0,29 mm spiss er stan dard, med intermediate og inetermediate/synk 3 som de to viktig ste linene. 

Mannen er i tillegg en eminent fluebinder, som henter inspira sjon fra amerikanske saltvannsfluefiskere. Til havabborfisket binder han store clousere, deceivere og flatwingfluer på 12–14 cm. 

Runar Kabbe fisker alltid på stigende eller synkende sjø, og han liker seg best når det er høytrykk. Blir det et brått og kraftig værskifte med lavtrykk, vil det virke negativt inn på fisket. Lavtrykk over tid er imidlertid OK, da fisken utligner trykket.

– Er du så heldig å kroke en havabbor, bør du ha i mente at bestanden er skjør og derfor tenke på å gjenutsette fisken, oppfordrer han.

Hardfør og rå

Førsteamanuensis Jonathan Colman ved NMBU, som i en tiårs periode tidlig på 2000-tallet var en av drivkreftene bak Det Norske Havabborprosjektet, mener vi som sportsfiskere kan kose oss med havabboren.

– Havabboren er en helt rå sportsfisk. I tillegg er den god å spise og morsom å studere, men vi må vise måtehold og ikke overfiske. 

Bestanden kan fort fiskes ut. Havabboren er en hardfør fisk som tåler gjenutsetting svært godt. Etter at Colman ble alvorlig syk i 2013 og havnet i rullestol, har forskningsprosjektet mer eller mindre rent ut i sanden. 

I årene etter 2013 søkte forskerne sporadisk etter havabbor i indre Oslofjord i forbindelse med torskeundersøkelser, men fisken var så å si ikke å finne.

Havabborkoden? Å være mye ute. I tillegg bør du ha en solid dose tålmodighet.
Havabborkoden? Å være mye ute. I tillegg bør du ha en solid dose tålmodighet.

Stasjonær fisk

– Vi mottar fremdeles noen fangstrapporter til forskningsprosjektet, hovedsakelig fra Vest og Sørlandskysten. Mitt inntrykk er at havabborbestanden langs kysten er god fra Larvik til Haugesund, med mye stor fisk. 

Ifølge Colman kjennetegnes havabboren her hjemme av rask vekst, mer enn ti cm i året. Etter fire år er den kjønnsmoden. På sørligere breddegrader tar det et år lenger.

– Havabboren forflytter seg generelt lite. En av prosjektfiskene vi merket i indre Oslofjord ble likevel fanget nord for Bergen et par år seinere, forteller Colman, som har hatt et varmt hjerte for havabboren helt siden han lurte sin første fisk en lun sommerdag tidlig på 90-tallet.

Jeg bruker mye pongtongbåt og kan også fiske fra land

Havabboren er et ettertraktet bytte og regnes som en topp matfisk.
Havabboren er et ettertraktet bytte og regnes som en topp matfisk.

Fiskesamfunn i endring

Havforskningsinstituttet (HI) leder et europeisk forskningsprosjekt (MOVE) som skal finne ut hvor havabbor og andre arter drar langs norskekysten og eventuelt på kontinentet.

I fjor høst ble bl.a. tolv havabborer utstyrt med akustiske merker ved Tromøya utenfor Arendal. Fiskene spores av lyttebøyer.

Neste datanedlasting skal skje i august – oktober, ifølge Esben Moland Olsen ved HI.

– Foreløpige data viser at havabboren oppholder seg ganske lokalt og stort sett på grunt vann (< 10 m) gjennom flere uker på sommer og tidlig høst, sier han til Jakt & Fiske.

–Pågående endring

Så vidt Olsen vet, er det ikke ordentlig dokumentert at havabboren gyter i norske farvann. Han viser til at det ikke er observert havabboryngel i noen av instituttets tidsserier.

Olsen ser klare tegn på at fiskesamfunnet vårt er i endring. I Skagerrak er klassiske kaldtvannsarter som torsk på retur, mens andre arter er på frammarsj.

– Hvert år ser vi stimer av ansjos og sardiner i Skagerrak sammen med den tradisjonelle arten brisling. Multe er en annen art som dukker opp.

Og i Oslo fjorden observeres av og til stimer av stripet pelamide på seinsommeren.

Havabbor (Dicentrarchus labrax)

Utbredelse: Havområdene rundt Storbritannia, sørover til Nord Afrika og Middelhavet. I Norge nordover til Bodø (enkeltfunn nord til Finnmark).

Alder: Minst 17 år.

Vokser raskt: Den norske havabboren har raskere vekst enn sine artsfrender i den engelske kanal. Selv om de fleste fisker stagnerer veksten rundt 67 cm, kan enkeltfisker begynne å spise større bytte fisk og bli langt større.

Brakkvann: Fisken oppholder seg i det varmeste og minst salte vannet, og kan gå opp i brakkvann i elvemunninger.

Diett: Spiser det meste den klarer å få fatt i, som brisling, krabbe, kutling, strandreke og tobis.

Beiteområder: Havabboren returnerer til de samme beiteområdene hvert år.

Matfisk: Regnes som topp matfisk.

Ettertraktet: Havabboren kan tas på sluk, wobbler, agn og flue – og er blitt en ettertraktet fisk langs norskekysten.

Året rundt: Havabboren fiskes oftest om sommeren, men noen steder kan den fiskes hele året.

Anbefalt film: Runar Kabbes «Havabbor på flue»

Powered by Labrador CMS