Viten: Pelsskifte
Klimaendringer gir kamuflasjekluss
Haren er en konservativ fyr – den er tilpasset klima fra midten av forrige århundre.
I skrivende stund (07.11.2025) er jordene og lia ved Universitetet i Innlandet, Evenstad i Østerdalen fortsatt grønne. Men når du sitter med dette bladet i hendene, er forhåpentligvis landskapet dekket av kvit snø. Selv om det er store variasjoner fra år til år, er det generelle bildet at vintrene i gjennomsnitt nå er mildere, kortere og mer snøfattig sammenlignet med tidligere.
De pågående klimaendringene påvirker mange arter, men effekten av et endret klima er kanskje bokstavelig talt mest synlig hos de artene som skifter mellom sommerbrun og vinterkvit drakt.
Haren, eller skogsharen (Lepus timidus) er en av 21 arter i verden som har denne tilpasningen som en strategi for å unngå å stikke seg ut for rovdyr i et vinterkvitt landskap. Haren er derfor en god modellart for å kunne studere hvordan arter påvirkes og responderer på et endret klima.
10 000 harebilder
Vi startet dette arbeidet allerede for ti år siden, da vi fant at rev og mår hadde en sterkere negativ effekt på haretetthet i områder med kort vinter sammenlignet med områder hvor snøen lå lenge (omtalt i Jakt og Fiske nr. 10/2016, Pedersen mfl. 2017).
Kunne dette skyldes at harene har «feil» farge i en lengre periode, og dermed var mer utsatt for rovdyr? For å undersøke dette systemet nærmere, ble hare, klima og draktskifte tema for Allan Stokes sin doktorgrad. Allan undersøkte draktskifte spesifikt og i hvor stor grad haren er i stand til å endre tidspunkt for draktskifte i takt med et endret klima.
For å svare på problemstillingen gikk vi gjennom og dokumenterte draktfarge fra mer enn 10 000 harebilder (figur 1) fra 670 viltkamera over åtte år (2011- 2018) spredt over hele landet, samlet inn av SCANDCAM-prosjektet. Viltkameradataene ble sammenstilt med historiske snødata tilbake til 1950-tallet i Norge. Det er dermed et massivt datasett vi baserer funnene på.
Store variasjoner
Først ønsket vi å undersøke tidspunkt for draktskifte, og vi forventet at harer i sør skifter farge tidligere på våren enn harer i nord. Man ville også forvente at harer i fjellet beholder vinterdrakta lenger enn harer i lavlandet. Det var akkurat dette vi fant (figur 2).
Sammenligner vi harer ved havnivå med harer på 700 m.o.h, ser vi at i snitt (over hele landet) skifter «sjøharene» drakt 27 dager tidligere på våren og 23 dager seinere på høsten sammenlignet med «fjellharene».
På samme måte skifter harer ved 59° N drakt 27 dager tidligere på våren og 14 dager seinere på høsten sammenlignet med harer ved 65° N. Det mest overraskende funnet var den sterke effekten vi fant av høyde over havet, da vi egentlig forventet at eventuelle lokale tilpasninger på tidspunkt for draktskifte ville viskes ut gjennom inn- og utvandring av individer.
Likevel kan det hende at disse lokale tilpasningene ikke er genetisk betinget, men et resultat av såkalt fenotypisk plastisitet, altså hvor to individer med samme genetiske informasjon kan se ulike ut, basert på forholdene de oppholder seg i.
Tilpasningsdyktig?
Et av de store spørsmålene når det gjelder hvordan klimaendringer påvirker arter og økosystemer, er hvorvidt artene er i stand til å tilpasse seg et endret klima. Dette ønsket vi også å undersøke når det gjelder hare. Igjen brukte vi viltkamerabilder og sammenlignet tidspunkt for draktskifte med antall snødager over en 60-årsperiode.
Vi så at på alle viltkameraposisjonene hadde vinteren i gjennomsnitt blitt kortere siste 30 år (1989–2018) sammenlignet med de foregående 30 årene (1959-1988), men dette varierte stort, fra kun fire dager kortere vinter noen steder og opp til to måneder andre steder.
Vi fant at jo større reduksjon i vinterlengde, desto flere dager hadde haren feil farge sammenlignet med bakgrunnen. I noen områder skifter haren til vinterkvit pels på høsten, men opplever ikke snø før den skifter tilbake til sommerbrun farge om våren (se mørkerøde områder i figur 3).
Videre så vi at tidspunkt for draktskifte stemmer mer overens med vinterstart og slutt slik det var for 60 år siden. Det er ikke nytt at klimaet endrer seg, det som er nytt er at endringen går så mye raskere enn tidligere klimaendringer. Kan hende harene kan endre tidspunkt for draktskifte noe, men ikke nok til å kompensere for hvor raskt klimaet endrer seg.
Mindre dagaktiv
Likevel er ikke alt bare mørkt for haren. I noen av områdene hvor vinteren er som kortest (langs kysten av Sør-Norge), finnes en underart av hare som skifter til grå vinterpels, Jærhare eller blåhare. Dette er en tilpasning til de mer snøfattige vintrene man historisk sett har hatt i disse områdene.
Sammen med genetikere vil vi undersøke hva som er årsaken til denne fargevarianten og om utbredelsen av blåhare kan ha endret seg over tid. I tillegg ser vi fra foreløpige resultater at harer med «feil» farge (kvit på bar bakke) tilpasser seg dette ved å være mindre dagaktiv sammenlignet med hare med «riktig» farge (brun på bar bakke).
Antakeligvis er dette en måte å unngå dagaktive rovfugler på som utelukkende bruker synet for å jakte. I pågående og planlagte GPS-merkeprosjekter undersøker vi videre om haren kan gjøre andre atferdsmessige tilpasninger for å minske sannsynligheten for å bli tatt av rovdyr.
Så selv om mange harer har «feil» farge gjennom store deler av vinteren, og haren ikke klarer å endre tidspunkt for draktskifte like raskt som klima endrer seg, er det oppløftende for harens framtid å se at den kan gjøre visse atferdsmessige tilpasninger som kan motvirke den feilslåtte fargestrategien.
Prosjektene er finansiert av Forskningsrådet, Miljødirektoratet, Naturvårdsverket, EU og Trygve Gotaas Fond.
