Annonse
Bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva på Nordmøre har vært en av landets største gyro-aksjoner.

Reportasje || Driva

Siste akt i Driva

Parasittbekjempelsen i Driva på Nordmøre har vært en av landets største gyro-aksjoner. Neste år stenges elva, og kan tidligst åpnes for fiske igjen i 2028.

Publisert Sist oppdatert

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har vært påvist i 52 norske vassdrag siden 1970-årene, fordelt på 17 smitteregioner. Parasittbekjempelsen har vært en suksesshistorie. I dag er kun ni av 52 infiserte vassdrag fremdeles smittet:

Drammensregionen med Lierelva, Drammenselva, Sandeelva og Selvikelva. Og Drivaregionen med Driva, Litldalselva, Usma, Batnfjordelva og Gylelva.

Ca. 70 prosent av leveområdene for sjøørret og laks i Driva er ovenfor fiskesperra ved Snøvassmelan, 23 kilometer fra munningen. Sperra ble bygget i 2017 og skal stå til vassdraget friskmeldes.
Ca. 70 prosent av leveområdene for sjøørret og laks i Driva er ovenfor fiskesperra ved Snøvassmelan, 23 kilometer fra munningen. Sperra ble bygget i 2017 og skal stå til vassdraget friskmeldes.

Drammensregionen skal etter planen behandles fra 2025, men først står Drivaregionen for tur. Det er allerede gjennomført behandling med klor og rotenon, henholdsvis i august 2022 og 2023. Gjennomføringen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for vannforskning (Niva), Norsk institutt for naturforskning (Nina) og Veterinærinstituttet (VI).

Vellykket gjennomføring

Helge Bardal ved VI er prosjektleder for behandlingen i Driva-regionen.

– Det er første gang vi har brukt klor i en fullskala behandling i Norge. 2022-behandlingen var vellykket. Årets behandling har også vært godt gjennomført, med klorbehandling av Driva og Litldalselva og rotenonbehandling av Usma og Batnfjordelva, forteller han.

2023 var siste sesong for laksefiskerne i Driva. Elva kan tidligst åpnes for fiske igjen i 2028.
2023 var siste sesong for laksefiskerne i Driva. Elva kan tidligst åpnes for fiske igjen i 2028.

Bardal legger til at høy vannføring i elvene gjorde behandlingen krevende.

Laksebestanden i Driva har vært smittet av parasitten siden 1980. Som et ledd i arbeidet med å utrydde parasitten, ble det i 2017 bygget ei fiskesperre ved Snøvassmelan ca. 23 km fra munningen.

Parasitt ovenfor fiskesperra

Fiskesperra har ei fisketrapp, som fører til et fangsthus der laksen og sjøørreten sorteres. All laks avlives, mens sjøørreten flyttes over sperra etter DNA-testing og saltbehandling.

Til slutt skal laksen i vassdraget reetableres med stedegen stamme som er ivaretatt i levende genbank.

– Det er vemodig at dette er siste fiskesesong i Driva på minst fem år. Neste år blir det en langtur nordover for min del, sier Trond Bechsen.
– Det er vemodig at dette er siste fiskesesong i Driva på minst fem år. Neste år blir det en langtur nordover for min del, sier Trond Bechsen.

Formålet med sperra er å gjøre vassdraget ovenfor fri for både verter (laksyngel) og parasitter, for så å behandle elvestrekningen fra sperra til sjøen med klor.

På nyåret i 2023 ble det imidlertid funnet spor av parasitten på såkalt miljø-DNA ovenfor sperra. Miljø-DNA er spor av DNA som forskerne finner i vann- og jordprøver.

Behandling ovenfor fiskesperra

– Hva har skjedd? – 2016 var det siste året laks kunne vandre fritt. Det betyr at det var femårssmolt som vandret ut gjennom sperra i 2022. DNA-et kan stamme fra enkelte laks som har valgt å stå lenger i elva, eller det kan stamme fra hybrider, altså krysning mellom laks og ørret.

– Må hele det 98 kilometer lange anadrome vassdraget nå behandles?

– Dette var en kjent risiko ved oppstart av bekjempelsen. Situasjonen i vassdraget ovenfor sperra vil bli overvåket videre i år, og vi planlegger klorbehandling av deler av vassdraget på oversiden av sperra i løpet av høsten.

– Laksefisket i sommer har vært overraskende bra på en kort elvestrekning. Det sier noe om hvilket potensial elva har etter friskmelding i 2028, sier duoen Anders Drage (t.h.) og Ola Almhjell.
– Laksefisket i sommer har vært overraskende bra på en kort elvestrekning. Det sier noe om hvilket potensial elva har etter friskmelding i 2028, sier duoen Anders Drage (t.h.) og Ola Almhjell.

Fremdeles optimister

– Etter sesongslutt 7. august er det fisket fire tonn laks i Driva. Hvorfor er det så mye laks i elva nå?

– Det er tvert imot lite laks i Driva sammenlignet med tiden før elva ble smittet. Gyrodactylus salaris kan utrydde atlantiske laksestammer, og lakseyngelen blir ikke immun mot parasitten. Det typiske er at tettheten til lakseyngel i infiserte vassdrag reduseres med 86 prosent. 

Etter undersøkelser i høst vil Miljødirektoratet vurdere om det vil være behov for et tredje år med behandling mot gyro i Driva. – Målet er uforandret. Drivaregionen skal friskmeldes, sier prosjektleder Helge Bardal ved Veterinærinstituttet. Foto: Privat
Etter undersøkelser i høst vil Miljødirektoratet vurdere om det vil være behov for et tredje år med behandling mot gyro i Driva. – Målet er uforandret. Drivaregionen skal friskmeldes, sier prosjektleder Helge Bardal ved Veterinærinstituttet. Foto: Privat

– Er dere optimister på Drivas vegne? 

– Ja, det er vi. Det er fremdeles usikkerhet knyttet til smittesituasjonen ovenfor sperra, men vi håper å få svar på det i løpet av høsten.

Enormt laksepotensial

I år har det altså vært siste akt for laksefiskerne i Driva før femårsfredningen trer i kraft fra neste sesong.

Første dagen i juli møter vi sunndalingene Anders Drage og Ola Almhjell ved Sande-sona, en av mange soner som disponeres av Sunndal JFF nederst i elva.

Duoen pauser i hvilebua på Sandebolken for å prate laks. Drage har akkurat landet en sluklaks på 4,5 kilo.

– Jeg kan ikke huske det er tatt like mye laks så tidlig i sesongen etter at fiskesperra kom på plass. Vi fisker nå på laks som er produsert nedenfor fiskesperra. Det sier noe om laksepotensialet når elva friskmeldes i 2028, oppsummerer Drage, som har fisket Driva siden 1977 og var tidligere aktiv i styre og stell i Sunndal JFF.

Elvas velvære

Tospannet mener DNA-funnet av lakseparasitten ovenfor fiskesperra ikke betyr all verden.

– Når de som er involvert i behandlingen ikke gjør noe stort nummer av funnet, gjør heller ikke vi det. Vi tror det ender bra, samstemmer laksefiskerne og legger til at de har registrert rekordmange tilreisende Driva-fiskere i sommer.

Den lakseførende delen av vakre Driva er nesten 10 mil lang, og en av elvene i verden hvor laks og sjøørret vandrer høyest (ca. 580 moh.). Fiskesesongen 2023 var fra 1. juni til 7. august.
Den lakseførende delen av vakre Driva er nesten 10 mil lang, og en av elvene i verden hvor laks og sjøørret vandrer høyest (ca. 580 moh.). Fiskesesongen 2023 var fra 1. juni til 7. august.

– Men hvor skal dere fiske de fem neste sesongene?

– Nei, for oss er det først og fremst snakk om elvas velvære, ikke vår egen. Vi har ingen konkrete laksefiskeplaner de neste sesongene, men vi finner nok et eller annet.

3000 laks

Trond Bechsen fra Orkanger fluefisker samme sone, noe han har gjort i 25 sesonger. Bechsen har sesongkort på JFF-sonene og fisker et par runder hver dag.

– Jeg bor i bobil og fisker hele sommeren. Driva er ei kjempefin elv, med flott natur og trivelige folk, men fisket har vært elendig for min del. Jeg har kun fått to laks hittil i år.

Veterinærinstituttet er tilfreds med gjennomføringen av årets aksjon i Driva, selv om ekstremværet «Hans» og høy vannføring forsinket oppstarten noe. Foto: Dag H. Karlsen
Veterinærinstituttet er tilfreds med gjennomføringen av årets aksjon i Driva, selv om ekstremværet «Hans» og høy vannføring forsinket oppstarten noe. Foto: Dag H. Karlsen

Bechsen har lang erfaring fra utallige norske elver. Opp gjennom årene har han kroket hele 3000 laks, flesteparten i Orkla.

Eneste riktige

– Det er en tragedie at Driva er smittet av lakseparasitten. Samtidig er det jo underlig at det fortsatt er laks her, etter 40 år med smitte.

Bechsen presiserer at så lenge målet er å fjerne parasitten fra norske elver, er det eneste riktige å behandle elva.

– Det er vemodig at dette er siste fiskesesong i Driva før elva forhåpentligvis åpnes igjen i 2028. Det blir rart å måtte finne ei ny elv. Neste sesong blir det sannsynligvis en langtur nordover til Troms og Finnmark, sier Trond Bechsen.

Angriper lakseyngel

I Norge ble Gyrodactylus salaris første gang påvist i 1975, etter import av settefisk fra Sverige. Parasitten angriper lakseyngel i ferskvann.

To år etter at et vassdrag er infisert, er antall lakseunger redusert til 45 prosent av det opprinnelige antallet. Etter sju år er fangstene i vassdraget redusert med 70 prosent, og laksestammen er utrydningstruet.

Blant landets beste lakseelver

Anadrom fisk kan vandre hele 98 km i Driva, nesten til Magalaupet ved Oppdal. Det betyr at Driva er en av elvene i verden hvor atlantisk laks og sjøørret vandrer høyest over havet (ca. 580 moh.).

Driva hørte i sin tid til blant landets fem beste lakseelver, og hadde en sterk sjøørretbestand. I 2000-sesongen ble det f.eks. fisket rundt 10 tonn sjøørret i elva.

Dagens sjøørretbestand er imidlertid i kjelleren – og fredet. Sjøørreten er ikke påvirket av Gyrodactylus salaris, men trues av lakselusa i fjorden.

Powered by Labrador CMS