Førdefjorden:

– En viktig brikke i kampen for friske fjorder

Engebøfjellet og Førdefjorden, hvor staten har gitt Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall.

Foto: Wim Lassche

Efta-domstolen slår fast at reine økonomiske interesser ikke er god nok grunn til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Derimot kan forsyningssikkerhet av et sjeldent mineral åpne for videre drift.

Alexander Schindler Redaktør

Publisert 07.03.2025 - 10:43 Sist oppdatert 07.03.2025 - 10:44

Helt tilbake til 2008 har miljøaktivister kjempet mot at Førdefjorden, som er en av landets nasjonale laksefjorder og dermed har et særskilt vern, skal bli et gruvedeponi. Klima- og miljødepartementet (KLD) ga tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet i 2015.

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norske Lakseelver og Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe klagde på vedtaket, som ble opprettholdt av departementet i 2016:

«Departementet vurderer at de framtidige inntektene fra gruvevirksomheten er den dominerende nytteeffekten for det norske samfunnet som helhet», skrev departementet den gang.

Og det er nettopp den eventuelle samfunnsnytten som er kjernen i de juridiske sidene av saken.

For å få tillatelse til forurensing etter reglene i EUs vanndirektiv, må det etter artikkel 4 nummer 7 blant annet være en altoverveiende offentlig interesse.

Oslo tingrett hadde samme syn på samfunnsnytten som KLD, og dømte i Nordic Minings favør.

Selskapet Nordic Mining skal utvinne metallet rutil i fjellet, og har av staten fått lov til å deponere 170 millioner tonn avfall i fjorden. Rutil er den viktigste råvaren i produksjonen av titan og kan også brukes til å framstille hvitt fargepulver som brukes i både maling og mat, samt elektroder i sveiseapparater.

Naturvernforbundet og Natur og ungdom anket dommen, som skal opp i Borgarting lagmannsrett i juni.

– Viktig for hele EU-området

I mellomtiden sendte organisasjonene også saken til Efta-domstolen, fordi de mente tingrettens avgjørelse sto i strid med EUs vanndirektiv. Efta-domstolen gir prinsipielle uttalelser i saker som omhandler blant annet feilaktig eller manglende gjennomføring av forpliktelser til EU gjennom EØS-avtalen.

Direktivet skal «sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene», og gjelder alt ferskvann, grunnvann og kystvann en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Sistnevnte er litt enkelt sagt Norges grense mot havet.

Efta-domstolen har i sin uttalelse gjort det klart at reine økonomiske interesser ikke er å regne som altoverveiende offentlig interesse:

« … inntekt som genereres som følge av en økonomisk aktivitet, herunder for ansatte, aksjonærer eller den aktuelle EØS-staten gjennom skatter, ikke kan anses å utgjøre et tvingende allment hensyn etter direktiv 2000/60 artikkel 4 nr. 7.», skriver domstolen i sin redegjørelse.

– Dette er en stor seier, og det betyr at dommen fra Oslo tingrett var feil. Nå ser vi fram til å møte staten i lagmannsretten for å sette en endelig stopper for dumping av gruveavfall i Førdefjorden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en felles pressemelding med Natur og Ungdom.

– Her er vi med på å skrive miljøhistorie. Ikke bare fordi vi kan hindre ødeleggelse av Førdefjorden, men også fordi vi har bidratt til å opprettholde forbudet mot forurensning av fjorder, elver og vann i hele EU-området, sier Sigrid Hoddevik Losnegård i samme pressemelding.

Forsyningssikkerhet kan trumfe

Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten er ikke overrasket over at Efta-domstolen har kommet fram til at reine økonomiske interesser ikke kan vektlegges alene.

– Men domstolen uttaler også at hensynet til arbeidsplasser i enkelte områder og forsyningssikkerhet av kritiske råvarer, kan være legitime hensyn i tillatelsen til et slikt prosjekt, skriver hun i en melding til nyhetsbyrået NTB.

Mellingen henviser til at domstolen skriver at forsyningssikkerhet av et så viktig råstoff som rutil kan anses å være et tvingende allment hensyn, forutsatt at alle de andre vilkårene i direktivet er oppfylt.

De andre vilkårene fastsetter blant annet at forsyningssikkerheten skal være mellom EU/EØS-land, og ikke global, for å få utslippstillatelse.

– Kommer regjeringsadvokaten til å vektlegge forsyningssikkerhet som et argument under ankesaken i Borgarting lagmannsrett?

– Forsyningssikkerhet og tilgang på mineraler var et tema i tingretten, og blir også et tema i lagmannsretten. Samtidig legger Nordic Mining opp til å bli en hjørnestensbedrift, som også samsvarer med Efta-domstolens uttalelser om sysselsetting, sier Mellingen til Jakt & Fiske.

– I 2023 advarte Havforskningsinstituttet mot at finpartiklet gruveavfall kan påvirke dyreliv og natur i langt større omfang enn tidligere antatt. Samtidig er Førdefjorden en nasjonal laksefjord. Hva tenker regjeringsadvokaten om det?

– Bekymringene fra HI ble grundig behandlet i tingretten, som kom til at risikoen for partikkelspredning er godt ivaretatt av de føringene for grenseverdier og overvåking som er pålagt gruveselskapet. Deponiet ligger også i den ytre delen av fjorden, mens det er den indre delen som er en nasjonal laksefjord.

Frykter finpartikler

Alv Arne Lyse er prosjektleder for villaks i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Han er bekymret for både villaks og sjøørret om gruvedriften med tilhørende deponi får fortsette.

– Det stemmer at deponiet er rett på utsiden av den nasjonale laksefjorden. Men laksesmolten er klart sårbar på vei ut i havet, og finpartikler fra gruvevirksomhet vil neppe være bra å få i gjellene. For sjøørreten som lever i fjorden, mer eller mindre hele tiden, er risikoen trolig enda større, sier Lyse.

Fortsetter i juni

Neste runde i retten er planlagt 10. juni til 12. juni. Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er positivt innstilt foran ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

– Efta-domstolen åpner for at forsyningssikkerhet kan være et godt nok argument for å gi utslippstillatelse?

– Uttalelsen fra Efta gir selvsagt ingen garanti for seier i lagmannsretten, men vi leser det som klart at Staten eventuelt må begrunne at tillatelsen er lovlig på en ny måte nå som økonomi ikke er tilstrekkelig. Når det gjelder forsyningssikkerhet omtales dette i avsnitt 47 og 48, og der er det jo strenge kriterier. Dette ble aldri brukt som begrunnelse i selve tillatelsen, og bærer dermed preg av etterpåklokskap, sier han.

– Trygge på tillatelsen

Daglig leder Finn Ivar Marum i selskapet Nordic Mining, forholder seg til den gjeldende utslippstillatelsen.

– Når det gjelder den saken i Efta-domstolen, er ikke vi part i den. Vi har fått en utslippstillatelse fra norske myndigheter vi er trygge på at er gyldig.

– Hva skal rutilen dere utvinner brukes til, og hvor skal den selges?

– Vi leverer i utgangspunktet to produkter. Rutil, som er et titanråstoff, brukes hovedsakelig til metall- og pigmentproduksjon, selges til en kunde i Japan. Granat er et slipeprodukt og brukes blant annet i vannjetkutting og sandblåsing. Dette leverer vi til en amerikansk kunde.

Marum forteller at noe av rutilen også brukes i titanproduksjon for øvrig.