Kontakt utenfor allfarvei

Jeg ble jo ganske forundret, kompiser beskjed om at alt var i orden, og at innrømmer Ben Løvlien fra Hammerfest der han tenker tilbake på en julidag i 2020. Han hadde som mange ganger før tatt en tur til en av Finnmarksviddas mange bortgjemte krypinn.

Ved gammen fant han frem sin Garmin InReach-enhet, som kan sende meldinger via satellitt. I områder uten mobildekning har det gitt ekstra sikkerhet for enslige friluftsfanter som Ben. Så fort enheten var ferdig med oppstartsprosedyren, klikket han seg frem til den forhåndsdefinerte meldingen som ga utvalgte han ble her i natt.

Neste dag ruslet Ben ut igjen, og fikk et overraskende ras av meldinger på mobilen da han fikk telefondekning igjen. Hvor i all verden var han? Hvorfor hadde han ikke fortalt at han skulle på langtur? Og var det virkelig nødvendig å reise så langt, midt i pandemien?

Først skjønte Ben ingen ting. Så tittet han nærmere på meldingen kommunikasjonsenheten fra Garmin hadde sendt ut kvelden før. Kartet viste at Ben hadde tilbragt natta i Atlanterhavet, omtrent midt mellom Kanariøyene og Azorene ...

Redder liv

All teknologi bærer i seg muligheten for feil. Men Børge Galta, operativ redningsinspektør ved hovedredningssentralen i Sør-Norge, forteller at satellittbaserte enheter som Spot og Garmin InReach årlig har gitt et tosifret antall varsler som har resultert i redningsaksjoner.

– De har helt klart reddet liv, men disse enhetene er ikke nødpeilesendere. Sistnevnte sender ut et nødsignal når den utløses, og sender samtidig ut et peilesignal på frekvensen 121,5. Dette signalet kan redningsskøyte og redningshelikopter bruke for å finne den forulykkede, forklarer han.

I situasjoner hvor man flytter seg etter at senderen er utløst kan det være svært viktig, for eksempel til sjøs med småbåt eller kajakk. – En Spot eller InReach kan i noen tilfeller få satellittskygge, men peilesignalet fra nødpeilesenderen kan fortsatt fanges opp, for eksempel av et passerende fly. Men når vi først får inn et nødsignal, gjør det ingen forskjell for oss om det kommer fra en Spot eller en nødpeilesender, forsikrer Galta.

Alt vel

I fjor vinter var Stian Yttergard
fra Bardufoss på langtur i Indre Troms.

På veien fra Dividalen til
Rostadalen kom uværet farende.

Etter en stund værfast i teltet, løyet været noen timer. Stian benyttet anledningen til å komme seg inn i den åpne Moskanhytta før uværet brakte løs for alvor. I to døgn sto snøfokket rundt hytteveggene. Stian hadde med en liten Garmin InReach, og kunne sende en enkel melding hjem. Slik visste familien at han hadde det bra.

– Familien kan også få opp koordinatene til hvor jeg befinner meg sammen med meldingen, det gir en ekstra trygghet, forklarer han.

Dersom uværet hadde trukket ut til etter at Stian skulle vært hjemme igjen, visste de pårørende at han var trygg. Dermed slapp de å vurdere om de skulle sette i gang en redningsaksjon. Eksemplet viser en funksjonalitet som den klassiske nødpeilesenderen ikke har. Med den kan du kun gi beskjed om at du er i nød.

Med en Spot eller Garmin InReach kan du også fortelle at du har det bra, med forhåndsdefinerte meldinger. Dessuten gir kommunikasjon via satellitt deg flere muligheter enn å utløse en full redningsaksjon.

Kanskje har du bare fått alvorlig trøbbel med kritisk utstyr, slik at det blir vanskelig å komme seg tilbake til folk? Da er det greit å kunne anmode forsiktig om assistanse via kontaktene hjemme, i stedet for å måtte vurdere om du har god nok grunn til å sende nødvarsel til hovedredningssentralen.

Klare avtaler

Men denne muligheten til å holde kontakten med «hjemmefronten» har også potensielle fallgruver. Etter en lang innmarsj til ei hytte i Nordlands fjellområder for ei uke på vinterjakt, opplevde jeg at satellittsenderen min var tom for strøm.

Antagelig hadde jeg glemt å skru den av etter å ha testet den kvelden før avreise. Jeg begynte å tenke. Hvor lenge ville det gå før de hjemme begynte å lure på om alt var i orden når de ikke hørte noe fra meg? Hvilke avtaler hadde vi egentlig gjort før jeg dro?

Jeg innså fort at jeg hadde sviktet på det punktet. At min turkompis også hadde en tilsvarende kommunikasjonsenhet var ingen umiddelbar hjelp, våre to familier var ikke satt i kontakt med hverandre. Lykken stod meg bi, jeg fant en batteripakke og riktig kabel i fotobagen, og kunne etter hvert gi beskjed om at alt var i orden.

Episoden lærte meg en viktig lekse.

Ikke å la moderne kommunikasjonsutstyr
bli en sovepute.

For det første må du ha klare avtaler med de som mottar meldingene dine. Hva er kriteriet for å sette i gang en leteaksjon dersom beskjedene uteblir? Hvem andre er med på turen, hva slags kommunikasjonsutstyr har de med seg og hvordan får man tak i deres pårørende?

Spørsmålene over er viktige å tenke gjennom, og lage tydelige avtaler med dine pårørende om – før du drar langt ut i ødemarka.

Ikke total trygghet

Det er også viktig å være klar over at muligheten til å sende meldinger eller be om assistanse er til begrenset hjelp i mange situasjoner. Du får neppe hjelp i tide om du går gjennom dårlig is langt til fjells, blir tatt av skred eller havner i et stort stryk som følge av en dårlig vurdert elvekryssing.

Selv et beinbrudd i avsidesliggende strøk en kald vinterdag, kan bli fatalt om du ikke har med ekstra klær og utstyr. Slike situasjoner må du håndtere selv, i alle fall frem til hjelpen kommer. Derfor må du fortsatt tenke nøye gjennom hva du har med av førstehjelpsutstyr og hjelpemidler for å håndtere en nødsituasjon eller uforutsett bivuakk ute.

Du må også ha tilgang til senderen når situasjonen er der. Når du havarerer på kanotur i villmarka, hjelper det ikke med nødpeilesender dersom den ligger i en vanntett pakksekk nederst i kanoen som nettopp forsvant rundt en sving. På lange padleturer i Canada har jeg derfor festet nødpeilesenderen til redningsvesten.

I tillegg må altså kommunikasjonsutstyret virke, og ha tilstrekkelig batterikapasitet. Ben Løvlien har alltid InReach-senderen i en egen boks med en batteribank og kabel som ikke brukes til noe annet.

– Jeg bærer en GPS i tillegg til senderen, selv om Garmin-enheten kunne tjent begge funksjoner. InReachen er sikkerheten min, og jeg kan ikke risikere at den er tom for strøm eller at jeg mister den på veien, sier han.

På villspor

Det er et godt prinsipp. Men hva var det som sendte Ben ut i Atlanterhavet denne julidagen i 2020? Han har en klar teori.

– Jeg jobber på Jan Mayen, og forrige gang senderen var i bruk, var der ute. Da jeg slo den på hjemme i Finnmark, brukte den antagelig lengre tid enn vanlig på å finne ut hvor den var. Mens den fortsatt jobbet med å orientere seg, sendte jeg meldingen hjem. Dermed ble posisjonen fryktelig gal, sier han.

Det er antagelig en god teori, for en GPS bruker litt tid på å få kontakt med satellitter og beregne sin posisjon. For Ben førte det til endring i rutiner. Nå lar han senderen alltid være på i minst fem minutter før han sender melding, samt at han har lagt til seg selv på lista over de som får oppdateringer.

To systemer – ulik dekning

På det norske markedet, er merkevarene Spot og Garmin InReach de viktigste aktørene når det gjelder bærbar, satellittbasert kommunikasjon for turfolk. Begge har forskjellige enheter med ulik funksjonalitet. Men den viktigste forskjellen ligger i hvilke satellittnettverk de baserer seg på. Garmin bruker satellittene fra Iridium-systemet, mens Spot baserer seg på Globalstar. Disse systemene har forskjellig dekning. Iridium-systemet fungerer i praksis over hele verden. Globalstar har til dels store hull i dekningskartet. Mest interessant fra vårt perspektiv er at dekningen hos sistnevnte er dårlig i Finnmark, og at både Svalbard og det meste av Grønland befinner seg utenfor satellittdekning.

Derfor er Garmin InReach gjerne et naturlig valg om du ikke er helt sikker på at du kun skal bruke systemet innenfor dekningsområdet til Globalstar.