Stiftelsen Redd villreinen:
Kritiserer håndteringen av CWD
Stiftelsen Redd villreinen mener forekomsten av skrantesjuke på Hardangervidda har blitt håndtert med feil kompetanse, for lite forskning og feil bruk av ressurser.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Tidligere denne måneden ble stiftelsen Redd villreinen opprettet, med formål om å redde nettopp villreinen på Hardangervidda.
Styreleder Sverre Skogen mener at det ikke har blitt gjennomført tilstrekkelig forskning for å kunne håndtere forekomsten av skrantesjuke (CWD) på Hardangervidda på en god måte.
Det første tilfellet av skrantesjuke på Hardangervidda ble avdekket etter jakta i 2020, da en bukk testet positivt på prionsykdommen. I fjor ble det oppdaget en smittet simle.
Miljødirektoratet og Mattilsynet foreslo en rekke tiltak for videre håndtering av sykdommen, der ett av tiltakene var et vinteruttak av bukk eldre enn 2.5 år under forutsetningen om å forstyrre fostringsflokkene minst mulig.
Lokale jegere og grunneiere mobiliserte kraftig motstand. Det er dette engasjementet som er bakgrunnen for den nye stiftelsen, Redd villreinen. Nå vil stiftelsen etablere et eget forskningsråd for å skaffe mer kunnskap om skrantesjuke.
Det var Rjukan Arbeiderblad som omtalte stiftelsen først, på bakgrunn av en pressemelding.
Stiftelsen består av private og offentlige grunneiere. Også fjellstyrene Røldal, Ullensvang og Eidfjord, er med. Til sammen har de eiendom som omfatter et areal på til sammen 2.743.000 av Hardangerviddas 8 millioner dekar.
– For lite forskning
Redd villreinen kritiserer det de mener er myndighetenes ensidige fokus på utrydding og nedskyting basert på et «føre-var»-prinsipp.
– Situasjonen på Hardangervidda de tre siste årene kunne vært håndtert annerledes om myndighetene hadde startet å forske på sykdommen etter at det første tilfelle av CWD ble kjent i Nordfjella villreinområde for sju år siden. Da hadde man sittet på mer relevant kunnskap i dag, sier Skogen.
Han mener dagens forvaltning tyder på utilstrekkelig kunnskap om CWD, og tar for lite hensyn til dyrevern. Redd villreinen mener også at konsekvensen av uttaket av dyr ikke er godt nok utredet.
– Norge har et ansvar for å bevare villreinen. Da må det forventes at kritiske tiltak underbygges av tilstrekkelig kunnskap opparbeidet gjennom forskning. Derfor oppretter vi et fagråd som vil forske uavhengig, sier Skogen.
Målet er at rådet skal etableres før sommeren. Foreløpig er Tom-Hemming Karlsen, ved Universitetet i Oslo, på plass som fagrådsleder.
Skogen mener at nedgangen i slaktevekt, økning av seinfødte kalver og generelt veldig dårlig kondisjon på villreinen de siste tre årene, viser at summen av tiltakene som er gjort, stresser dyrene.
– Vi tenker konkret på utvidet GPS-merking, motorisert aktivitet for å holde dyrene innenfor angitte områder og utvidet jakttid, sier Skogen.
Negativ trend
Svein Erik Lund er sekretær i Hardangervidda villreinutval. Også han sier at det ikke er tvil om at menneskelig aktivitet er skadelig for villreinen, og at man ser en svært negativ trend som ikke tyder på at situasjonen blir bedre.
Men der Redd villreinen mener situasjonen har godt fra vondt til verre de tre siste årene, har Lund et tidsperspektiv på over 30 år.
– Kondisjonen på reinstammen på Hardangervidda har vært et problem i lang tid før det ble funnet skrantesjuke og iverksatt CWD-tiltak, sier Lund.
Han sier at det har vært loggført svært få slaktevekter de siste 20 årene, og at man det derfor ikke finnes data for Redd villreinens påstand.
Seniorforsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), bekrefter manglende data for påstandene stiftelsen kommer med.
– Vi jobber i dag med å finne ut hvordan tiltak, som utvidet jakt, har påvirket stammen på Hardangervidda. I dag kan vi ikke si noe annet enn at stammen generelt sett har en dårlig kondisjon, noe som er alarmerende i seg selv, sier Strand.
I tillegg har NINA et pågående prosjekt for å finne ut om kalvene blir født seinere på året, men foreløpig er det ingen bevis på dette heller.
– Vi har tidligere merket simler med GPS. Dessverre ble 22 av disse tatt ut ved fjorårets jakt. Derfor har vi mindre data og mindre mulighet til å bekrefte eventuelt flere seinfødte kalver, sier forskeren.
Villreinutvalets Svein Erik Lund legger til at det finnes studier av tamrein som viser at brunsten ble lenger og tamreinkalvene ble født seinere etter fjerning av all voksen bukk. Men han estimerer at bukkeandelen på Hardangervidda i skrivende stund er på rundt 15 prosent.
Avhenger av jegeren
Både Lund og Strand poengterer jegerens viktighet i innsamling av data. De sier at det er viktig at man fortsetter å veie kalvene nøyaktig, og at man tar prøver for CWD av både lymfe og hjerne.
– En balanse
Lederen for Villreinnemnda for Hardangervidda, Endre Lægreid, poengterer at det er en viktig balansegang i bekjempelsen av skrantesjuke.
– Det er klart vi må legge til grunn den forskningen som finnes og myndighetenes vurderinger av sykdommen, men vi må også vurdere hvordan ulike tiltak påvirker både villreinen og de berørte sentrale aktørene, sier han.
