CWD-forskere:
Svarer på kritikk fra Redd villreinen
Stiftelsen Redd villreinen mener at det er forsket for lite på skrantesjuke og at forekomsten på Hardangervidda har blitt håndtert feil. Forskere på fagfeltet er både enig og uenig.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Styreleder Sverre Skogen i den nye stiftelsen Redd Villreinen mener at det ikke har blitt gjennomført tilstrekkelig forskning for å kunne håndtere forekomsten av skrantesjuke på Hardangervidda på en god måte. Han får både støtte og motbør fra flere forskere som har jobbet med CWD.
Både enig og uenig
Professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo (UiO), har lenge jobbet med skrantesjuke. Han understreker at myndighetene har gjort mye for å kartlegge sykdommen og spredningen av den i Norge.
– Her til lands har det blitt testet omtrent 165.000 hjortedyr etter funnet av CWD i 2016. Det er formidabelt! Til sammenlikning har hele EU testet omtrent 25.000 dyr i samme periode, sier Mysterud.
Han sier seg likevel enig med Skogen i at man kunne ha startet tidligere med poding av tamrein for å lære mer om hvordan CWD utvikler seg i viltarten. Dette er en forskning som i dag er i gang hos Veterinærinstituttet, men det vil ta flere år før man får resultater.
– Om vi hadde startet med denne forskningen allerede i 2016, ville vi hatt sikrere svar på inkubasjonstid og hvordan sykdommen oppfører seg i dyret. Nå baserer vi oss på tilsvarende eksperimenter gjort på tamrein i Nord-Amerika med amerikanske prionstammer, sier professoren.
Sammenlikner med Nord-Amerika
Samtidig påpeker Mysterud at forskernes antakelser om sykdommens utvikling og oppførsel hittil har vært korrekte.
– Vi bruker hele tiden kunnskapen om CWD i Nord-Amerika som et utgangspunkt for å tolke det vi ser i Norge, selv om sykdommen i Norge forårsakes av en annen prionstamme. Alt tyder så langt på at sykdommen i store trekk oppfører seg likt til tross for denne forskjellen, forklarer Mysterud.
Må se hele bildet
Seniorforsker på skrantesjuke og CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet Jørn Våge, poengterer viktigheten av å se hele bildet, og verdien av at forvaltningen har satt i gang flere tiltak de siste årene.
– Forekomsten av skrantesjuke er en kompleks og vanskelig situasjon, som avhenger av at man tar med all informasjon ved hver enkelt vurdering og konklusjon. Vi må ikke glemme at alle parter vil det beste for villreinen. Med den informasjonen vi sitter med i dag, er det ingen tvil om at det riktige er å handle, sier Våge.
Positive til mer forskning
Som kjent vil Redd villreinen før sommeren etablere et forskningsråd med Tom Hemming Karlsen i spissen. Målet er å undersøke hvilken annen forskning på skrantesjuke det er viktig å starte med, og hvilken informasjon man trenger for å håndtere skrantesjukesituasjonen på det stiftelsen mener er en forsvarlig måte.
Våge er positive til at folk engasjerer seg og etterspør både forskning på sykdommen og håndteringen av den. Samtidig påpeker han at man må sette seg godt inn i eksisterende forskning når man skal vurdere nye prosjekter.
– En slik vurdering må også være tuftet på en reell faglig forståelse av prionsykdommer, sier han.
Uavhengig forskning
Redd villreinen poengterer i intervjuet med Jakt og Fiske at fagrådet som opprettes skal bestå av uavhengige forskere.
– Er ikke dagens CWD-forskere uavhengige?
– Det spørs helt hvordan man ser på situasjonen. Involverte forskere har jo kontakt med forvaltningen. De forskere som gir råd til forvaltningen, blant annet gjennom Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), blir ofte spurt nettopp fordi de selv forsker på CWD, svarer Mysterud.
Mysterud er uavhengig forsker ved UIO, rådgiver for NINA og har vært med å utvikle rapportene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om skrantesjuke.
– Det har vært tett kontakt mellom forskere og forvaltere. Det bidrar til at forvaltningen hele tiden er kunnskapsbasert, og det ser jeg på som en styrke ved den norske håndteringen av CWD, sier han.
Samtidig presiserer Mysterud at selve forskningen er klart uavhengig og uten direkte styring av forvaltningen.
– Det er publisert rundt 30 internasjonale fagartikler om ulike aspekter rundt CWD og forvaltningen i Norge. Dette gjør at alle metoder som brukes er godt dokumentert og vurdert av internasjonale eksperter. Dette er en viktig kvalitetskontroll og bidrar til en stor grad av åpenhet rundt det faglige arbeidet, sier Mysterud.
– Riktig å handle
Villreinen på Hardangervidda spesielt, og i de andre villreinområdene generelt, står allerede i en vanskelig situasjon. Menneskelig ferdsel, infrastruktur og mer påvirker stammene, og rapporter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser en negativ trend som har foregått over flere tiår.
Seniorforsker Olav Strand ved NINA, poengterer at man ikke hadde akseptert like inngripende tiltak ved en normal situasjon, men at CWD er en unntakstilstand.
– Skrantesjuke gjør en kritisk situasjon horribel. I framtidig håndtering av CWD er det viktig at man fortsetter å ta hensyn til villreinens kondisjon når man vurderer hvilke tiltak som må til. Det er en balansegang mellom at dyrene skal ha det bra og det å bekjempe en sykdom, sier Strand.
Derimot legger Strand til at dersom vi ikke lykkes med å bekjempe CWD, må vi i framtiden ta helt andre hensyn for å bevare villreinstammene i Norge .
Delt syn på CWD
– Det er en del som mener at CWD ikke er farlig, og at vi kanskje kan leve med sykdommen. Forskningen tilsier at denne sykdommen er dødelig, smittsom og at den derfor vil spre seg om man ikke gjennomfører tiltak, sier Mysterud.
Han legger til at det helt klart er usikkerhet rundt forekomsten av CWD, samtidig som det er en forventning om at forskningen skal finne alle svarene.
I veterinærinstituttets nyeste estimat om forekomst av CWD, er det i dag 65 prosent sannsynlighet for at det er ett til fire smittede dyr på Hardangervidda.
– Teoretiske modeller viser at sykdommen ikke vil forsvinne av seg selv, dersom vi får en viss «kritisk masse» av smittede dyr. Derfor har vi ikke tid til å vente med tiltak om vi skal bli kvitt sykdommen. Selv om vi gjerne skulle ønsket oss ytterligere informasjon, må situasjonen håndteres ut ifra den kunnskapen vi sitter på, sier Mysterud.
Professoren har tidligere uttrykt et behov for en helhetlig forskning på skrantesjuke og effekter av tiltak i en kronikk i Nationen.
