Ny rapport:
Villaks og sjøørret kraftig rammet av lakselus
Vestlandet og Midt-Norge har så mye lus på villfisk, at det kan påvirke overlevelsen i flere områder. Flere sjøørretbestander kan snart oppfattes som tapt.
Med svært få unntak, er det mye lus på sjøørreten fra Stavanger til Trøndelag. Når det gjelder laks, er situasjonen aller verst i tidligere Hordaland og Sogn, der det har vært mye lus lenge. Det er også mye lus i Rogaland og Møre og Romsdal.
Dette kommer fram i årets første rapport fra overvåkingen av lakselus på vill laksefisk.
– I starten av overvåkingen så det ut til at det kunne bli mindre lus i år, men utover i feltarbeidet økte antall lakselus på laksen fanget med trål, sier Ørjan Karlsen som er leder for lakselusovervåkingen ved Havforskningsinstituttet (HI).
Karlsen sier situasjonen kan beskrives som dramatisk, men at funnene ikke representerer noen stor endring.
– Det er egentlig ikke den store endringen, det er det som er så sørgelig. Vi har hatt flere år med vedvarende mye lus. Eneste løsning er å redusere utslippene fra oppdrettsnæringen i tid og rom. Det slippes ut for mye lus i forhold til hva villfisken tåler, sier han.
Må forbi oppdrettsbeltet
Det store antallet oppdrettslaks betyr at antallet på verter har økt, dermed har også antall lus økt.
Lakselusa lever naturlig havet, og formerer seg i stor skala i oppdrettsanleggene. Herfra fraktes rundt med strømmen til de når stadiet der de smitter fisk.
Villaks er spesielt utsatt for lakselus om våren/tidlig sommer når de unge fiskene skal svømme fra elvene og ut i oppvekstområdene i havet. Da må laksesmolten svømme gjennom områdene med fiskeoppdrett.
Smolten er ikke større enn rundt 20 gram, og tåler ikke å få mange lus på seg. Når lakselusene spiser på fiskeskinnet, gjør sårene fisken mer utsatt for sykdom, i tillegg til generell svekkelse, og i verste fall død.
Dersom det er lite lus i fjordene og langs kysten i perioden når laksesmolten utvandrer, kan den komme seg ut i havet med lite lus.
– Det er dessverre mange år siden dette skjedde sist. Til tross for at en rekke tiltak er iverksatt fra næring og myndigheter, ser vi foreløpig ingen tydelig forbedring. Lusesmitten på laksen varierer naturlig nok i de fjordene vi har undersøkt. Resultatene fra i år er trolig enda et hakk verre enn de siste årene, sier Karlsen.
Rapporten sier bestander
vil kunne endres i så stor grad at de kan oppfattes som tapt, fordi
de i stor grad vil bestå av et redusert antall små fisk.
– Ute av kontroll
– Den siste forskningsrapporten viser at lusesituasjonen er ute av kontroll i deler av landet. Lakselusa dreper villfisken, både laks og sjøørret. En slik utvikling innen en stor næring som vi finner langs hele kysten, er ikke miljømessig bærekraftig. Vi trenger sterkere politisk styring for å snu den negative utviklingen, sier en nestleder Bjarte Erstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) til egne nettsider.
Erstad uttalte allerede i fjor til Jakt & Fiske at han fryktet konsekvensene av ytterligere oppdrettsvekst, da det ble klart at åtte av landets tretten produksjonsområder for oppdrettsnæringen fikk grønt lys etter trafikklysmodellen.S
Sjøørreten må leve med lusene
Sjøørret er enda mer utsatt for lakselus fordi den i motsetning til laks oppholder seg i fjord- og kystområdene hele sommeren. Rapporten viser at mengden lus sannsynligvis kommer til å gå hardt utover sjøørreten i de aller fleste av de undersøkte områdene på Vestlandet og Midt-Norge.
Siden lakselusa ikke overlever i ferskvann, kan sjøørret kan berge seg med det forskerne kaller «prematur tilbakevandring». Istedenfor å beite i havet i 3-4 måneder, kan sjøørreten velge å gå opp i elven tidligere.
For tidlig tilbakevandring vil kunne redusere veksten i så betydelig grad at tilpasning til et høyt luseinfeksjonstrykk over tid vil kunne endre livshistorien til sjøørretbestander.
– Sjøørreten går ut i sjøen for å vokse fort. Men hvis kostnaden eller risikoen for å gå ut i sjøen for stor, kan det være fordelaktig å bli i ferskvann og andelen som går ut i sjøen vil gå ned. Om den mister muligheten til å gå i havet vil den få redusert vekst og redusert fekunditet (evne til å få avkom red. anm.), i tillegg til en serie konsekvenser som er dårlig kartlagt, sier Karlsen.
Deprimerende og trist
Alv Arne Lyse, prosjektleder for villaks i NJFF, mener det er bra at HI har sett nøye på sjøørretens problemer med lakselus:
– Vi ser ingen forbedring. Ingen tiltak har gitt resultater for villfisken. Det er deprimerende og trist. Men det er slik vi har oppfattet situasjonen fra NJFFs side lenge.
– Rapporten viser at oppdrettere i produksjonsområder som får rødt lys annethvert år må legge om virksomheten sin. Det er klin umulig å drive forsvarlig oppdrett i
det omfanget og med åpne anlegg på denne måten, sier han.
Næringens lusebehandling har ført til enorm dødelighet også hos oppdrettslaksen.
– Akkurat nå er det veldig gode priser på laksen. Vi ønsker at næringen kan benytte dette vinduet til å legge over til mer miljømessig bærekraftig drift, med lukkede og delvis lukkede anlegg, sier Lyse.
